Kan ikke si annet enn at fy pokker så godt det var å komme hjem igjen i dag. Jeg har ikke hatt noe smerter etter operasjonen – men fikk med meg litt backup for å hjelpe meg med i natt, dersom jeg plutselig skulle få behov for noe sterkere enn paracet..

Har du ikke fått med deg hva som har foregått, kan du følge deler av dagen min gjennom først innlegget i mårres “Da var dagen endelig her“. Deretter hadde jeg litt “Tanker på veien” før jeg kom frem til sykehuset.. og deretter ei lita oppdatering da jeg var “Ferdiiiig”

Ei happy, kaffedrikkende Helene i silhuett på skjermbrettet, hihi 😉

Og nå er jeg da hjemme igjen. Hele prosjektet tok bare 8 timer fra jeg og guttungen starta å kjøre fra Harstad i mårres, til vi var hjemme igjen – inkludert et stopp på matbutikken så guttungen kunne gå inn og handle litt ekstra “trøstemat” til meg for de nærmeste dagene.. Og det er faktisk helt innafor..for i utgangspunktet hadde de beregna ca. 6 timer bare på sykehuset – all inclusive.. og kjøringa tar minimum 3 timer t/r..
Men jeg er nå engang en “sprettball” som spretter ut av både narkoser og innpåslitne sykehussenger fortere enn fy..for der tar jeg den positive, mentale biten min i bruk 100%. Det finnes ikke en sky på min himmel fra det sekundet jeg går inn dørene når jeg skal opereres – og er den superhappy´e  utgaven av meg selv, som kan få til og med en godt etablert grinebiter til å trekke på smilebåndet av “wohooo´inga” mi..og dermed heales jeg som regel kjappere enn de fleste. Så da legen kom for å sjekke om det var “liv i mæ” – var jeg allerede i full vigør og hadde fått i meg både kaffe og mat.
“Jøsses så våken DU er da” var det første ho braut ut av seg – og 3 minutter etterpå, var jeg “løslatt” og kunne dra hjem igjen..litt over 2 timer før de hadde planlagt, som æ sa.. WOHOOOO 😍

Men selvfølgelig kjenner jeg nå at jeg er temmelig sliten, ja.. men på en god måte. Så jeg har benkra meg på sofa og skal nå innta den “trøstematen” guttungen kjøpte for meg tidligere…

Yeppz..elsker sånne der micro-mat-bokser som oppfordrer til å ta frem spisepinnene..og sååå litt brus for en gangs skyld… Solo Super 🤩

Og så har jeg funnet frem til hele bøtteballetten av Star Wars-filmer på Disney+ som jeg nå skal kose-mose meg med..

Har ikke hode til å sitte å konsentrere meg om blogglesing akkurat nå, for all den energien gikk med til å blogge dette innlegget.. og det håper jeg dere forstår. Men jeg lover at jeg skal prøve å oppdatere meg på svaring, lesing og kommentering enten seinere i kveld eller i mårra..

Så tuddeluuu & TTFN 🥰

Yezzz…da var jeg ferdig med operasjonen.. Oh lykke 🤩

Er ennå på oppvåkningen..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

..men tenkte bare å gi dere et lite vink og hei & hallo for å fortelle at alt har gått bra så langt. Jeg måtte selvfølgelig vurderes, måles, merkes & stikkes litt først..

..men det tok ca 1,5 time fra jeg ble sendt i byssanlallesøvn, til jeg var trilla ut på oppvåkning..

Nå gjenstår det bare å få siste rest av narkosen ut av kroppen..få spist og drukket litt (kaffekaffekaffe🙈)

..og selvfølgelig kommet meg på do for å se at alt fungerer…så bærer det straka vegen hemmat😉

Ok folkens..YEZZ & JUHUUU.. da er dagen endelig her – og jeg og guttungen skal snart sette nesa mot Narvik sykehus, så jeg kan få den etterlengta korrigeringa av låret mitt som jeg har venta på i flere år.
Er vel unødvendig å si at jeg gleder meg sykt mye, da..hehe

Nå skulle jeg egentlig møte opp der klokke 8 i mårres..men så fikk jeg melding fra dem i går om at oppmøtetidspunktet var blitt flytta til 11. For så vidt greit, for da slapp jeg å slepe guttungen ut av sengklean klokka 5.30 på mårran.

Jeg har jo naturlig nok ikke fått lov til å spise etter klokka 24 i natt, så frokosten må jeg selvfølgelig skippe. MEN!! jeg kan drikke KAFFE frem til 2 timer før oppmøte – så nå sitter jeg her og super på min sårt tiltrengte kopp med mårrakaffe, og klar til å fylle ut skjemaet som skal tas med til timen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Forresten…se så kult det blei når sola bestemte seg for å titte inn og se hva jeg holdt på med..
Æ tar det som et godt tegn, æ 😉

Veit jo selvfølgelig ikke hvordan dagen kommer til å bli – men får jeg mulighet til det, kommer det selvfølgelig litt oppdatering underveis 😊

Ha en flottersfin onsdag, nå da.

Da er det sannelig søndag igjen – og enda ei uke er over..sånn bortimot i alle fall. Den er jo selvfølgelig ikke helt over før dagen i dag sier farvel. Som jeg nevnte i siste innlegget mitt i går, ble ikke dagen slik jeg hadde tenkt..og med unntak av naboen som stakk innom i 5 minutter for å få hjelp med noe, og ei tidvis hvileløs vandring mellom skuffer og skap på kjøkkenet, lå jeg faktisk flat ut på sofa hele dagen.
Hauverken kom og gikk..og jeg VEIT jo så inderlig vél hva den kommer av. Det er IKKE migrene, for det har jeg slitt med tidligere – med medisiner, mørklagte rom og hele pakka.. nei synderen her begynte å vise det stygge trynet sitt for ca.2 år sida – i den tida da jeg gradvis begynte å endre meg – på en ekstrem negativ måte.

De som har fulgt meg ei stund, husker nok ei helt anna Helene enn den “surkefetta” som til tider dukker opp her nå..
Jeg var mye mer positiv, og starta hver mårra med å bestemme meg for å ha en god dag og gjøre det beste ut av hva livet kasta etter meg – og hadde det faktisk bra.. jeg mediterte ofte, trente yoga nesten hver dag, og trente styrke minst 4 dager i uka.. jeg hadde et veldig greit kosthold, med fokus på mine elskede proteiner og andre, sunne ting i ukedagene, jeg fløy ut i naturen og på fjellet i allslags vær & vind, og tente vel minst like mange bål som min vakre bloggvenn Margrethe aka Utifriluft  ..jeg drakk alkohol kanskje 2 ganger i året.. unntatt når jeg var på lengre roadtrips, for da syns jeg det er ubeskrivelig koselig å ta seg et glass vin eller to når jeg har parkert for natta.. og – som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg – hadde jeg en attitude fra Helvete når det kom til å ha trua på meg sjøl om at jeg kan klare alt jeg setter meg fore..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva har skjedd?? Eller rettere sagt – HVA I HELVETE ER DET JEG HAR GJORT MED MEG SJØL??
For uansett hva som har skjedd eller ikke skjedd rundt meg – så er det faktisk jeg sjøl som har tillatt at endringene har kommet..og nei – ikke alle endringer er av det gode..

I dag er vel det eneste som er nogen lunde tilbake til normalen, det å fly på fjellet i de 3 fine årstidene..men å tenne bål? Nei nå drar jeg heller frem primusen i 4 av 5 tilfeller. Og så er det med drikkinga nullstilt.. En del av dere husker nok den bortimot 3 måneder lange kveldsfylla jeg var på etter at jeg ble kicka ut av samboerforholdet og dro ned til søstersen? Vel – det var 3 måneder med drikking hver jækla kveld – men så var det nok..
Men alt det andre? Attituden? Vel, den har begynt å ta seg opp, etter at brorsan – uten å være klar over det – fillerista meg mentalt.. HELDIGVIS!!! Treninga?..jeg starta med godt mot da jeg meldte meg inn på treningssenteret igjen – men nå er det atter en gang snart 3 uker siden sist jeg var der. Joda – jeg har vært på roadtrip i 9 av de dagene, men likevel.. Meditasjon og yoga er det knapt nok snakk om én gang i måneden.. Og kostholdet?? Hahahahaaa si bærre æ.. jeg er dessverre så usunn nå, at jeg nesten må slå opp i ei ordbok for å vite betydninga av sunnhet. Mye av akkurat det, kommer dessverre av økonomien.. for det er nå dessverre en gang sånn, at det er mye billigere å leve usunt. Jeg har regnet meg frem til hva som blir billigst å kjøpe, for å tøye matlageret lengst mulig – og det resulterer jo selvfølgelig i at jeg har et ekstremt ensidig kosthold i tillegg.. Nå får jeg jo spedd på en del, siden jeg er så heldig å få arvamat fra venner rundt meg.. Ikke misforstå nå, for jeg er SÅ takknemlig for all hjelp jeg får, men det er jo ikke bestandig de sunneste tingene i verden som blir arva bort. Og siden jeg reagerer på ekstremt mye mat – som de fleste frukter og grønnsaker, blir det lite av den sorten også.
Nå trør jeg jo B12-sprøyta i låret med jevne mellomrom, og spiser to multivitaminer hver dag på grunn av den GB jeg hadde..men jeg er ikke så sabla dum at jeg ikke skjønner at et dalende energinivå ikke blir bedre av kostholdet og livsstilen min, akkurat..

Så hva nå?
Hva må til, for at jeg skal finne tilbake til meg selv?
Altså – jeg har jo egentlig funnet meg, da..for jeg ser disse tingene nå…og jeg ser at jeg kan ikke legge skylda på noe eller noen som helst for at jeg har valgt å respondere negativt på det som har kommet i min vei.

Så – for å hoppe tilbake til begynnelsen av innlegget.. jeg VEIT hva haupina kommer av. Jeg er faktisk totalt skyldig i å ha sluppet den inn i livet mitt. Og nå er det min jobb å gjøre de endringene som må til for å bli helt kvitt den.
Jeg veit jo hva som må til – men ANER faktisk ikke hvor jeg skal starte..

Vel – det var litt mårratanker fra meg.. håper dere alle sammen får en flottersfin søndag.

Nå skal jeg lese litt blogg, mens jeg setter til livs et par bøtter med kaffe til 😉

Juppziyeppz & god mårra, godtfolk..skal innrømme at jeg er temmelig tverr i tryne her jeg sitter med rykende fersk mårrakaffe som skal prøve å riste litt liv i meg.. Den rolige kvelden i går ble FOR rolig – så jeg sovna på sofa med boka i nævven..og våkna til liv en eller gang seinkveldes, så jeg fikk slått av lysene og slept bakenden min til sengs..og sovna jaggu som en stein igjen – og sov til ca.6.30 i mårres. Så EGENTLIG burde jeg vært uthvilt – men nå er jeg i en sånn dærre halvt komalignende tilstand som man av og til befinner seg i når man har sovet for lenge, hehe..

Men i alle fall.. mens jeg jobber med ei oppvåkning her, tenkte jeg å ta en ny runde med spørsmål & svar.. er jo ei stund sia sist..og disse har jeg stjålet med tillatelse hos Veralynn. Du finner hennes svar ved å trykke på den blå linken.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Spørsmål 1: Har du et hett temperament?

Svar: ..ooooh jah… men med årene har jeg lært meg til å ha temmelig kontroll på “margesinnet” som mamsen kalte det..

Spørsmål 2: Du får et håndskrevet gratulasjonskort. Sparer du på det, eller kaster du det etter en stund?

Svar: Kommer helt an på hvem det er fra.. og om det står noe mer enn bare “Grattis” liksom..

Spørsmål 3: Har du noen gang tatt en bilde av en kjendis, og bedt frisørdamen om samme frisyre?

Svar: Nope.. men nå har jeg vært hos frisør kun 4 ganger i hele mitt liv, sååeeeeh..

Spørsmål 4: Foretrekker du en kvinnelig eller mannlig gynekolog?

Svar: Trur nok jeg foretrekker kvinnelig..

Spørsmål 5: Hvem av disse ordene: fyllesjuk, regninger eller støvsuging skulle du helst aldri høre om mer?

Svar: Hadde det å aldri høre om det igjen, betydd at det sluttet å eksistere.. så regninger!!
For jeg & støvsugeren har et veldig godt forhold..jeg sliter ikke ut han – og han sliter ikke ut meg, for å si det sånn, hehe.. Og fyllesjuka har jeg aldri vært særlig plaga med..har jeg vel kanskje vært “totalt ødelagt” ei håndfull ganger – og jeg har drukket mine liter opp gjennom årene 😉

Yeppz..da lærte dåkker nåkka nytt om mæ i dag oxo..

Jeg hadde litt problemer med å starte på detta innlegget..fordi jeg føler at med all dritten som foregår i verden..fra det faktum at vi er på tur til å miste vår identitet som nasjon, til pandemi og nå krig – så vil kanskje dette innlegget bli veldig latterlig å lese for mange. Men så er det nå en gang sånn, at i dag trur jeg at jeg nådde bunnen for det å hele tiden legge lokk på alt jeg sjøl er – og føler innvendig. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke syns det som skjer er jævlig..men jeg kjenner at jeg klarer ikke å forholde meg til det mer. Beklager.. Men hvordan skal jeg klare å fortsette å ta kamper for alt som er riv, ruskende galt i verden – når jeg befinner jeg meg i ei hengemyr som jeg bare synker dypere ned i hver gang jeg tar en kamp for andre enn meg selv?

Akkurat nå er jeg…jeg veit ikke helt – i en komalignende tilstand..??

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For i går “rakna” det på en “sær” måte. Hele greia ble utløst av brorsan – og før jeg forteller videre, så må jeg bare opplyse om at jeg er SÅ TAKKNEMLIG for de ordan han sa, for sjøl om jeg fikk en syk reaksjon av det, så betyr det at det er i alle fall ETT menneske som har SETT mæ..

Det hele starta med at han lurte på om jeg hadde gått over alt av smørenipler under bilen (orker ikke forklare nå hva det er), hvorpå jeg selvfølgelig sa nei.. For som jeg forklarte han, så er jeg faktisk ikke så intelligent at jeg klarer å finne de aleine..og når jeg ikke har noen sammen med meg til å hjelpe meg, får det heller bare være. Vel..vi hadde litt skravvel att og frem angående akkurat det – hvorpå brorsan fortalte meg (ikke ordrett dette, men det er betydninga som er viktig) at det er faktisk ingen ting i veien med forståelsen min..kunnskapen eller evnene..men at jeg kom temmelig ødelagt ut av de 9 månedene med den forrige samboeren min..

Jeg kjente at jeg ble totalt nummen i heile kroppen…og faktisk en smule småkvalm, fordi innerst inne visste jeg at han hadde rett..men jeg skudde sannheta vekk der og da, for å fokusere på å klargjøre bilen som jeg skreiv om i det siste innlegg mitt i går..

Men så, da jeg kom meg hjem – gikk jeg totalt i staver…Jeg fikk ei helsikes haupina, og med unntak av noen våkne øyeblikk her og der, for bl.a å skrive det før nevnte innlegget, så sov jeg i hele går…og natt..og sleit meg ut av senga rundt 8 i mårres.. Haupina har letta…men vissheta står nå klinkende klart for meg.. Jeg er i en vanvittig depresjon – og har egentlig vært det i flere år. Og det jeg også ser nå, er at det er ingen ting igjen av den Helene jeg var for litt over 3 år siden.. Ho, med en attitude fra Helvette, som ikke så problemer i egentlig noe som helst..er nå dessverre redusert til ei som føler at ho ikke klarer noen ting.. Jeg veit at det ikke virker sånn, fordi jeg er jevnt over en happy person, med mye hopp & sprett og wohoooo.. og jeg er supertakknemlig for å ha tak over hodet og snille folk rundt meg.. Men sannheta er at jo mer lykkelig og glad jeg er – utad – jo mer gråter jeg innvendig. Og det er sååå jævlig tungt! Å stå sprudlende og glad og snakke om positive ting og ikke minst fremtidsplaner – når det innvendig er ei svart, ekkel kvern som bare knuser ordene etter hvert som jeg uttaler de.. Fordi jeg trur ikke på det jeg sjøl sier…trur ikke at det er sant..at det lar seg realisere..og det er nesten ikke en eneste ting i livet mitt pr i dag, som er slik jeg egentlig ønsker det…jeg tar bare til takke med…..

Og midt oppi alt dette, prøver jeg å høre på alle forståsegpåere som vil meg vél..og blir dobbelt trist og lei meg, fordi ordene deres ikke hjelper. Har DU noen gang vært deprimert? …skikkelig deprimert, der du ikke ser et eneste av de poengene alle andre ser ut til å forstå? Har du det, da veit du hva jeg snakker om, og da veit du også at det er like mange løsninger som det er “problem”.. altså det som fungerer for én, kan være riv, ruskende galt for en annen..

Jeg er sikker på at om jeg leser noen av de gamle blogginnleggene mine, fra 4 – 5 år tilbake, vil jeg bli sjokkert. Visst sleit jeg med ting da også, men da var jeg aldri i tvil om at jeg kom til å lande på begge beina – uansett hva jeg gjorde… Jeg har mista meg…og hvordan i alle dager finner jeg meg igjen?

Det eneste jeg veit nå, er at jeg skal dra på denne roadtrip’en med kompisen min etter helga. Jeg skal være ærlig med han om det som skjer med meg nå, så om vi blir borte to dager eller 2 uker, gjenstår å se.

Og hva med når jeg kommer hjem? Aner ikke…men noen grep må tas.. Dette ble veldig kjapt og “sammentrykt” i forklaringene, men jeg følte at jeg bare MÅTTE starte en plass. Og det er nok definitivt ikke det siste du leser om dette på bloggen… For jeg kjenner litt på det at dersom jeg tvinger meg selv til å være ærlig om ting her..få det ut i det åpne – blir det straks vanskelige for meg selv å skyve problemene i bakgrunnen igjen, og glemme de enda en gang.. Så velger du heilt om du vil være med på ferden eller ikke..

Beklageligvis er jeg kommet litt på etterskudd med både det ene og det andre fra i går.. Derfor tenker jeg at jeg jobber meg bakover inn i gårsdagen – og starter med den siste begivenheta først..

Yeppz..sånn så jeg ut, kl. 22:22 den 22/2-2022…og jeg veit at det var 20 sekunder inn i det magiske minuttøyeblikket 😉

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

..og så kommer den første begivenheta..eeh..om ikke sist, så i alle fall etterpå når koffeinet har kicka skikkelig inn 😉

I dag var jeg lysten på litt mer quiz til mårrakaffen…og jeg har “stjælt” mine hos Heidisverden. Du ser hennes svar ved å trykke på linken.

Spørsmål 1: Hvilken måned skulle du helst slettet fra almanakken?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Svar: Hmmm..sletta? Nææh… men februar betyr ingenting for meg – så hadde jeg kunna flytta den, og skvisa den inn mellom september og oktober, fått den til å forlenge høsten, hadde det vært fint.. Sept-ruar?

Spørsmål 2: Har du noen gang tatt bort noen som var din “venn” på Facebook?

Svar: Åh jah..både folk som jeg aldri har møtt, og folk jeg har kjent en mannsalder, men som kun suger energien ut av meg. Har til og med blokkert noen av de..

Spørsmål 3: Hvem var din første bestevenn?

Svar: Sissel Johnsen ❤️ Vi vokste opp sammen – på den sida av øya jeg bodde da..og var så nære, at vi til og med måtte ha likedanne kjoler. Skikkelig Tuppen & Lillemor. Dessverre mista vi kontakten når vi flytta for ørtende gang. (Kanskje jeg en gang skal fortelle dere litt om barndommen min..??.. 🤔)

Spørsmål 4: Sier du i fra eller lar du være om noen sniker foran deg i matbutikken?

Svar: Kommer helt an på.. Blir det gjort på en “pen og pyntelig” måte – værsågod.. Jeg har det som regel aldri travelt. Men dærsken dryle om det er noen som brøyter seg vei og du tydelig kan se at de tror de “eier verden”… Jeg kan ha ei temmelig skarp tunge når det trengs..

Spørsmål 5: Du får invitere to personer, døde eller levende på middag. Hvem inviterer du?

Svar: Bestemødrene til guttungen. Alle besteforeldrene hans er borte, og bevares, visst hadde vært kult å få en siste middag sammen med alle fire..men siden jeg kan velge kun 2, får det bli mormor & farmor. To vidt forskjellige, men likevel så utrulig like og tøffe damer. ❤️

Okidoki – goood mårra og god tirsdag folkens..
I dag var jeg i mårrakaffe-Quiz-humør igjen..

..og heiv meg over disse som jeg har “stjælt” fra Heidisverden ..og hennes svar kan du se HER

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Spørsmål 1: Hva er vanskelig å slutte å spise, når du vel har begynt?

Svar: Boller…og tørrkjeks som Digestive, Mariekjeks og Ritz.. og is..og .. Farsken.. æ trur æ har et fråtse-problem, hehe.. 😂

Spørsmål 2: Har det noensinne hent at du har kjøpt en julegave i november?

Svar: Åh jada – hvert år, tror jeg..

Spørsmål 3: Sover du videre om du våkner å ser en edderkopp i taket?

Svar: …njaaah..vel.. ææh. NEI!! Da står jeg opp og lemper den ut..ikke mitt problem om det da er vinter og han fryser i hjæl..

Spørsmål 4: Har du noen gang kjørt eller vært passasjer i en bil i over 200km/t?

Svar: Nei.. men tett på..og jeg var passasjer da..

Spørsmål 5: Har du noen gang ringt politiet?

Svar: Jada – et par, tre ganger..men kun for å rådføre meg om ting – som de likevel ikke kunne (ville) hjelpe meg med..

Juppsiyepzz.. da er i alle fall jeg klar for å starte den nye dagen – bare jeg er ferdig med mårrakaffen, altså.. 😉

Er du klar for ei ny dag?

..eller NOT!!! Haha..

Sånn her ser nemlig jeg ut når jeg surrer rundt for meg sjøl – uten å ha en “pellemainnskjit” å bedrive dagen med..
Looking gooooood?? Yes?? No?? 😂

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jaja..det er vel egentlig like greit at jeg bor aleina, haha 🤣