Har du kjent på den følelsen noen gang? At du går går i ring? Ikke UTE altså (selv om man nok kan gjøre det også til tider). Nei jeg tenke på i livet ditt. Den følelsen av at uansett hvor mye man prøver, så ender man likevel opp på nesten samme sted i livet etter en kortere eller lengre periode.
Jeg har det litt sånn nå. Jeg føler at jeg går i ring i mine egne fotspor.
Jeg har gjort så utrulig mange endringer i livet mitt de siste ett og halvannet, nærmere to årene – og likevel føles det ut som om jeg er på akkurat samme sted som for et par år siden. Ei anna leilighet, ja – men ellers er det stort sett det samme. Jeg sliter fremdeles med kroppen som må tvinges til det meste, jeg sliter fremdeles med kampen mot trangen til å spise MASSE usunn mat, jeg sliter fremdeles med ensomhetsfølelsen, jeg sliter fremdeles med sosial angst, jeg sliter fremdeles med økonomien, jeg sliter fremdeles med å motivere meg sjøl til å være fysisk aktiv, jeg sliter fremdeles med rastløhet….
Kanskje det er det som ER livet? I allefall mitt liv.. Kanskje det ikke er meininga at jeg SKAL endre kurs, uansett hvor mye jeg ønsker det? Det må jo være en grunn tenker jeg, for at absolutt alle forsøk på å endre meg sjøl og bli det jeg ønsker, bare ender opp med å bli tull – det bare renner ut i sanda..det bare blir den ene fiaskoen etter den andre. Men å gi opp? Næ-hæ.. Kanskje det er DET som er meininga med mitt liv – at jeg skal forsøke og forsøke og forsøke den tida jeg har til rådighet? Være en slags forsøkskanin for mitt neste liv? Hvis man trur på sånt da.. Man blir jo sterkere av motgang heter det jo så fint – så hvem veit, kanskje det er mental styrketrening for neste utgave av Yours Truly som er meininga med livet. Mitt liv..
Ikke veit jeg.. og i mellomtida fortsetter jeg å gå i ring i mine egne fotspor.
Ja hva som venter oss der fremme er ikke godt å si – i neste liv 🙂 Om vi er her for å forbedre noe? Tja…. Kunne fastlegen henvist deg til noe slags opphold som har med smertemestring/mat/ psykisk/fysisk… Det finnes jo så mye der ute man kan få henvisning til og få avlastning noen uker, på et opphold… Det var bare en tanke
Synes du er tøff jeg – og har kommet langt. Leiligheten du har nå. Du gir ikke opp, det er det som er greia 🙂 Du står i det.
Lag deg gode dager 🙂 klems
Tusen takk for gode ord 🥰 Fastlegen, ja.. jeg går aldri til lege om jeg ikke er ekstremt sjuk, så jeg aner knapt hvem hun er. Og da tenker jeg at jeg må sikkert møte henne en del ganger før hun evt kan henvise meg til noen..og det har jeg nok ikke mulighet til 🤗
Jeg synes du er ganske flink til å være fysisk aktiv. Går jo tur både sent og tidlig.
Du har vært tøff nok til å prøve å bo i en pick-up. Litt av en eventyrer i mine øyne, og da er det positivt ment. Kanskje ble det ikke helt som forventet, men det ga deg noen erfaringer.
Du er ikke den eneste som sliter med økonomien i disse dager. Det gjør snart en femtedel av den norske befolkning. Vet ikke om det er den helt store trøsten da.
Hva med å prøve å “lande” litt? Kjenne etter hva som er bra i livet, og ikke bare hva du ønsker å endre?
Bare noen tanker fra meg.
Du skal ha mange slags takk for det – å være en eventyrer er jo ikke det værste man kan være, i alle fall i mine øyne 😊 Og den økonomien, ja..er dessverre så alt for mange som sliter værre enn meg – og meir elendighet trur jeg det kommer fremover også.
Jeg prøver så godt jeg kan å lande nå, det er bare det at de tingene jeg har det bra med og de jeg ønsker å endre, er akkurat de samme som for både 5 og 10 år siden..og enda lenger tilbake. Er nok derfor jeg blir en smule frustrert til tider, nettopp fordi at jeg ikke klarer å få endringene til å vare 🤔
Ja, noen ganger blir det bare sånn at man går i ring. Ha en fin dag. Klemsiklem:)
Ja det er visst ikke til å unngå 🤔 Ha en riktig flottersfin lørdag. Klemmerz 🤗