Som jeg har nevnt tidligere, så syns jeg ikke det er så viktig om severdighetene jeg kommer over på min ferd, blir presentert i kronologisk rekkefølge. Derfor vil jeg i dag dele med dere en utruuuuulig kul opplevelse jeg hadde på turen nordover her i slutten av forrige måned. Æ FANT EI GROTTA!!!! Jeg hadde rota meg over vakre Beiarfjellet og kosa meg bare værre, da plutselig så et skilt som lovet nettopp det..ei grotta – og som fikk meg til å bruke høyrefoten på bremsa i stedet for gassen..og kurse meg vekk fra hovedveien og i retning..eeeh mot høyre, hehe..
Etter noen kilometer…elle mil, gudane veit…kom jeg til et nytt, lite skilt som tydelig viste at bare jeg traska meg litt opp i skauen, så ville jeg finne det jeg søkte.
Så – oppglødd som en unge på julaften, traska æ i vei med freidig mot – og seeee ka æ fant 😍
Det var satt opp litt informasjon om området, som faktisk har mange grotter..
..meeen, etter det jeg fant ut, var det bare mulig å komme til den ene her..som til gjengjeld var skikkelig godt tilrettelagt for at de aller fleste skal kunne komme seg dit..på eget ansvar, vel og merke..
Og sia jeg absolutt ikke er lettskremt, fortsatte jeg traskinga mi – oppover en godt merka sti..og fant plutselig denne….som dessverre var heilt tom, så inga autograf-signering for meg..
..så da kursa jeg meg liksågodt videre inn i det ukjente 😉
..snaaart inni den hemmelige hula, bare jeg får kryssa elva.. (jada..æ veit, ikkje mykkje hemmelig her..men la mæ nu leve i fantasien, hehe )
..og DERRR var jeg over..fikk ikke tatt bildet før jeg vakla meg utpå, fordi jeg faktisk var opptatt med å filme for å legge ut på YouTube-kanalen min..
Utrulig fascinerende å vite at jeg nå befant meg inni et hull i et svært fjell..wohooooo
Ganske kjekt med de kjettingene som er satt opp over det hele, så man kan holde seg fast – og ikke plumpe på hauet og rævva ut i myr…eeeeh..elva.
Ooooh LOOK..a cave troll
Selv om jeg var mest opptatt med filminga, huska jeg på å få tatt et par bilder utenfor grotta også..
En utrulig flott og spennende opplevelse som jeg absolutt vil anbefale..og som jeg faktisk kunne tenkt meg å dra tilbake til og oppleve på nytt..og DET er ikke ofte…som regel er min mentalitet: “Been there – done that – moving on”
Som vanlig har jeg funnet frem en link til de som har lyst til å lese litt mer om tema..den finner du HER
..og så legger jeg ved linken til det jeg filma da jeg var der.
Ps..ta gjerne en titt på kanalen min og trykk Subscribe-knappen hvis du liker noe av det du finner der. På den måten har jeg mulighet til å få bygd den opp – og gjøre den bedre.. Er du ikke “medlem” av YouTube? Vel – alt du da trenger å gjøre, er å registrere deg med en mailadresse..
…la oss få det avklart, først som sist..det er IKKE jeg som har vært i kamp..hverken for fedrelandet eller andre ting..(i alle fall ikkje denna gangen 😉😂)
Nei saken er at jeg plutselig kom på at jeg ikke har fortalt om en av de få gangene jeg surra meg ut en tur..heeeilt aleina..mens jeg enda var nede hos søstersen. (ho valgte å bli hjemme og vaske huset..æ meine, ka e DEEEET fornåkka? hehe 🙈)
Altså..jeg starta ferden mot Flisa, og da jeg nærma meg, fant jeg ut at jeg skulle kurse meg mot ei severdighet borti der, som jeg har vært litt nysgjerrig på..Trangen..yeppz, det var alt jeg fikk av info. Det var ei god mil å kjøre fra der jeg tok av fra hovedveien til jeg var fremme, og da dukka det opp et tilleggsskilt.. Dreyerstøtten..
Nå ble jeg ekstra nysgjerrig…og jeg har jo svæært lite peiling, men det viste seg at det er minnesmerker over slaget ved Trangen i 1808.
Det er da grovt fortalt et forsøk av Norge – som da var en del av Danmark – på å forsvare grensen mot Sverige, langs leden over 12-milsskogen.. Jeg er fremdeles IKKE noe for å skrive en masse fakta i bloggen min, så legger liksågodt med en link med mere info til de som vil ha det.
Men å knipse bilder og drikke kaffe (og spise) i naturskjønne omgivelser, ja DET liker jeg..så her er en liten bildekavalkade.
Jeg parkerte kjærra ved det info-skiltet du så over her..
..og så traska jeg en liten bit bort til et svært brøtt av en bauta/søyle som var satt opp der.
Deretter valsa jeg litt rundt og fikk bl.a øye på en gapahuk i det fjerne.
Så oppdaga jeg en tursti..wohoooo..den måtte utforskes..
..meeeeeen..latmakken tok mæ da æ kom til detta skiltet..
..og valgte heller å rusle bort til gapahuken og inspisere den litt mer.
Det var utrulig flott der, da…selv om det var skog over det hele. Og etter å ha virra rundt som ei verpesjuk høns ei god stund for å få med meg mest mulig, traska jeg meg tilbake til start. Og like ved den store bautaen sto det et sånt rasteplass-bord med to benker, hvor jeg parkerte bakenden min etter å ha henta litt ting & tang i bilen først.
Da kaffen var kokt, var idéen å steke skiva mi på stekepanne over svaaak varme, mens kaffen ble trekt.. Men nysgjerrig – og utålmodig som jeg kan være av og til, fant jeg ut at jeg skulle rase bort å sjekke en mystefistisk stein jeg plutselig hadde fått øye på mens jeg venta..
Og deeeet var denne..
..da fant jeg den også..og jeg som trodde Dreyerstøtten var den store kolossen som sto oppe ved matbordet mitt…uuups..apropos matbordet, ja..hehe..hadde totalt glemt av hele brødskiva mi, jeg..og kom på den da det begynte å bre seg ei sånn merksnodig svilukt i skauen 🙈 Gjett om det var ei som var kjapp om å komme seg opp igjen 😂
Og skiva..joda, svartsvidd som bærre det, gikk den ned på høykant… Perfekt 😉❤️
Forresten…har du fått med deg giveawayen min? Hvis ikke, kan du se hva det dreier seg om HER 😊
Har jo lagt ut noen innlegg nå, med severdigheter jeg kom over på tur fra nord til sørøst..og nå kommer et om ei gammel mølle jeg “sprang på” her nede.
For ei god uke siden var jeg va ute og surra sammen med søstersen & minien. Siden det var hun som kjørte, brukte jeg tida til å sitte og glo ut gjennom bilvinduet.. for selv om jeg og bilene mine nærmest har gått i bane her nede også, er det utrulig mye spennende å se når man ikke kjører selv. Faktisk føltes det av og til som om huet mitt spant rundt i god, gammel Exorsisten-stil for å få med meg alt. Men noe gikk jeg tydeligvis glipp av uansett, for jeg fikk ikke med meg et eneste skilt som varsla om at vi nærma oss ei merka severdighet..og plutselig var vi ved parkeringa til noe som viste seg å være en flott opplevelse.
Det hang litt info på ei tavle der..kanskje litt vanskelig å lese, men i følge det som står der er den mølla slik den fremstår i dag, fra århundreskiftet (1900). Den var i drift frem til 1987og ble kåret av befolkningen til Åsnes kommunes kulturminne i 1997.
Elva er demma opp, og bare det var et vakkert syn 😍
Dessverre var vannstanden så høy at vi kom oss ikke over og fikk inspisert..synd,for det virka veldig spennende..
..men på dager med lite vann, er det til og med et do turistene kan bruke.. (ser du skiltet?)
Det var utrulig fascinerende å se de enorme vannmassene som rasa forbi..
Nesten som et kunstverk, jo 😊
Et koselig minne fra ei tid som er over..
Jeg storkosa meg virkelig her, men fikk som sagt ikke sett noe av det som befant seg i og rundt mølla på andre sida. Så om det høver seg at jeg drar dit en annen gang når vårelva har rasa fra seg, blir jeg å legge ut et nytt innlegg så dere også får se.
…gjett om det var et ord som fenga denna tøtta, da jeg så det i forbindelse med en gammel husmannsplass jeg kom over på turen min nedover til søsteren.. Skal ikke engang forsøke å forklare alle de forskjellige scenariene som foregikk oppi mitt ekstremt fantasirike hode til å begynne med..men alle innebar noe eller noen som var hjemsøkt av i alle fall ETT spøkelse eller skrømt.. Æ meine, i Snåsamannens rike – ka kan du forvente av mæ 😁😂
Så det ble jo en bitteliten nedtur da, når jeg skjønte hva det egentlig var snakk om, hehe.. Men en koselig og interessant rundtur blant gamle bygninger var det – selv om det var utenfor sesongen og de fleste dørene var lukket og låst.
Et flott hovedhus
Fant ikke noen spesiell informasjon om de forskjellige byggene, men detta må jo garantert være en form for fjøsbygg..
De fleste dørene var som sagt låst, men et par lot seg åpne så jeg fikk en sniktitt..
Lagringsplass…
..og utedo (veeeeldig kjekt 😉)
Så var det et par mindre koier..eller stabbur? Det ene sto inne på selve tunet..
..og det andre oppdaga jeg på andre sida av et lite jorde..men da hadde latmakken tatt meg, så dit gadd jeg IKKE gå 🙈
Så selv om det ikke ble den spøkelsesvandringa jeg hadde sett for meg, var det et flott – og ikke minst lærerikt – avbrekk i “hverdagen” 😊
I dag tenkte jeg ut at jeg ville dele ei ny severdighet med dere, som jeg kom over når jeg putra – lykkelig som bærre tjusan – langs kjente og ikke minst ukjente veier ned mot søstersen i forrige uke.
Som tenkt så gjort…eeeh..tenker jeg..så her er noen bilder av Snåsa kirke.
Det er ei utrulig vakker steinkirke med plass til ca. 500 stykker. Etter det jeg kunne finne ut, er den eldste delen av kirka bygd på 1200-tallet…og så ble den restaurert i 1869.
Nevnte jeg at den er vakker? 😍
Vakre vinduer også – selv om det ikke vises på bildene.. (note to self: gå nærmere og zoom inn når du ska ta nærbilde av kule vindua 🙈)
Majestetisk..nesten som en mini-katedral..
Æ va bra heldig me de fuglan som bestemte sæ å flakse en æresrunde over taket, i det æ knipsa.
Jeg er jo absolutt IKKE flink til å dra frem interessant fakta som kan fenge allmennheta, men klarte nå å rote meg inn på ei side som forteller litt mer om kirka. Så er du interessert i det, finner du linken HER
Som nevnt i tidligere innlegg, har jeg fått med meg en del severdigheter den siste uka..noen mer..øøøøh..mindre verdig å se? enn andre.. Og med det mener jeg IKKE at det er bare tull, skjønner du..men at det rett og slett er veldig lite å ta bilder av, så det blir veldig korte innlegg.. Som her..rett ved E6, på nordenden av Storbjørnvatnet, som ligger i Bjørnådalen i Vefsn kommune i Nordland.
Det er et minnesmerke over de to nordmennene som falt under de siste kampene som sto der, den 10.mai 1940, før Vefsndistriktet ble helt okkupert av tyskerne.
Stort mer enn dette er det ikke noe vits i å skrive.. (etter mitt hode, da) ..men nå vet dere i alle fall om det, dersom dere liker sånt, og ikke var klar over at det eksisterer 😉
..bare sånn i tilfelle at det finnes flere sjeler med like mye fantasi som meg, og som tenker: hmmm..kjørte kong Valemon trailer??…dessverre må jeg skuffe dere..for dette har nok ikke noe med eventyr og Kvitebjørn kong Valemon å gjøre – men Kvitbjørn-ulykka som skjedde ved Lødingen i 1947..da sjøflyet “Kvitbjørn” styrta i Lødingsfjellet og 35 mennesker mistet livet.
Nå kommer jeg IKKE til å fortelle noe inngående her, for jeg veit ikke noe mer om den enn det jeg nylig har lest meg til selv – men legger ved en link til et nettsted HER, dersom noen er interessert i å lese om den..
Så – da lurer dere vel på hva i all verden poenget mitt med overskrifta – og innlegget – er? Jo altså..
Forrige fredag, da jeg var på tur over med ferga fra Bognes til Lødingen (hvis du ikke har fått med deg de siste innleggene mine, kan du lese om akkurat denne fredagen HER), prata jeg med en kompis av meg, som kjører trailer – og som tilfeldigvis var på jobb og i kjøringa, ikke så aaaalt for langt unna i forhold til der jeg ville komme i land med ferga. Så vi avtalte at vi skulle møtes på ei utkjøring noen minutters kjøring fra fergeleiet mot Harstad, og ta oss litt kaffe sammen.
Den utkjøringa/rasteplassen ligger like ved et nydelig, lite vann (Storvollvatnet) – og jeg parkerte helt ut på et hjørne, for både å ikke være i veien for store og små biler som stoppa der – og for å få nyte utsikten mot vannet mens jeg satt å venta..
For litt ventetid ble det jo – og det er her Kvitbjørn kommer inn i bildet – for tenk..selv om jeg har vært på den utkjøringa/rasteplassen en haug ganger – har jeg liksom aldri fått med meg at det faktisk står et oppslag der, med info om den flyulykka..
Og sett sånn…følger man den lille gangbrua som er ved siden av oppslagstavla..
..er det jaggu et svært minnesmerke med navnet til de omkomne på – og flymotoren på toppen. (d va nu svarte kor utydelig det bildet der ble….)
Kult =)
..kreeemt..trur dere jeg følte meg bra lur, som aldri har fått med meg den svære dingsebomsen som står der?
Meeeen..la oss nå ikke prate så alt for mye om at jeg tydeligvis har klorbleika teflonhjernen min..for nå kom kompisen – og det var tid for kaffeslaberas i trailer´n hans. Var SÅ utrulig koselig å se han igjen – og ikke bare hadde han kaffe til meg, men han hadde jaggu vært å shoppa litt – og laga meg fersk baguette med ost og skinka som han varma i microen <3 Og hvorfor det ikke er bilder fra dette fantastiske kalaset? Vel..beste unnskyldninga jeg kan komme på, er at jeg var for opptatt med å skravle, til å ha tid til å ta bilder..(okeeey..jeg glømte hele greia..men LITT glemsk og uoppmerksom er det nå vel lov å være..sant?
Men så – da jeg fortalte at jeg hadde vært å tatt bilder av den kule flymotoren – spurte kar´n om jeg hadde vært å sett gjennom det røret som står der, som peker rett mot stedet der flyet styrta..
Hvorpå jeg avga følgende svar: -eeeeeh….hæ??????????? Kors´n rør?????????
Fikk jo ei forklaring hos han, da..og da vi sa takk og farvel for denne gang, og han kjørte videre – tusla jeg meg ganske så slukøra bort over gangbrua – og seeee..jeg har jammen ta ikke fått med meg det ganske svære stativet – med et laaangt rør på toppen – som står nesten midt i glaninga på en, hehe =P
..og nå vil jeg ha meg frabedt eventuell anerkjennende nikking og alt for stor enighet i både klorbleikinga og teflonhjernen – for jeg mener..man kan jo ikke få med seg ALT her i verden heller…hahahaaaa =D
I alle fall, da jeg var ferdig med å riste på hodet og le av meg selv – tok jeg meg en titt gjennom det derre røret, da..og fikk se stedet der de fant flyet – ved den hvite, sånn ca midt på bildet 🙂
Og sånn var da historia om trailer´n og Kvitbjørn..takker så mye for følget – ha en superflotters dag videre da, folkens..CU =)
..de som leste innlegget mitt i går – her kommer del 2 av 3, om turen min fra søstersen på østlandet og hjem til nord..og fikk du det ikke med deg, kan du lese det HER om du vil =)
Når jeg avslutta i går, var jeg kommet frem til Villmarksveien, som går mellom Majavatn og Korgen. En utrulig nydelig, vill og vakker strekning – som jeg har kjørt et par ganger før – men aldri på begynnelsen av høsten.
Det var litt ut mot ettermiddagen da jeg begynte på den veien – og siden jeg visste at jeg hadde all verdens tid (tross alt..), kjørte jeg ikke så veldig langt før jeg stoppa for natta..og bare valsa rundt litt og kjente på hvor innmari godt det var å komme tilbake til nordnorsk natur – og snø i fjella (ja tenk – frk.Antivinter ble totalt fascinert av det magiske synet som åpenbarte seg rundt meg)
Sååå vakkert <3
Hadde ei fantastisk natt, med god temperatur – og endte opp med å ligge mer oppå soveposen så inni..og om mårran dekka jeg fullt frokostbord – og bare moillkosa meg før jeg surra videre..
Og surre er vel kanskje rette ordet..eller kanskje heller snegle seg avgårde. Det fine med den strekninga, er at den er ikke så veldig trafikkert – og særlig ikke på denne tida av året – så jeg hadde vel ei snittfart på 50 km/t..og ble kun tatt igjen av et par biler frem til jeg valgte å stoppe for å spise sein lunsj – ei halv evighet etter at jeg hadde starta 😉
Men før lunsjen, stoppa jeg for å ta litt bilder av et par flotte elver. Den første er Laupskardelva (og det veit jeg, fordi det sto et svært info-skilt rett ved..)
Den andre er jeg ikke fullt så sikker på..men det er i alle fall rett ved krysset hvor man kan velge å enten kjøre til Trofors – eller fortsette videre til Korgen….
Brua over elva..
Flott utsikt fra brua, både ene veien..
..og absolutt andre veien..hehe =)
Da jeg hadde snegla meg videre ei god stund, ble det altså tid for litt næring..Fant et utrulig nydelig sted ved et stort vann som heter Røssvatnet (i følge Googlemaps ;)) Kokte meg kaffe og kosa meg med maten min, jeg..
..og fikk jammen selskap..som jeg måtte spandere en liten syltetøy skvett på, da han nekta plent å forlate brødskiva mi som han hadde landet på, hehe =P
God og mett, og ellers lykkelig over å være i så fantastiske omgivelser, gikk ferden videre i sakte kino – og da jeg begynte å nærme meg Korgen, fant jeg ut at jeg måtte stoppe litt – og strekke på beina. Plages som sagt med høyrefoten min, som er ganske så hoven og jævlig..både fordi menisken er fucka opp – og fordi jeg i min iver av å prøve meg på svingdansing i begynnelsen av juli, klarte å vrikke hele skanken – og er enda ikke blitt god.. Meeeen..det var utenomsnakk..hoven fot eller ikke..naturen krevde sitt…eeeh..jah..altså..naturen krevde at jeg tok meg en liten gåtur..hehe..og (hadde heldigvis vett nok til å) bytta ut tøysko med joggesko, og traska meg oppover lia.. Yepp..der nede – ca midt på bildet – står Buster og venter trofast på ho mor =)
Etter hvert kom jeg til veiskiltet som viste vei til de såkalte Jettegrytene..hadde sett at det sto et oppslag om det nede ved veien – men hallo…det gadd jo ikke jeg å lese..da..men nå ble jeg så nysgjerrig, at jeg valgte å traske videre for å se om jeg fant disse grytene..
Var ganske variert terreng – men lett å gå, fordi det var godt opptråkka sti.
Traff liketil en potensiell fårikål-kandidat – men jeg trur den leste tankene mine, for den forsvant som et olja lyn når jeg kom for nært =D
Det var godt å få strekke på beina, da..og etter en bitteliten halvtime, kom jeg til grytene..eller gryta – for jeg fant bare ei – selv om det skulle være en helt haug rundt om kring der.
Det var satt opp ei oppslagstavle rett ved..
Som inneholdt informasjon om grytene..
..og ei turbok – som jeg selvfølgelig måtte skrible navnet mitt i 😉
Så var det på tide å forevige gryta til en av Jettene som hadde holdt hus der en gang i verden (SELVFØLGELIG fantes det jetter (kjemper)….. 😉
Meeen..det var jo selvfølgelig forbudt å gå for nært kanten, da..
Og klok av erfaring, fra jeg hang og dingla på utsiden av gjerdet ved Alta Canyon i fjor – vet jeg at det er ikke alle gjerder det er meninga man skal snike seg over..og absolutt ikke et lurt trekk å være så alt for tøff i trynet når man farter rundt aleine – så jeg nøyde meg med å holde meg på den rette sida av gjerde denne gangen – og ta et så godt bilde som mulig, likevel =)
En smuuuule djupt der, ja..
Siden det visselig skulle være flere jettegryter rundt om kring der, fant jeg ut at jeg skulle gå på leiting og se..og satte kursen nedover..mot elva. Hmmmm..det var ikke den smarteste ideen jeg har fått, med tanke på den jækla foten min. For duuuuh så bratt det var på enkelte partier der. Jeg tenkte selvfølgelig “pyttsan..jeg setter meg bare på baken og aker meg ned på de verste partiene”…og den tanken var jo god, i og for seg..det var bare det at da jeg endelig hadde kommet meg ned – skjønte jeg jo at det største problemet ble faktisk og komme seg opp igjen, uten å belaste foten for mye..LOL =D Men det gikk nå det også – for opp kom jeg – men la oss si det sånn – jeg fant ikke ei eineste ei av de andre grytene, da all fokus gikk på å forhindre kroppen i å ta overbalanse og rulle som ei tom tønne nedover og havne i elva..selv om det var ei flottersfin elv som var der, da =P
Som sagt – opp kom jeg meg igjen..og faktisk helt ned til bilen også – uten annen “skade” enn det som var påført de stakkars sokkene mine..etter at de og skoene hadde fått inngående nærkontakt med ei søkkblaut myr..
Tja, da var det ikke stort annet å gjøre, enn å ta en solid rundvask av undersåttene,da – og få skifta til tørt – før jeg fyrte opp doningen igjen – og tilbakela den siste biten av den fantastiske Villmarksveien.
Og etter en lang dag – og ganske metta på inntrykk, kjørte jeg straka vegen opp på Saltfjellet, hvor jeg fant meg en flott plass å stille meg om natta.
Men deeeet – og resten av veien hjem, forteller jeg ikke om før i mårra..so stay tuned 😉
..Juppzi-yeppz..for de som fikk med seg det forrige innlegget mitt, kan jeg nå opplyse om at jeg overlevde faktisk hele helga.. For de som ikke fikk det med seg, kan jeg kjapt forklare at jeg frivillig kobla ut internett-tilgangen min på torsdag kveld, med det for øyet å teste ut om jeg klarte å være nettfri hele helga.
Og tenke seg til, det gikk sykt bra, det 😉 Det største “problemet” jeg støtte på, var at jeg ikke fikk sjekka bankkontoen min..men det løste seg ved hjelp av en minibank. Ellers var det litt rart å måtte bruke telefonen for å se filmer jeg hadde lastet ned, da jeg ikke har laptop’en med meg..men det gikk nå, det også. Og ellers?? Har faktisk ikke savna hverken Facebook eller Snapchat noe særlig.. Har jo hatt tilgang på vanlig SMS hele tiden, da..men det har vært kun ett eneste menneske (foruten søstersen) som har sendt meg mld i helga. Nå skal det sies at vedkommende er vel stort sett det eneste mennesket jeg virkelig hadde håpa kom til å melde meg – og daaaa er jo alt “bærre lækkert” da, hehe 😉😁
Så hva har jeg bedrevet denna nettfrie helga med, da? Vel..fredag var det vel ikke så mye som skjedde. Det var rimelig greit vær ute, så jeg tilbrakte en god del tid i hagen, og prøvde å få litt inspirasjon til å skrive litt.
Etter hvert ble det litt vél mye bråk for “forfatterørene” mine, i tillegg til litt mer ukoselig vær enn tidligere, så da valgte jeg å trekke meg tilbake i bilen min ei stund, og bare nyte dagen..og seee…det klarna opp og ble godvær igjen..
Lørdag var det regn og ufyselig ute, nesten hele dagen. Var ikke mye aktivitet på noen her, og jeg trur det lengste vi beveget oss, var en tur på butikken. Om kvelden valgte jeg å campe i bilen min, og sove der om natta..så jeg kunne få en frokost i ro og fred på søndag, uten å måtte ta hensyn til husets folk. Og gjett om jeg kosa meg bak i der..say no more 😉
Så var det søndag, da.. Da var det letna litt på været, men det kom fremdeles en og annen eling. Men vi (jeg, søstersen og barnebarnet hennes) surra oss inn på sightseeing på Gruetunet, et friluftsmuseum her på Kirkenær, som – hvis jeg har skjønt det rett – viser litt av historien og kulturen til norske skogfinner i sør-Norge..
Minien fant seg en kul “akebakke” 😁
Her bestemte vi oss for å gå til seters først..
..og deeeet var det visst andre også, som skulle. Morro å hilse på de 3 bukkene Bruse..håper de kommer seg trygt forbi trollet😉
Og da var vi kommet oss til seters..men ikke mye å gjøre seg feit på her i dag 😁
Deretter,og som siste stoppested, sto husmannsplassen for tur..utrulig vakkert og nostalgisk 😍
Så som dere ser, hadde jeg ei trivelig helg, og kosa meg og opplevde masse..og det heeelt uten internett 😉
Ha en flottersfin dag/kveld videre da, og ei riktig god, ny uka 🤗
Hei-hei og god søndag folkens..sitter nå på hjemplassen min hos søstersen, og er så smått begynt å planlegge begravelsen av mamsen. Skal ha møte med begravelsesbyrået i mårra, og regner med det blir nok å gjøre den kommende uka.
Men i dag er det mest bare sløving som står på tapetet. Har ikke fått tatt noen nye, spennende bilder de siste dagene – så jeg deler derfor litt mer av det jeg så på Finnmarksturen.
Og enda en gang faller valget på ei kirke..denne gangen Nesseby kirke, som ligger ved et naturreservat i Nesseby kommune. Det er ei flott, gammel langkirke fra 1858, med plass til 250 stykker.
Var en kirkegård der også..syns det er så fint med sånne gamle kors i jern 🙂
