..da jeg faktisk ikke har vært i stand til å sitte å blogge side før helga, tar jeg først ei kjapp-kjapp oppsummering av de siste 2-3 dagene. Som faktisk ikke ble heeeelt det jeg hadde sett for meg. Fredagen var supertrivelig, med kaffeslarving sammen med ei venninne på dagen..
..og så var jeg invitert ut på middag av kjæresten om kvelden – og fikk treffe sønnen hans for første gang. Tok ikke noen bilder av det, for jeg syns liksom ikke det falt seg særlig naturlig..
Okey..så langt, alt vél..selv om jeg allerede på seinkvelden fredag begynte å kjenne ei rar murring i kroppen.
Lørdag dro jeg en liiiiten tur ut på oppdagelsesferd i nærområdet – og fant bl.a et koselig lite sted langs Botnelva i nabokommunen Kvæfjord.
Og så testa jeg ut super-macro-innstillinga på mobilen, ved å prøve å ta bilder av iskrystaller…hmmm..her må det øves 😉
Lørdag var også bursdagen til guttungen..
Han ble hele 23 år – og slettes ikke noen guttunge lenger, hehe 🙈😂
Etter at han var ferdig på jobb kl.18, tok jeg han med ut for å spise bursdagsmiddag.
Det var rett og slett supertrivelig, og jeg kosa meg kjempemye sammen med han❤️
Men da jeg var kommet meg hjem igjen, og hadde lagt meg – slo murringa jeg kjente i kroppen på fredags kveld, ut for fullt. Korsryggen slo seg totalt vrang, og jeg hadde ikke nubbesjanse til å klare å sove. Klarte faktisk ikke å ligge heller – så det endte med at jeg måtte stå opp..og halvveis ligge, halvveis sitte i sofa mesteparten av natta. Har ikke den vanlige medisinen min heller om dagen (av økonomiske grunner), kun paracet og ibux – men til slutt roa nå de verste smertene seg, så jeg fikk sove litt på mårrakvisten i går. Da jeg våkna, var jeg litt bedre i selve korsryggen, men ellers var kroppen stiv som ei saltstøtte. Skulle egentlig til sønnen min for å spise bursdagskake i går ettermiddag – men måtte bare innse at det var et dumt trekk, og meldte avbud. Er fremdeles veldig lei meg for det – men trøster meg med at jeg fikk i alle fall noen timer sammen med han på selve dagen hans.
Og i dag – hehe..joda..korsryggen er myyyye bedre, og jeg er ikke på langt nær så stiv som i går – men til gjengjeld har jeg fått noe som kjennes ut som en betennelse i begge skuldrene.. Forbainna mainnkjit!!!
Men i ærlighetas navn, så trur jeg faktisk jeg har en god del av skylda sjøl. For jeg skal innrømme at spesielt de siste 4 mnd etter at jeg ble “tvangsflytta” ut av det daværende samboerskapet mitt, har kostholdet mitt vært ganske rævva..faktisk er det nesten så jeg må krype til korset og innrømme at pr i dag har jeg ikke noe som er i nærheta av å ligne et bra kosthold. Jeg må tenke økonomi i absolutt ALT..og det går dessverre ut over både kvalitet og kvantitet. Og kombinert med at jeg ikke gidder å lage fullverdige måltider kun til meg selv – så består dagen min av det daglige knekkebrødet med kaviar og egg om mårran..og deretter sklir det bare ut. Med unntak av noen få tilfeller, er de eneste gangene jeg har laga meg “middag” (noe varmt å spise), de gangene jeg har vært ute og tent bål..og et par ganger når kjæresten har vært her. Så det mest fornuftige jeg spiser når det er bare meg, er enten riskaker eller noen brødskiver, dersom jeg er heldig og kommer over et billig brød på butikken. Og ellers går det på en svartens masse sukkerholdige produkter. For det er nå bare engang sånn, at jo mer usunn maten er, jo billigere er den som regel.
Så ja, veldig mye av de smertene her er nok sjølforskyldt. For selv om jeg har både Spondylolistese og fibromyalgi, er det urettferdig å skylde kun på diagnosene, når jeg bevisst raserer kroppen min på denne måten. Så da er spørsmålet – hva gjør jeg nå? For økonomien min ER rævva..og den kommer til å være det i alle fall ut dette året. Har ikke mota meg opp til å skrive noe om det enda – men jeg er fri for jobb.. Hvorfor? Ene og alene på grunn av det tungrodde systemet til NAV..og det BLIR å komme et blogginnlegg om det – før eller seinere..
Jaja..pr nå får jeg bare gjøre det beste ut av situasjonen. Selvfølgelig bruker jeg litt penger på drivstoff…men de som kjenner meg, veit at dersom jeg må la bilen stå, og dermed bli fratatt muligheten til å komme meg ut på annet enn gåturer i nærområdet – ja da e det bærre å ro mæ midtfjords og søkk mæ me én gang. Det GÅR bare ikke..så noen hundrelapper for å berge psyken, det akter jeg fremdeles å prioritere..
Meeen..nok surk, nå.. Skal bruke resten av dagen til å pleie kroppen – og er jeg riktig heldig, er jeg heilt oppe og i full vigør igjen i mårra..WOHOOO 💪😊