Hmmm…jeg hadde EGENTLIG tenkt å gi meg etter det forrige innlegget, for jeg er faktisk så stuptrøtt nå at det durer mellom øra (straffa for å stå opp før fuglan sprætt ut av reiret om mårran)..
…men så fikk jeg lyst til å stikke innom for å ønske alle sammen en fin kveld videre, og ei riktig god natt etter hvert..
Legger ved en liten lullaby også – som i alle fall jeg liker 😊
Så sov godt nu da, alle dåkker flotte folkan der ute ❤️
..og jada..de andre innleggene mine i dag, finner du her:
…søtten også..en typisk Helene-situasjon har nettopp oppstått..eller oppstått har den gjort for lenge siden, jeg har bare akkurat blitt klar over den.. For her i januar var jeg jo så innmari svær i snakketøyet, at jeg blamerte ut på bloggen til alle som gadd å lese, at jeg skulle begynne å ha et MÅNEDENS ORD som da skulle ha å forholde meg til hver måned fremover.. Men trur dåkker ikkje ho sverrenekka har glømt av å finne et ord for mars??
Men superduperhypersmart som jeg er (sådah, slutt å flir 😜) har jeg kommet på det perfekte ordet som skal gjelde for denna måneden..nemlig GLEMSEL.. hihi..
So what at jeg har glemt mesteparten av måneden? Nå blir de siste dagene å gå med til å glemme alt mulig annet.. glemme at jeg har vondt, glemme å gruble for mye, glemme å være frustrert…
Juppziyeppz…jeg glemte å huske, så nå må jeg bare huske å glemme 😁
Innleggene for de to forrige månedenes ord finner du ved å trykke på linkene.
Januar OVERLEVELSE
Februar BEVEGELSE
De fleste som leser bloggen min, har vel fått med seg nå at jeg sliter VELDIG når det kommer til økonomi..og jeg veit jo at jeg er så langt i fra den eneste. Men jeg prøver nå å hale i land noen ekstra ører her og der..så derfor tenkte jeg å komme med et lite tips hvis noen har lyst til å sjekke det ut. Man blir ikke rik av det, men ei krone her og ei krone der…
Og hva snakker jeg om nå, tro? Jo…MOBROG..
har DU hørt om Mobrog?
Jeg har det som app på mobilen, og det er rett og slett en kjekk måte å tjene noen få, ekstra ører på – dersom man bare gidder å sitte på nettet ei stund..
Mobrog er da spørreundersøkelser – og man bestemmer selv hvor mange man vil svare på. Betalinga varierer etter lengde på undersøkelsen, og kan være alt fra litt over ei krone – til – tja – trur den best betalte jeg har hatt, var på noen og 20 kroner…selv om de påstår at det finnes undersøkelser som kan gi betalinger opp mot både 100 og 150 kroner..men akkurat DE har ikke jeg sett noe til, i alle fall.
Det tar selvfølgelig litt tid for å tjene opp et greit beløp – men fra jeg starta for et år siden og til nå har jeg tatt ut 5-600 kroner til sammen – og har nå noen hundrelapper innestående. Hadde kunnet hatt mye-mye mer, dersom jeg hadde giddet å svare på alle undersøkelsene – men det kan gå uker mellom hver gang jeg setter meg ned og “jobber” med de..
Et kjekt tidsfordriv, da.. Men det er TO minuser…
Det første er at undersøkelsene stenger når nok mange har deltatt..så jeg som da kan vente ei halv evighet mellom hver gang jeg går inn her, risikerer å måtte trykke på en del linker før jeg kommer til en åpen undersøkelse.
Det andre – og mest frustrerende – er at man kan ha KUN 2 uttak pr dag (via PayPal) – á 40,- pr.gang..
Meeen.. pæng é pæng, si bærre æ 😉
Haha & huffda.. Gjett hvem som kjeder seg? Joda – eller neida..eller vel – egentlig kjeder jeg meg ikke SÅ mye – men litt. Og for å ha bare en mikroskopisk antydning til bevegelse av skrotten, har vært ute og supa litt luft mens jeg trilla på plass søppeldunken for venninna – og så la jeg sammen noen klær hun var så snill å vaske for meg i går..og midt oppi denna kjedsomheta oppdaga jeg at jeg satt å lytta til klokka og “tikk-takka” i takt med den for å telle sekunder..for å sjekke ut hvor sakte tida VIRKELIG går.. æ meine… uæææh!!
Heldigvis ble jeg litt distrahert fra sirupstankene ei stund, når nest yngste søstera til venninna mi stakk innom for å avlevere noe – og da ble det litt snikk-snakking og koselig gjensyns-skravvel med henne, før hu fauk på dør igjen.
Men nå er det ikke så alt for mye å finne på, da..siden jeg har lova på tru og ære å beherske trangen til å rase rundt kjappere enn i sneglefart i dag også – så for å dempe litt på den iboende galskapen som tydeligvis er på tur til å bane seg vei ut i friheta, har jeg nå benkra meg i sofa med boka jeg leser & frokost nr.2 – og skal gjøre mitt ytterste for å stå han av til venninna er ferdig på jobb…
CU L8R 😊
Siden jeg ikke kan være så sabla aktiv enda på grunn av operasjonen i forrige uke – som du kan lese litt om HER hvis du ikke veit hva jeg snakker om – så fant jeg nå ut at det kanskje var på tide å flytte litt mer av gammelbloggen over hit..og her følger et innlegg fra begynnelsen av mars 2013 – da jeg enda i min til tider temmelig tåkelagte hjerne levde i den villfarelsen å tro at skigåing var noe for meg, hehe..
APPELSINBAKKAN
Heeeeisann der…her kommer ENDELIG et nytt, lite innlegg.. Har ikke akkurat vært så aktiv ute i skog og mark i det siste, at det gjør noe. Å gå langt og lenger enn langt sånn ellers, ja det gjør jeg – men jeg og skiene er ikke verdens beste venner, akkurat.. Har hatt dem ute på et par prøverunder – dvs. jeg er den som er blitt prøvd ut – eller rettere sagt føttene mine.. vil IKKE risikere å få samme gnagsårene som jeg fikk etter første turen min i år. Men det har gått bra, og jeg har huska å teipe meg før hver tur – så nå ser det ut som det endelig kan bli litt futt & fart i sakene, hehe
Dvs. futt & fart er vel eeeegentlig det siste noen kan tenke på når de ser meg komme tøflende avgårde. Har sagt det før og sier det igjen: “Æ e ei feigsjetta på ski!”
I alle fall – det var et nyyyydelig vær når jeg sto opp i dag, og jeg satsa på å gå til Appelsinbakkan på Storjorda, som er en av vinterturene for 10-på-topp i år..
Turen starta himla bra..jadda!! Måtte først av alt spørre noen om hvor i huleste jeg skulle starte for å komme til disse Appelsinbakkan…var jo løyper og spor i alle himmelretninger, jo..og kunne ikke se et eneste rødt “topp-merke”….herrefred…men jeg fikk nå pekt ut rett løype og retning, og så la jeg i vei…i sakte kino, hehe…var jo kun skare å gå på, så detta så jeg for meg skulle blir morro,gitt..hohohooo
Da jeg spurte etter veien oppover, fikk jeg fortalt at det var spesielt én bakke som var temmelig tøff å gå opp – at det virkelig ville kjennes i både armer og bein.. ok – mulig det føles slik for den dama som rettleda meg – men jeg må bare få sagt at jeg syns ikke det var noe særlig slit, jeg… glatt, ja..og med ei fart som kan få ei snile til å le seg fillete – men ikke noe pæs. Mulig jeg er i bedre form enn jeg tror – men det var i alle fall ikke noe problem å komme seg frem til postkassa..
Vél fremme der – på Appelsinbakkan – lå det ei tøtta (ung kvinne, må vite) på magen og fotograferte en appelsin i snøen – kult – ingen tvil for henne hvorfor stedet heter det det gjør, hihi
Så – etter innskriving i manntallet – eeeh boka – registrering av kode og litt slarving om løst & fast med appelsin-dama, var det på tide å vende nesen hjemover igjen… oooooooooooooh!!
Èn ting er å komme seg OPP bakkene…. men alle oppoverbakker ble jo jaggu skumle nedoverbakker helt sånn plutselig…hmmmmmmmmm…. ok – må bare innrømme det først som sist..jeg feiga totalt ut og gikk sidelangs nedover. Men på grunn av den knallharde skaren over alt, ville ikke skiene helt gjøre som hodet mitt hadde sett for seg at de skulle, så jeg vakla att og frem som ei blanding av Lille Trille og Veltepetter – og klarte jaggu å deise på rævva flere ganger… jajaja…..le nå bare du….det gjorde i alle fall jeg, hehe… har nok sikkert vært en syn for guder – om noen sånne hadde kommet forbi – der jeg lå å kava med ski og staver og holdt på å le meg i hjel…haha…kom ikke her å si at man ikke kan ha det gøy om man er aleine 😉
Ei stund begynte jeg å lure på om det var bare jeg som var ei sånn “forbainna pingla”…syns jo skigåing er utrolig morsomt – men får jo unektelig ødelagt litt av tur-gleden ved at jeg må planlegge nøye for hver forbaska lille utforbakke.. Men da jeg var nesten nede igjen, hørte jeg mye kaving og styring bak meg, og opp dukka det ei dame som så like frustrert ut som det jeg følte meg i støytene.. og hun var heeeelt overgitt over hvor glatt det var og hvor vanskelig det var å komme seg ned i én bit.. HALLELUJA!!! Det finnes altså flere av den sorten…så bra for meg, da…følte meg plutselig ikke heeeelt aleina som “bleikfis” i denna ski-verden likevel – juhuuu!!
Så med nytt pågangsmot stavra jeg meg videre til det var kanskje 100 meter igjen til veien og bilen.. da gadd jeg rett og slett ikke sloss med skaren noe mer, og tok ski og staver under armen og labba i vei…juks? Pøh!!!
Har bare EN ting å si – steike ta for en mårra..
Greit nok, søvnen ble det så som så med i natt også – og våkna “for godt” kl.4.40.. Lå å rulla litt i håp om å sovne bittelitt til, men til slutt var trangen til diverse mårrarutiner alt for pågående, så da ga jeg meg for overmakta og gikk ned og sa godmårra til venninna før ho dro på jobb 5.30. Kommer nok til å bli litt trøtt i trynet etter hvert, men tenker at jeg står han av, sia jeg ikke har annet å gjøre i dag enn å tusle rundt og ta det med ro.
Er da som sagt for hos venninna mi og camper – og til forskjell fra mitt lille krypinn øverst oppe i et hjørne i 3. etasje i ei blokk..med null tilgang på frisk luft anna enn ved å halvveis henge å dingle ut gjennom vinduet med kaffekoppen – har da venninna flere muligheter for ei lufthungrig tøtta som meg – med både en liten platting ved inngangspartiet – og en gedigen veranda som går over to sider av huset.
Så gjett hva Yours Truly har gjort så langt på mårran?
Yezz & juhuuu… den første koppen med mårrakaffe – UTE.. kl.05.45.. I LOVE IT!!
Litt isdrag i vinden, så jeg lånte fine pleddet av venninna.
Oh hildrande du for ein herlig mårra..wohohoooo 😍 Bærre å gjøre sæ klar til frokost nu – ute 😉
Heisann i kveldinga, folkens… det har jo vært en super dag for meg i dag, siden jeg både har fått lufta hauet og vært sosial..og mer om det kan dere lese om i de to siste linkene nede i innlegget her.
Akkurat nå kjenner jeg på at jeg begynner å bli en smule trøtt her etter dagens positive strabaser – men såååå syns jeg jo at det var litt i tidligste laget å jumpe til sengs når jeg for en gangs skyld har noen å skravle med på kvelden – derfor skal jeg være flink og skru over til skravlemodus ei lita stund – men hiver først ut et lite innlegg som tar for seg et nytt av de naturfenomen som jeg er så glad i – og denne gangen er det snakk om:
FALLSTREAK-HULL
Også kjent som en “hullsky” eller skykanal kan dannes i såkalte makrellskyer eller rukleskyer
Disse hullene antas å oppstå når vanntemperaturen i skyene fryser, men ikke har dannet is. Når iskrystaller dannes (som kan bli hjulpet av ting som et fly som passerer), setter det i gang en kjedereaksjon som kan føre til vanndråper som fordamper og etterlater et massivt hull.
På grunn av deres merkelige utseende og sjeldenhet, har formasjonene vært kjent for å bli påstått å være UFO´er.
Kult, ja??
Og en liten YouTube-snutt på tampen.
Ellers finner du de andre innleggene miner i dag, her:
Quiz til mårrakaffen – del8
Når mørket truer
Rundtur i godværet
Kaffe på verandaen
Etter den supertrivelige turen sammen med go’venninna tidligere i dag, endte det opp med at jeg “flytta” til ho for ei stund. Hun er nemlig gubbefri hele neste uke, og argumenterte med at var jeg sammen med henne, fikk jeg både selskap og muligheta til virkelig å slappe.. Hun er nemlig utrulig snill og flink til å ta vare på meg.
Så etter en liten tur innom leiligheta mi for å hente ting & tang jeg kan få bruk for de nærmeste dagene, dro vi hjem til henne.. Og ikke lenge etterpå melda søstera hennes – som bor 2 steinkast unna – og lurte på om hun (vi – men det visst ikke ho da) ville ta en kaffe på verandaen, før hun la seg. Hun jobber som nattevakt på samme sykehjemmet som jeg jobba for tidligere – og da er det jo litt viktig å få sove seg opp før vakta starter.
Og kaffe på verandaen ville go´venninna ha..og selvfølgelig jeg også – så da tok vi kaffekoppene med oss og tusla oss de to steinkastene opp.
Et nydelig vær fremdeles – meeeen..nok snø å ta av, da..
Sykehjemmet jeg snakker om i bakgrunnen – og huset til venninna mi foran i bildet.
..tja..kanskje liiitt mindre på andre sida av fjorden..eeeh..nei egentlig ikke..
Det var supertrivelig å skravle litt med søstersen til venninna.. er ei stund sia sist. Og mens vi satt der, kom den nesten 14 år gamle pusegutten demmes – Brutus – også kalt Bibbi – å nysja litt på hva vi holdt på med.
Og nå er vi tilbake hos venninna – som har gjort sitt ytterste for å skjemme meg bort.. pølse & egg på brødskive..nammmmm 😍
I dag var jeg såååå heldig at go´venninna mi melda og lurte på om jeg var i form til å kjøre en tur.. HUN bak rattet – og JEG på passasjersida.. Ja gjett om jeg var i form til det!! hehe..
Det ble en sykt trivelig tur..selv om det var litt “rart”, siden det vanligvis er jeg som kjører. Men gjett om jeg storkosa meg, og turen gikk langs den ruta jeg og hun ofte har kjørt..ut av byen, over Storjorda og videre gjennom Borkenes og rundt Nupen – med et lite kaffe-slarve-stopp hos brorsan underveis.
Ble ikke tatt så veeeldig mye bilder, akkurat – men her er snille venninna som var innom eine stasjonen og fixa meg kaffe..
..og så hadde hun vært innom en anna stasjon og kjøpt med seg kaffemat til oss, før ho plukka meg opp.
Det var en nydeligvakker dag..
..og her er et lite knippe fra turen – tatt litt gjennom bilvinduet og litt da jeg var å lufta hauet utfor bilen..
Nevnte æ at æ storkosa mæ?
Ok folkens – som jeg nevnte i forrige innlegg – som bare var quiz til mårrakaffen, hadde jeg ikke den natta i natt, som jeg hadde håpa på.
Det er litt vanskelig å sette ord på hva jeg tenker nå i etterkant, men jeg skal forsøke.. for jeg hadde nemlig MARERITT!! Skikkelig ekkelt, mørkt mareritt – der jeg sleit som faen mot mørket som prøvde å overmanne meg – ta bolig i meg.. og jeg våkna totalt utmatta etter noen timer, med en enorm angst i meg. Når det blir sånn, bare MÅ jeg ha lys.. Ikke fordi jeg trur at noen gjemmer seg i mørket – men fordi jeg er redd for at mørket skal..jeg veit ikke..konsumere meg?? Finner ikke bedre ord.
Så da er det på med flombelysning, til jeg klarer å roe meg såpass at jeg innser at “faren” er over..
Å ha mareritt er jo dessverre temmelig vanlig for mange – men det som er så jævlig her, er at når jeg begynner å få disse marerittene – som regel etter en lengre periode med hodepine, er det fordi jeg VEIT at når mørket truer, er det underbevisstheta mi som prøver å fortelle meg – eller advare meg mot noe..de gjenspeiler mørket i meg – og advarer om at jeg atter en gang er på feil kurs..
Et par, tre eksempler..
1.Da jeg bodde i den lille, søte gule hytta nede i fjærsteinene for noen år siden (noen husker kanskje det), sleit jeg nesten hver natt med mareritt, og ikke farsken at jeg takla å legge meg med lyset av. Når jeg gikk meg sjøl etter i sømmene, innså jeg at jeg var på totalt feil sted i livet – både når det kom til fokus på ting og hvor jeg bodde. De som var rundt meg, husker kanskje at jeg sa – før jeg engang hadde flytta skikkelig inn – at her kommer ikke jeg til å bli værene. Men jeg prøvde å “overkjøre” meg sjøl..prøvde å trives – og prøvde å ha det bra – men det hjalp ikke.. Og tenke seg til – da jeg sa opp og fikk kjørt vekk & kasta ting, og flytta på meg – alt i løpet av ei uke – forsvant også marerittene.
2. ..(søstersen var vitne til detta, så hun har nok kunnet sagt en ting eller to om “oppførselen” min..)
For noen år siden, mens hun og kjæresten bodde i huset etter morsan, ble det til at jeg bodde der ei stund sammen med dem. Jeg hadde slitt med litt gruble-hodepine i en lengre periode, og mens jeg bodde der, kom mørket og marerittene tilbake.. Hun kunne fortelle meg at jeg hoia og ropte så mye til tider, at hun hørte meg gjennom soveromsveggen..og bare rein lykke at jeg ikke holdt hele huset våkent. Det gikk en periode, men så måtte jeg sette meg ned å tenke over livet mitt igjen – og innså at det var heller ikke der jeg var meint å være..
Ny flytting – og mørket forsvant..
3.. Denne er nok den tyngste å svelge, for den haupina og disse marerittene kom bare noen få uker etter at jeg for et par år siden hadde flytta sammen med han som da var “the one”. Svarte f**n som jeg bala og hoia, og jeg er sikker på at jeg skremte halvveis vettet av kar´n første gangen det skjedde.. og det var ikke få gangene at jeg måtte trekke ned på sofa for å få lyset rundt meg.. Og veit dere? Da han kicka meg ut av forholdet, forsvant også mørket..og akkurat det er litt sårt å tenke på, at underbevisstheta mi faktisk visste hele tida at det var ikke der heller jeg hørte hjemme..
Etter det, har det vært rolig rundt meg..men nå er da marerittene begynt igjen. Egentlig burde jeg vel ikke være så veldig overraska, da jeg i lang tid hatt den haupina som forteller meg at jeg ikke er på rett kurs i livet.
Så hva nå?
De som nå har fulgt meg ei stund, veit jo om denne haupina og grublinga mi..og litt mer grubling blir det nok, men jeg tar det faktisk som et tegn på at nå MÅ noe gjøres..
Jeg har en liten plan for de neste 2 – 3 årene..men det er enda en liten bit igjen før alt der har falt på plass, så nøyaktig hva planen går ut på, får bli et senere innlegg – når (og hvis) jeg får det til sånn som jeg håper..
Huffers..ble et depressivt innlegg detta, da.. men sånn er nå bare engang livet av og til..
