Juppziyeppz, da er jeg kommet til siste dagen i medblogger Frodith sin fargeutfordring.. nemlig å posere med klær i forskjellige farger hver dag.
Dagens farge er LILLA og sjøl om det er en farge jeg liker veldig godt, ble det på mange måter den vanskeligste dagen av alle i hele utfordringa. Det var nemlig så sabla varmt da jeg skulle ta bildene at jeg stressa meg igjennom hele fotoshooten for å kunne vrenge av meg klærne igjen. Jeg måtte atter en gang låne klær av ei venninne, og siden hun er noen størrelser over meg måtte jeg prøve å være litt kreativ. Så jeg slo likegodt knute på både skjørt og overdel.
Så var det å prøve seg på en liten catwalk ned trappa.. med lag-på-lag med skjørt.
Skal ikke påstå at det ble de beste resultatene akkurat, men tenker at jeg bør i alle fall få for forsøket..eller?
Og siden Frodith SA at detta ikke er en skjønnhetskonkurranse der man må ta seg godt ut, flesker jeg til med et bilde fullt arrete vinterlår….kan sverge på at det er lilla skjær i de også, haha.
WOHOOO, æ overlevde utfordringa.
Har jo hatt det temmelig gøy underveis, og vil du se innlegg fra de andre dagene er det bare å trykke på fargene under.
Et lite heads up..detta er et tungt fordøyelig mårrainnlegg.
De fleste av dere fikk kanskje med dere at jeg for ei tid tilbake tok meg en time out fra alt av SoMe.
De av dere som følger meg på TikTok veit grunnen, da jeg har vært åpen om det der. Den skriftlige versjonen kommer nå, men vil du se og høre den videoen ligger den HER.
Altså..nå tenkte jeg da at jeg skulle prøve å være åpen og bunn ærlig her inne også – men det er vanskelig. Både fordi det skrevne ord kan misforstås så grønnjævlig.. men også fordi det er rett og slett trist, og jeg opplever en følelse av vacuum i sjela mi hver gang jeg prøver å tenke for mye på det. Jeg har nemlig IKKE funnet noen løsning på problemet mitt, men jobber veldig VELDIG hardt med det. Og jeg ber dere alle om å IKKE kom med masse gode råd nå – jeg har garantert hørt de alle sammen..og tenkt de tankene selv en million ganger. Jeg veit at jeg er ikke aleine om detta, og tenker at absolutt alle som sliter med det samme veit at gode råd hjelper ikke. Dette MÅ vi finne ut av, hver på vår måte fordi vi alle er forskjellige og trenger forskjellige ting.
Så altså..
Hele greia starta da jeg og brorsan tok den turen nedover Lofoten for noen uker siden. Vi skravla litt om dette med å farte rundt og oppleve ting på egenhånd – og han kommentere at det var tydeligvis greit for meg, fordi jeg trives så godt i eget selskap. Helt seriøst så kjente jeg kvalmen slo kolbøtte i magen min, for veldig ofte hater jeg å være i kun mitt eget selskap. Vi prata om de tingene da, brorsan og jeg..og jeg veit at det er sånn jeg fremstår. Jeg veit jeg sier at jeg stortrives når folk spør, for noe sier meg at folk vil helst ikke høre den andre versjonen. Den versjonen som ikke er så rosenrød. Men JA!!! Visst trives jeg veldig ofte med bare meg selv, spesielt når jeg kan kjøre og kjøre og kjøre. Særlig de første årene etter skilsmissen var det fantastisk å være aleine og kunne bestemme over seg selv. Og etter hvert som det kom nye menn innenfor “komfortsonen” min, innså jeg at hver eneste en av de var kun ute etter å bruke meg, sjefe over meg eller prøve å “temme” meg. Eller alt på en gang. Og når de ikke klarte noen av delene, var det både ukvemsord og utroskap inne i bildet. Er det å vente at jeg oppleves “mannevond” når jeg gang på gang får bekrefta at jeg ikke er god nok som jeg er? Og venninner? Vel, det er nok av de som har sagt opp vennskapet med meg uten engang å være tøff nok til å fortelle hva jeg har gjort galt, annet enn å være meg – den Helene de i utgangspunktet ble kjent med og roste opp i skyene fordi jeg var ekte og ÆRLIG. Hah!! Det viser seg at de aller fleste folk takler ikke ærlig. Men til tross for at jeg stadig blir mer og mer skremt og skeptisk til både tanken på en ny livsledsager og å treffe nye mennesker, har jeg med årene blitt stadig mer og mer ensom. For å komme tilbake til hvor vidt jeg trives å dra land og strand rundt aleine, så MÅ jeg. Jeg hater store deler av tida å være aleine, men skal jeg unngå å gå totalt i kjelleren og bli deprimert MÅ jeg ut og se og oppleve ting. Og jeg tenker at kanskje introvert ikke er rette ordet for å beskrive meg likevel.. men heller livredd..
Så ja, jeg veit at jeg har bare meg sjøl å takke for at de aller fleste trur at jeg elsker å være aleine – og singel, og har mer enn en gang fått høre at jeg er for kresen.. ingen er liksom gode nok for meg. I helvete heller, det har som sagt ingenting med det å gjøre.. men hvordan skal jeg som klare å treffe nye mennesker når jeg er så brent og skeptisk fra den ene negative relasjonen etter den andre som jeg har hatt, at alle instinkter sier LØP FOR FAEN?
Det over her var altså starten… det som til slutt utløste det som gjorde at jeg valgte å ta en timeout fra alt og alle, for å prøve å få klarna tankene. Jeg våkna nemlig opp en mårra og innså noe som er utrulig trist. Min eneste misjon med hver ny dag, er å komme meg gjennom den så jeg kan sove, og at jeg ønsker bare at det skal gå så mange år at det er naturlig for meg å ikke være her lenger.
Det er pokker så vondt når jeg prøver å innse den fulle betydninga av det, for sannheta er at pr i dag har jeg absolutt ingen ting som jeg virkelig føler er grunn nok til å fortsette. Og det som er ekstra vondt er at jeg innså at sånn har jeg egentlig hatt det i flere år nå. Joooooda, visst har jeg det supertrivelig enkelt dager, og koser meg ofte når jeg er ute i naturen.. det er bare det at jeg må tvinge meg ut gjennom døra. Tvinge meg på besøk, tvinge meg på cafe, tvinge meg på trening, tvinge meg på fjellet eller i fjæra..for gleden er ikke der i forkant. Jeg savner SÅ å bo på veien, men det som er superskummelt nå er at på grunn av økonomiske årsaker og en bil som stadig trenger mer og mer oppgradering sånn at jeg ikke får tatt de lange turene, har jeg faktisk begynt å måtte tvinge meg sjøl til å kjøre også. Heldigvis kommer gleden til en viss grad bare jeg kommer meg over dørstokkmila og får gjort disse tingene, men i ærlihetas navn blir det tyngre og tyngre for hver dag, og jeg er drittlei av å kjempe en kamp jeg veit jeg ikke kan vinne. Så ja.. jeg ønsker bare å få sove så dagene kan hute seg å gå. Depresjon?? Selvfølgelig.. men terapi har jeg gått i flere ganger og aldri mer, så vis meg den respekten og ikke foreslå det.
Yeppz, da veit dere grunnen for timeout’en..og eneste grunnen for at jeg nå er tilbake for fullt, er fordi jeg må ha et eller annet å henge fingrene i så jeg ikke ender opp med å bare sitte på rævva å overspise og glo på serier.
Ha en riktig flottersfin dag da alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER (og har ingenting med detta innlegget å gjøre)
Som jeg nevnte i innlegget mitt i mårres, er det godt vær igjen her i nord. Og når det er godt vær, begynner fjellet å lokke…og når fjellet kaller, prøver jeg virkelig å høre etter. Derfor pakka jeg sekken og satte kursen mot nabokommunen og Toskevassfjellet.
Jeg har vært oppe der mange ganger før, og til og med skrevet om i alle fall en av turene tidligere. Har du lyst, kan du lese om akkurat den turen HER.
I alle fall, turen til Toskevassfjellet starter langs en grusvei, og sånn ca 1,5 kilometer oppover den skal man ta av til høyre og inn på en skogssti. Traff på noen..eeeh…skogens voktere akkurat da jeg starta på stien.
Siden toppen er med på 10-på-topp i år, er det godt merka hele veien.
Det var vaaaarmt, hehe.
Løypa går gjennom variert og til tider ganske lettgått terreng.
Yeppz, ligger fremdeles snø temmelig langt nede på nordvendte plasser.
Etter hvert begynte jeg å nærme meg toppen, og da tok jeg en bitteliten avstikker for å knipse et bilde. Herifa kan jeg nemlig se huset til brorsan helt til venstre.
Og etter hvert er det god utsikt mot det store Ramskardvatnet. For de som husker innlegget mitt “Et døgn i Haillbua“for noen år siden, så ligger da gammen jeg sov i ved det vatnet. Men da gikk jeg opp et helt annet sted og kom til gammen fra andre sida av vatnet.
Nesten på toppen – og her ligger et koselig, bittelite navnløst vann.
Vel oppe kjente jeg på skrotten at det var på tide å få i seg litt næring..og peanøttsmør & jordbærsyltetøy er sykt digg. Og selvfølgelig kaffe.
God og mett og ekstremt fornøyd, var det på tide å forevige utsikten igjen – til ære for dere.
Det var en fantastisk dag der oppe på fjellet. Jeg hadde null lyst til å dra hjem igjen, og trur jeg satt der opp og bare kosa meg i alle fall i 3 timer før jeg tusla meg ned igjen og satte nesen hjemover. Men først stakk jeg innom brorsan og bomma meg en skvett nykokt kaffe.. sånn for å hale ut tida, hehe.
Vil du se videoer fra turen, ligger det et par stykker ute på TikTok. De ser du HER og HER.
Vanligvis når jeg er nyvåkna har jeg kun øyne for mårrakaffen min.. men i dag var jeg så fokusert på å ferdig nest siste innlegget i medblogger Frodith sin fargeutfordring, at jeg så RØDT i stedet, hehe.
For å få en myk start på dagens catwalk prøvde jeg å dra fokuset mot ei veske med garn som er temmelig rød.
God mårra, god mandag og god, ny uka alle sammen. Min dag starta med et ganske så frivillig stress for å få knipsa bilder til dagens fargeutfordring. Deretter var det å bøtte innpå en kopp med kaffe så jeg ble nogen lunde presentabel til mårrabubbelet mitt, hehe. Snakk om stresstart på uka, ja.
Som dere ser har jeg noe rødt på meg..det er fra dagens “catwalk”. Men jeg må sortere bildene først, så resultatet får dere seinere i dag. Dessuten – til de som venter på Mandagsdiktet, så legger jeg det på is ei stund fremover. Alt som kommer ned på papiret nå er såpass mørkt at det er kun for egenterapi.
Hva dagen i dag bringer, skal bli spennende å se. Har ingen planer… dermed unngår jeg å skuffe meg sjøl om jeg ikke kommer i mål. Det er blitt godt vær igjen her nord, så jeg håper jeg får til å utnytte det på et eller annet vis.
Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ CU L8R
Rabarbra!! Bare ordet i seg selv bringer frem gode barndomsminner fra solfylte sommerdager. Husker jeg elska å sitte sammenkrølla ute i hagen og kjenne gresse kile på bare legger og gnafse på den sure veksten, som man gjerne dyppa i en kopp med sukker før man spiste den. Men jeg er blant de som liker sure ting, fra syregress til sitron, og spiser rabarbraen slik den er naturlig også. Bare plukke med seg seg en stilk, skrelle og spise.
I utgangspunktet har jeg fri tilgang til rabarbra fordi det er i hagen til huset etter mora mi. Men jeg glemte rett og slett å sjekke “beholdninga” da jeg og brorsan var der borte for å fikse taket for ei tid tilbake (har jeg skrevet om det??) Så i år har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før – jeg kjøpte rabarbra på butikken. Det var kun en stilk, men likevel..
Jeg hadde nemlig så sinnsykt lyst på rabarbrasuppe, og de 8 kronene jeg betalte for den stilken var verdt det fordi jeg fikk faktisk en hel liter suppe av den. Det geniale er at den suppa holder seg jo lenge-lenge i kjøleskapet, og i dag tok jeg siste rest til dessert (fantastisk god kald), sammen med litt vannmelon. Oppdaga nemlig før helga at de solgte brett med 4-5 ferdig kappa biter til en 10-15 kroner på butikken. Genialt for oss som er aleine og/eller ikke klarer å spise opp store mengder. Yeppz, rett og slett nydelig godt detta.
Blått er en farge jeg faktisk har litt klær i sjøl, så til dagens posering i medblogger Frodith sin fargeutfordring trengte jeg ikke gå på lån. Jeg endte opp med en favorittkjole jeg arva for noen år siden, og tenkte blått tema med himmel og hav som bakgrunn måtte bli bra. Men djiiisezzz – det er sabla vanskelig å få tatt gode selfies når det er en snik-vind som har lyst til å velte tripod’en, altså..
Akk ja og skitt au..her er dagens “catwalk” med bittelitt blått.
I utgangspunktet er jeg en person som liker helg.. sånn “kose-seg-i-nyvaska-hus-og-kjøpe-litt-ekstra-god-mat” person. Når guttungen var liten brukte jeg vanligvis å bake noe til helga..skuffekake, boller e.l. Og på søndager var det (nesten) bestandig dessert.
Etter at jeg blei aleine har det gått gradvis nedover og regelrett straka vegen åt Helvete med veldig mye i livet mitt, og mat har i lange perioder om gangen vært et nødvendig onde. Blant anna har jeg levd på knekkebrød med kaviar og egg hver morgen i mange, mange år. Både fordi jeg syns det er sabla godt, men også fordi det er billig – og veldig enkelt fordi jeg bestandig kokte opp egg for maaange dager om gangen. Jeg har bare rett og slett mista lysta til å gidde og gjøre så mye ut av noe som helst, og særlig når det gjelder mat.
Men i alt kaoset som foregår i kropp og sjel hos Yours Truly for tida, har jeg bestemte meg meg for at endringer må til på mange områder. Jeg har jo enda ikke skrevet noe her inne om hvorfor jeg tok den timeout’en, men det kommer… og i kjølvannet av den vil jeg gjøre et siste forsøk på å stable meg sjøl på beina igjen. Så de siste ukene har jeg i ukedagene bytta ut det vanlige knekkebrødet med havregrøt m/proteinpulver. På lørdager varierer det litt, og på søndager tar jeg nå virkelig av. Jeg fikk nemlig noen rundstykker da jeg arva all den maten etter nevøen min (for de som husker det), så nå er søndagsfrokosten nystekte rundstykker med godt pålegg..og så prøver jeg å dekke på litt eksta koselig.
Heisann i kveldinga folkens. Akkurat nå sitter jeg å sløver i godstolen og glor litt på en serie. Dagen har vært god, og det er bare et par timer siden jeg kom hjem. Jeg fant nemlig ut i mårres at jeg skulle høre med bl.a brorsan om vi skulle ta en liten spleisetur over grensa og til Abisko for å shoppe litt mat. Han var helt med på notene, så da var det bare å komme seg ut av daffedressen og inn i mer normale klær og suse bortover til han. Jeg spurte fredagsdate-venninna og gubben hennes også om de ville være med, men de meldte pass.. så litt over klokka 10 i mårres var jeg og brorsan på veien..denne gangen i hans bil.
Det er selvfølgelig ikke så innmari mye å si om turen da, anna enn at det var veldig koselig. Været var absolutt ikke det beste, og det regna store deler av tida. Men vi kom oss da til Abisko og fikk shoppa litt. Jeg endte opp med det dere ser her.. hovedsakelig kyllingfilet, proteindrikker og proteinpuddinger.
Og seee… jeg fant favoritt-isen min der. Oh lykke si bærre æ.
Som sagt så er det ikke mye å fortelle. Dagen gikk med til kjøring. Det vil si på tur til Abisko hadde vi et lite stopp for å strekke på beina, og da traska jeg meg en liten tur for å ta bilde av Vássejávri/Vassijaure.
Og på returen stoppa vi på Riksgrensen også, så brorsan fikk kjøpt seg bl.a kjøttboller og jeg litt mer proteindrikker samt falukorv.
Så sånn har min dag vært. Og nå sitter jeg da her og sløver. Kjenner at jeg som vanlig har vært våken i noe som kjennes ut som en zillion timer, så det er vel ikke lenge før ho gamla må legge inn årene for kvelden igjen, hehe.
Så ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ og natti-natt etter hvert.
Jeg har aldri hatt noe godt forhold til fargen oransje, da jeg syns den får huden min til å se gulaktig ut. Men i dag var det nettopp den fargen som sto på lista til medblogger Frodith og fargeutfordringa hennes om å posere med en ny farge hver dag.
Det eneste oransje jeg har sjøl er signalflagget som fulgte med Jervenduken min, samt et par solbriller.
