Hei-hei i kvelden, folkens..de av dere som har fått med dere det forrige innlegget mitt, skjønner nok at jeg ikke er i det helt store humøret til å skrible så alt for langt innlegg nå. Derfor velger jeg heller å legge ut litt bilder av den flotte Kistrand kirke som ligger i Porsanger kommune. Jeg er jo veldig fascinert av kirker, og stoppa for å beundre denne, da jeg var på tur nordover på Finnmarksturen jeg nettopp er kommet hjem fra.
…sånn egentlig er det jo ganske passende bilder, syns nå jeg…dagen i dag tatt i betraktning..
Kirka, som er ei langkirke i tre, er fra 1856 og med plass til 194 stykker.
Hei-hei alle dere flotte folkan der ute..nå er jeg jo ferdig med innleggene fra den siste Lofot-turen min..men har ikke hatt tid til noen store utflukter etter det..er en del spennende ting som skjer i livet mitt for tida – og mer om det, kommer i et eget innlegg om ikke så alt for lenge 😉
I alle fall – i manko for nyere turbilder, tenkte jeg å dele noe med dere, som i alle fall jeg syns er fascinerende..det er fra en tur jeg hadde for noen uker siden, og som jeg enda ikke har fått knødd meg til å vist dere…noe som jeg er glad for nå, da..hehe =P Det var en spasertur langs en kultursti, med gamle ruiner etter krigen, på Evenestangen som ligger langs Fv721 i Evenes kommune i Nordland.
Det er ganske lett å finne de første – for de er merket som ei severdighet, og ligger rett inn på parkeringsplassen..
..og det er mange flere enn det jeg har tatt bilder av – godt over 30 stykker spredt rundt på et ganske stort område.
Men personlig synes jeg det har blitt for mange bilder å legge ut..så her er det jeg kan servere dere i dag..som kanskje egentlig er litt i meste laget det også…eller? =D
Starter med et par, tre av de som ligger helt ved veien, der parkeringsplassen er.
Deretter traska jeg meg over veien og opp mot skogen. Hadde ikke gått mange meterne før jeg støtte på den første..ganske kul, da =) Hadde tenkt å krype inni – men fant ut at jeg hadde jo ingen til å ta bilde av meg inni åpninga der – og det ble liksom ikke helt det samme å ta bilde innenfra og ut, såååeh….men for så vidt..jaja..kanskje en annen gang..hehe 😉
Litt lenger opp var det litt mer å titte på.
Før jeg kom inn på en ganske brei og godt opptråkka sti mellom gamle grantrær, som definitivt har sett sine bedre dager..
Ikke så veldig langt innover, kom det til syne mange flere ruiner – men jeg knipsa bare noen få..
Deretter ble stien mye smalere, og det bar mer oppoverbakke i terrenget.
Plutselig kom jeg til foten av ei kul steintrapp – som også er merket og tilhører ruin-samlinga..telte mens jeg gikk – og det er faktisk 52 trinn til sammen oppover der..for et arbeid de må ha hatt, når de styra med dette på 1940-tallet..uten alle de moderne innretningene man har i dag, for å hjelpe seg med =)
Til slutt var jeg oppe på toppen av trappa, og tusla meg videre inn i skauen..her syns jeg det var vanskeligere å lokalisere de forskjellige punktene – men fikk nå knipsa et par stykker..
Så som dere ser, er det masse spennende å finne, dersom du tar turen til Evenestangen Kystbatteri – og vandrer litt rundt blant gamle krigsminner =D
Hei og hoppsann, folkens..her er litt mer fra Lofot-turen min, der første store stopp var på Å 😉 Etter at jeg hadde surret meg ferdig på Ballstad, som da er et av ytterpunktene til Lofoten, surra jeg meg sakte men sikkert hjemover..men måtte ha et stopp allerede i nabobygda Gravdal (ok – tettsted med sine ca.1500 innbyggere) Det vil si, jeg kjørte bare opp og gjennom selve tettstedet – for jeg er ikke SÅ interessert i sånne ting..det som fanga oppmerksomheta mi, var den flotte kirka de har der, som ligger rett ved hovedfartsåra =)
Den er ikke av de eldste, og ganske stor og rommelig. Etter det jeg kunne finne på nettet, var den åpnet i 1905, og har 600 sitteplasser..deeet er litt, ja =)
Og her følger da en “rundtur”..men kun rundt kirka – for som så mange andre av sitt slag, var den selvfølgelig stengt for å kunne komme inn å se..
Så sånn ser da den kirka ut fra stort sett alle vinkler, hehe =) Jeg hadde tenkt meg inn på kirkegården og titte litt – men det begynte å regne småjævla (kjentes det ut som 😉 ..og tynnkledd som jeg var, valgte jeg heller å småjogge meg tilbake til bilen og drikke meg en skvett kaffe i stedet, før jeg kjørte videre =D
I 1994 kom ei ny severdighet langs Kystkulturveien i form av en skulptur i Skånland kommune i Troms (egentlig er det et prosjekt for Nordland – men Troms har fått “sniket” seg inn i det) Skulpturen – som er kalt “Syv Magiske Punkter” – er laget av en finsk kunstner, og i mangel på fornuftige ting å gjøre, fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur å se hva disse magiske punktene er.
Nei – jeg har enda ikke – etter alle disse årene vært å sett den…før nå. Og selv om jeg for min egen del, ikke på noen vilkår klarer å skjønne poenget hverken med skulpturen – eller gleden av å plassere en gedigen “rustklump” i fjæra, skjønner jeg jo at man er forskjellige – og at noen finner den både vakker og interessant.
“Skulpturen Syv magiske punkter ligger på en liten halvøy, vendt mot stedet hvor midnattssolen kan sees full av magisk strålekraft i løpet av sommermånedene. Sirkelen som gir skulpturen dens ytre form er som en gjenspeiling eller skygge av selve solskiven.
Mens den ytre sirkelen forteller om solen, minner de intrikate mønstrene inni sirkelen f.eks. om naturformene i landskapet rundt. De forteller også noe om hvordan symboler har sin opprinnelse i naturens former. Den scenen som oppstår får et rituelt aspekt.
Skulpturen er også preget av det glødende røde jernet, og hvordan det hele forandrer seg med årstidene. “
…hmmmm…javel da..hvis dåkker si det, så.. =P
Er lagt til rette for å kunne sitte å kose seg på parkeringsplassen..greit nok, det.. =)
Der nede – mellom trærne – kan man skimte..tingen..
Etter å ha sloss meg gjennom et stykke med meterhøyt gress, fikk jeg et litt klarere bilde av…tingen..
Ser der ja..hopp & sprett over litt steiner og tang – og vips..nesten fremme ved..tingeeen =D
Og DEEER er den – i all sin prakt…skulpturen (haha..du trudde garantert æ sku si tingen nu 😉 =P
Tja-ja..det var nå også noe å gjøre, en grå og regntung dag i nord-Norge 😉
Jeg kom jo på den glupe idéen i går, at vi har jo ting rundt her i distriktet som kanskje kan være av interesse for noen av dere – selv om jeg har sett det mange ganger før, og ei “lei”…nå skal det sies at jeg er jo ikke sånn lei – men det er rart med det..når man har noe innpå seg hele tiden, tenker man vel ikke over at det kan være spennende for noen andre 😉
Jeg gidder ikke skrive så mye om det – tenker at dere kan lese litt HER om dere er interesserte =)
I alle fall..Sandtorg bygdetun ligger i Sørvik, rett utenfor Harstad..tar meg vel et godt kvarter å kjøre dit. Og bygningene er vakre de =) Bare synd at de holder på med vedlikeholdsarbeid der, så det var ikke åpent for å kunne gå inn nå =)
Da jeg var klar til å bevege meg ut av skauen i dag, viste det seg at jeg var ikke så alt for langt unna sivilisasjon..for bare et par kilometer videre, var det en campingplass..Hindsæter, eller no’sånt..som ligger i Vågå kommune i Oppland. Og så..ikke mer enn kanskje ei mil videre, fant jeg et nytt severdighet-skilt som fenga meg..Ridderspranget..wow..det hørtes kult ut. Jaja, da måtte kongen bare finne seg i å bli med ho mor, for å sjekke det ut. Denne gangen var det en ok vei å følge..ingen humping & skumping..og vi kom ned til en fin plass å parkere.
..har DU hørt om de? Vel, ikke jeg..men på ferden videre i dag, tok jeg av veien jeg var på, og kjørt mot Trysil. Rett før jeg kom til kommunegrensa, så jeg et severdighets-skilt som fenga meg.
Er ikke så glad i sånne skilta steder, for det betyr som regel myyye folk. Men hallooo..selv jeg, min hyper-nevrotiske nordlænning, skjønner at det er begrensa for hvor mye folk som kan ha skvisa seg opp en gammel humpe-vei, midt i uka i mai..så opp dro jeg..oooog aleina var jeg jaggu også 🙂
