God mårra og god torsdag folkens. I dag er en sånn dag der jeg våkna tidlig nok til å vekke fuglene.. eller i alle fall nesten. JEG ble vekket av en bjellesau med følge, og regner med at de klarte å vekke fuglene også. Meeeen, fårikålen var ute av synet før jeg fikk dratt frem kamera, så da var det egentlig ikke stort annet å gjøre enn å få unna mårrarutinene, hyre på seg og gå ut for å nyte mårrakaffen i 4 grader og (faktisk) opphold.
Etter en solid runde med mårrakaffe tok jeg min første runde inn på SoMe, og det første som møtte meg da jeg åpna TikTok, var en video fra en munk jeg følger. Dagens ord fra han gikk virkelig rett hjem. Dette er ikke ordrett sagt, men budskapet hans var at det er veldig, VELDIG viktig å rose seg selv. Gi seg selv et klapp på skulderen og kreditt for det man faktisk har klart å gjennomføre, i stedet for å bare tenke på det man ikke har fått til eller oppnådd..
Selv om man veit disse tingene, er det så utrulig lett å glemme det, og heller snakke seg selv ned. Så det var gode ord å ta med seg inn i dagen, og de går hånd i hånd med det forsettet jeg har satt for meg selv: å prøve så godt jeg kan å holde fokus på de positive hendelsene fra både fortid og nåtid, i stedet for å la sinnet mitt formørkes av minner om alle de negative opplevelsene.
Så hvordan er det med deg, da? Om du er helt ærlig med deg selv, er du da flink til å gi deg selv ros..skryte litt av deg selv til deg selv når du har gjennomført noe? Det trenger ikke være noe overdådig eller banebrytende.. men bare rett og slett noe så enkelt som at du gadd å tømme oppvaskmaskinen når energinivået tilsa at det orker du egentlig ikke.. eller at du faktisk henta energi nok til å komme deg opp av senga og starte dagen på ny frisk – selv om kropp og sjel føles så sliten at du aller helst vil holde deg under dyna hele dagen. Hurra for deg da, sier bare jeg!
Ha en riktig flottersfin og nydelig dag alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER
Siden været har vært BLÆH! i dag også, bestemte jeg meg for å få gjort unna litt ting & tang i heimen. Så etter hårfarginga i formiddag, har det blitt både klesvask og rydding av soverommet (les: klesskapet). Og så har jeg laga meg litt varmt å spise, pluss litt ekstra godt til ettermiddagskaffen.
Dagens middag ble en enkel taco”risotto”, bestående av kyllingkjøttdeig m/tacokrydder, amerikansk grønnsaksblanding og ris.. og ekstra krydret med chilisalt. Yeppz, sånn gjøres det når man ikke har de ingrediensene som opprinnelig skal være..da blir det en fattigmannsrisotto.
Etter litt seriøs avslapning da middagen var fortært, ble jeg fysen på noe godt til ettermiddagskaffen. Nå hadde det seg sånn at jeg stekte vafler borte hos brorsan i går etter at vi var ferdig med bilen, og fikk med meg noen da jeg dro hjem. Så dagens kaffekos ble vaffel med krem laget av vaniljeyoghurt, mosa banan og proteinpulver m/ jordbærsmak..samt hele blåbær. Nydelig!
Det ligger forresten en ny video ute på TikTok, den ser du HER.
Jeg har sagt det før, men gjentar meg gladelig en zillion ganger til.. jeg er SÅ utrulig takknemlig for alle de flotte menneskene som passerer gjennom livet mitt. Noen er kun nettvenner som jeg aldri rekker å møte, mens andre dukker opp i livet mitt og blir i kortere eller lengre perioder. Noen faktisk livet ut (håper jeg).
I alle fall, for et par dager siden fikk jeg melding fra ei jeg ikke har hatt i livet mitt før, som lurte på om jeg kunne tenke meg denne her..
SELVFØLGELIG kunne jeg det. Det passa perfekt at hun spurte, for det er temmelig lenge siden jeg fikk farga håret sist. Hun er Harstadværing, så vi avtalte at jeg skulle hente den hos henne på jobb i går..noe jeg også gjorde før jeg dro bortover til brorsan for å skrue bil.
Er sååå utrulig takknemlig for den fargen, altså. Og nå har jeg brukt formiddagen til litt dill-dalling og egenpleie.. og etter en runde med å se ut som man kunne skremme vannet av han Tykje..(glad husverten ikkje ville mæ nåkka akkurat da, hehe)
..ble de ufine, grå på toppen seende så mye bedre ut.
Ellers bruker jeg dagen bl.a til å få vaska litt klær. Været er ikke blitt imponerende bedre enn i mårres akkurat, så det er kanskje like greit å holde seg hjemme og få gjort unna litt ting & tang her.
Dagen i dag har starta SÅ utrulig bra, og jeg føler meg glad og lykkelig. Hvis man bare tenker seg om, finnes det faktisk lykke over alt – man må bare gni søvnen ut av auan, pusse brillene og gi førstehjelp til hjernen..som i mitt tilfelle er koffein, hehe.
Å våkne etter søvn.. det betyr nemlig at jeg har enda en mulighet til å fortelle noen jeg bryr meg om, at jeg er glad i de.
Å være så frisk at jeg kan se, snakke, le, stå, gå, danse..
Å ha mat og varme
Å ha familie og venner
Å tørre å stå opp for meg selv
Å kunne gå på tur i skog og mark, på fjell og i fjæra
Å se at tross kalde dager er sommeren her
Å vite at nysnøen som kom i natt, holdt seg i fjellet.
Å drikke mårrakaffe
Å være positiv
Å kunne bringe frem smilet hos andre
.. jeg kunne fortsatt i det uendelige, for de gode tingene er der selv om man ikke ser de ved første øyekast. Og akkurat nå er den største lykken min at jeg fikk fiksa bremsesystemet på bilen min i går. Oh lykke i mente si bærre æ!!
Kjapt fortalt så var jeg hos brorsan og fikk hjelp (som vanlig). Han tok seg av å få ut og de gamle stemplene fra caliperan og rensa sylinderne de sitter i, mens min jobb ble å rense, smøre opp og bytte pakninger på gliderene. Det største møkkaarbeidet var når hvert stempel skulle ha ny pakning. Det er nemlig ikke helt enkelt å få det til uten at pakningen hopper ut av sporet sitt. For de som har peiling, så sitter det sporet på innsiden av disse sylinderne på min bil. Vi plagses noe så grønnjævlig med første, men etter en solid kaffepause og intens idemyldring klarte vi i genialt fellesskap å få det på plass. Og når vi først hadde funnet teknikken gikk jobben med de tre siste stemplene på no time, og han kunne presse de på plass, ett etter ett. DET var lykke det.. for oss begge, velger jeg å tro.
Så ja – lykken kan være så mangt.
Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
Da har en ny dag banka på døra. Tirsdag..tro hva den bringer? De siste dagene har dessverre ikke vært heilt ok.. faktisk har de vært ekstremt slitsomme for jeg har kjapt fortalt bevegd meg i sirkler nærmere og nærmere den spiralen som jeg veit vil dra meg ned under den gjørmete overflata igjen. Jeg har klart meg temmelig bra ei stund nå, og jeg ønsker virkelig ikke å komme tilbake til det punktet der alt atter en gang er tomt, mørkt og kaldt. Overdramatisk? So what! Det er sånn det føles for meg, og denna gangen har jeg kjempa imot alt jeg orker. Ut å gå, trening, lese, håndarbeid…ja jeg til og med sneik meg til å bruke bilen ene dagen sjøl om den helst burde stå til den blir reparert. I tillegg har jeg jo TikTok, Snap og bloggen.. men seriøst sitter jeg med en ullen smak i kjeften om alt av SoMe for tida. Det er jo så jævla mange energityver der ute, at det er helt sykt.
På TikTok har det roa seg veldig med disse nettrollene jeg var plaga med.. antagelig fordi jeg har blokkert de, og har nulltoleranse for nye. Men det foregår selvfølgelig mye bullshit der inne, folk som krangler og skjeller hverandre ut..spesielt på live. Jeg blir faktisk fysisk og psykisk dårlig av å være vitne til sånt, og scroller meg vekk fortere enn svint når jeg kommer over de. Jeg personlig kommer aldri til å forstå hva som får folk til å oppføre seg på det viset.. hverken å ta krangler offentlig eller å få seg til å sitte og se på at folk behandler hverandre som dritt.
Snap er jeg straks over grensa mi lei. Jeg er slutta totalt å godta venneforespørsler fra mannfolk fordi innboksen min der flyter over av sexrelaterte bilder og invitasjoner. Og i går snappa jeg ikke en eneste gang fordi jeg ikke gadd flere meldinger. Fikk et par likevel, men der blokkerer jeg også for fote, pluss at jeg rapporterer de. Ja, jeg blir sliten av sånn dritt som jeg velger å kalle det for. Energityver.. Bare å la være å bruke Snap sier du? Tja, mulig det.. men er det ikke for jævlig at jeg skal tvinges til å måtte avstå fra noe som jeg i utgangspunktet fant veldig trivelig, bare fordi enkelte mennesker ikke klarer å respektere andre?
Så var det bloggen da. Skulle ønske at jeg kunne si at det er et safe sted.. men tvert imot. For meg personlig var det et koselig sted i den tida jeg starta å blogge. Da leste jeg kun ei håndfull blogger og var fornøyd med å se litt av livet til disse få menneskene rundt om kring i landet. Men jo mer aktiv jeg ble, og jo flere blogger jeg begynte å følge – jo mer ble jeg obs på at det florerer med energityver her inne også. Det gjøres bare ofte på en penere og mer forkledd måte. Visst er det tilfeller der folk faktisk kaller en spade for en spade, og det står det mer respekt av enn vage hentydninger her og små “stikkpiller” der. Både i blogger og kommentarer. Men uansett fremgangsmåte, så er sannheta at jeg blir like sliten og tappa for energi av å være vitne til disse tingene, selv om det ikke har vært så ekstremt mye retta mot akkurat meg. Jeg blir både sliten og lei meg på andre sine vegne, fordi jeg kommer aldri til å forstå det behovet for å prøve å hevde seg sjøl på bekostning av andre. Jeg har nesten totalt slutta å kommentere på innlegg hos de jeg følger, både fordi (som jeg har sagt før) ikke får meg til å skrive enstavelsesord og gjenta meg sjøl.. men også fordi det jeg skriver kan misforstås. Det skrevne ord er livsfarlig og det siste jeg ønsker er å skape mer drama i livet mitt. Jeg har så det holder..
Når det kommer til å fortsette å “omgås” alle dissa jævla energityvene, må jeg nok svare bekreftende på at jeg er ikkeklar til å stenge ned alt av SoMe jeg er på. Ikke enda.. For sjøl om jeg blir møkk sliten av all negativitet som florerer rundt, er det også utrulig mye koselig å se, høre og lese. Og pr i dag trenger jeg de positive input’ene når psyken min prøver å lure meg inn på den veien jeg starta innlegget med, nemlig å la meg fange i den nedadgående spiralen som får meg til å tro at alt er bare svart og negativt. Pluss at jeg tenker at om jeg prøver så godt jeg kan å sende ut positive vibrasjoner, vil det kanskje nå frem til andre som også sliter med å takle alt det negative som blir kasta etter dem.. kanskje, bare kanskje kan refleksjoner av de positive øyeblikkene jeg klarer å formidle, nå frem og gi litt glede til noen som trenger det.
Nå skal jeg ta en pause fra hele SoMe og kose meg med litt mer mårrakaffe og kanskje strikke litt.
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
Regner med at de aller fleste som leser blogg har fått det med seg, så det er vel ingen tvil om at det har vært bloggtreff i helga både i Trondheim og Drammen. Jeg syns det er kjipt at jeg ikke kom meg på noen av de, men sånn er livet.
Jeg har virkelig prøvd å få med meg alt som skjedde – sett fra alle deltakernes synsvinkler. Trur aldri jeg har lest så mange blogger på ei helg som jeg har gjort nå. Jeg starta med å kommentere, men innså snart at jeg hadde ikke energi til å komme meg en vettug kommentar på hvert innlegg til hver eneste en. Jeg er nemlig ikke en sånn person som vanligvis skriver i enstavelsesord og gjentar meg sjøl bare for å få kommentert. Da lar jeg heller være.
Og med det i tankene laga jeg da detta innlegget for å gi en gedigen KUDOS til alle sammen.
Både til pådriverne og arrangørene av treffene, Bunny i Drammen og Kariengesvik i Trondheim. Det ser virkelig ut til at dere “naila” detta, hver på sin måte. Og til alle sammen som deltok på festlighetene, tusen takk for masse flotte innlegg og bilder. Det så rett og slett supertrivelig ut 🤩
God mandag alle sammen. Forrige uke ble det dessverre ikke noen poetisk utskeielse fra meg, men i dag er det klart for et nytt mandagsdikt.
Æ fargelegg mitt ord og gir tankan mine lyd. Æ hold stand der æ bor og jobbe med min fryd. .. men Æ hører jevnlig et kor og smilet er en dyd. Æ har hjertet i nord og lengta stadig til syd.
God søndag alle sammen. Egentlig har jeg en seriøs sløvedag i dag, og når jeg har disse dagene blir bloggen underprioritert.. sånn er det bare. Men så fant jeg ut at jeg skulle skrible bittelitt om hovedtemaet som jeg tok opp på mårrabubbelet mitt på TikTok i dag. Nemlig høydeskrekk.
Etter de to videoene mine i går fikk jeg en del tilbakemeldinger fra folk med høydeskrekk, med kommentarer fra om alt fra hvor tøff jeg var til frykt på mine vegne. Jeg setter utrulig stor pris på tilbakemeldinger, og da er det veldig viktig for meg at folk kjenner til historia mi.. ikke bare de få sekundene de ser på en video eller de bildene som blir lagt ut på bloggen, hvor det ser ut som om jeg nesten er på tur til å hoppe utenfor stupet.
Sannheta er at jeg har slitt med en sinnsyk høydeskrekk i tidligere år..det kan bl.a faren til guttungen skrive under på. Han måtte en gang lede meg ryggende på knærne ned noen trappetrinn, da jeg fikk panikk på tur opp i et skihopp og kroppen min stivna totalt av frykt. Jeg kom til først avsatsen, om noen lurer..
Etter at jeg hadde tatt gastric bypass-operasjonen og begynte å bli ekstremt aktiv i fjellet, fant jeg ut at jeg MÅTTE gjøre noe med den frykten. Og det har jeg klart! I dag kan jeg gå temmelig langt ut på kanten av stupet, og jeg kan gå i toppen av en høy stige. Men suget i magen er der hver gang, sjøl om graden varierer..og visst pokker sliter jeg til tider med å tørre. Sist jeg fikk mega-angst et et par år siden nå, og da var jeg overbevist om at jeg aldri ble å komme meg ned den veien jeg kravla meg opp. Men det er da, i de øyeblikkene jeg tvinger meg sjøl til å stirre frykten i hvitøyet og gjøre det likevel. Til helsike med hjertebank, snørr og tårer.. jeg tvinger meg sjøl, og er SÅ utrulig stolt etterpå.
Dette er da hvordan jeg takler min høydeskrekk. For den er der den dag i dag, men jeg har den som oftest under kontroll..og jeg gjør bevisste valg hele tiden for å holde den under kontroll. Som å gå stier lengst ut mot kantene selv om det finnes tryggere stier lenger inn.. eller sånn som her..da jeg fikk søstersen til å ta bilde av meg der jeg med et kvalmende sug i magen satt og dingla med beina..bare for å øve på å mestre angsten.
Juppziyeppz..ha en riktig flottersfin søndag alle sammen ❤️
Vil du se mårrabubbelet mitt på TikTok finner du det HER.
Tidligere i dag, i det innlegget HER var jeg en tur oppe på Keipen sør og kosa meg med frokost nummer to, samt kaffe. Selv om jeg var veldig heldig med været og det var opphold hele tida, var det likevel surt og kaldt. Så her var det bare å hyre på seg både lue og votter.
Etter at jeg hadde spist meg ferdig, foreviga jeg nordgående hurtigrute i det fjerne..
Yeppz, kjekk benk å hvile seg på om man har lyst til det. Ikke langt unna nordsida nå.
Veit ikke hva som skjedde med telefonen min da jeg kom frem.. jeg fikk til å filme og legge ut video på bl.a TikTok, men bilder ville den ikke ta. Så jeg screenshot’a et par fra videoen jeg laga så dere får se litt av utsikten.. med en elendig kvalitet.
Siste bildet her er da mot fjellet Elgen. Har vært der også haugevis av ganger, og siste turen min opp dit var 1.desember i fjor. Har du lyst kan du se litt fra den turen HER.
Jeg var på fjellet og kosa meg i flere timer tilsammen før jeg tusla meg ned til bilen igjen. På turen hjem hadde jeg et lite stopp hos go’venninna mi for en kjapp kopp kaffe og litt lørdagsskravvel mens jeg lot bremseskiva kjøle seg litt ned. Med tanke på telefonen som streika, måtte jeg ta et testbilde hos henne – men da var alt heldigvis som normalt igjen.
Og nå er jeg hjemme igjen, etter en fantastisk dag på tur. Middagen er fortært og nå akter jeg bare å sløve resten av dag.
Vil du se det siste jeg filma og la ut på TikTok finner du det HER.
God mårra og god lørdag alle sammen. I dag fant jeg ut at alt av huslige sysler og andre”plikter” får værsågod vente. Så jeg sneik meg avgårde et par mil med bilen, hoppa i turskoene, heiv sekken på ryggen og traska avsted.
Og i skrivende stund sitter jeg faktisk i nesten 490 meters høyde og nyter livet..og litt mat & kaffe.
Som dere ser har jeg 10-på topp-boka. IKKE fordi jeg absolutt må gå for å få koder, men fordi det bestandig er i allefall ET turmål inni der hvor jeg ikke har vært.. så jeg kjøper bøkene på grunn av kartene. Her jeg er nå – Keipen sør – har jeg vært så mange ganger at jeg kan nesten gå i blinde.
Det er både Keipen sør og Keipen nord..og sistnevnte skal jeg tusle meg bort på bare jeg er ferdig å pause. Det geniale med Keipen er at det er en veldig kort bit å gå opp fra parkeringsplassen, men har en fantastisk utsikt på toppen. Og de aller, aller fleste som ikke sitter i rullestol eller bruker rullator burde komme seg opp på i allefall en av toppene dersom de tar tida til hjelp.
Er vel ikke så veldig mye å si, annet enn: Se så vakkert.
Tenker det blir et eget innlegg fra Keipen nord seinere i dag.
Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER
