Hey på dey.. og goood mårra.. Fant ut at NÅ er det lenge sida jeg har plaga dere med litt info om mitt ringe legeme – så i dag kommer en ny runde med spørsmål & svar – som jeg har “knabba” hos Veralynn.
Hennes svar leser du HER

 

Spørsmål 1: Hva lenger du etter akkurat nå?

Svar: At vi skal bli så ferdig med camper´n min at jeg kan flytte inn.. hehe.. DET kom vel ikke som noe sjokk regner jeg med..

Spørsmål 2: Hvilken følelse har du i kroppen i dag?

Svar: En todelt følelse.. på ene sida kjenner jeg litt stress, fordi det enda er litt småtterier som må fordeles rundt til folk for lagring.. og onsdagen nærmer seg med stormskritt. Men likevel har jeg en god og rolig følelse.. for jeg er helt sikker på at livet mitt vil ordne seg til det beste.

Spørsmål 3: Hvilke planer har du til helgen?

Svar: Vel – det samme som de siste par helgene – jobbe med camper´n så mye som mulig

Spørsmål 4: Hvordan har dagen i dag vært?

Svar: Så langt – veeeldig god.. da jeg har disse spørsmålene til mårrakaffen og ikke har rukket å levd så mye av denne dagen enda 😉
Men kan jo slenge på gårsdagen i stedet. Den var også sabla god, og jeg og brorsan kom veldig langt i byggeprosjektet. Betennelsen i foten min murra litt, og jeg klarte å lage blåmerker på meg sjøl på de mest utrulige steder – men skitt au, det var verdt det..

Spørsmål 5: Tror du at det er en mening med alt som skjer?
Svar: JA! Jeg tror fullt og fast på at det er ei meining med alt som skjer – sjøl om mye kan virke både grotesk og urettferdig, og at jeg ikke bestandig skjønner bæra av hvorfor.
For i mitt hode er det som følger: Selv om det skjer noe helt forferdelig som jeg ikke kan forstå grunnen til der og da, er jeg temmelig sikker på at
A: enten vil grunnen åpenbare seg – kanskje mange år etterpå.. eller
B: det er ikke meininga at jeg skal forstå meininga med det, fordi den hendelsen hadde ringvirkninger som har hatt betydning for et annet menneske..jeg var liksom bare en brikke i det hele.

Et lite eksempel på min tankegang..forhåpentligvis uten å trampe noen på tærne nå.(i så fall ber jeg om unnskyldning på forskudd)
Ta et fiktiv hendelse der jente møter gutt i et rusmiljø, klinsjer i hop og får en unge som blir tatt fra dem og plassert i fosterhjem. La oss si at ingen av foreldrene klarer å komme seg ut av rusmiljøet – og hvem vet, kanskje den ene – eller begge – dør som resultat av livsstilen, uten å ha hatt mulighet til å bli kjent med avkommet sitt. Hva pokker er meininga med noe så hjerteløst?
Vel – da velger jeg å tro at den hendelsen var ikke for å være “god” eller “rettferdig” mot de som foreldre – de var “en brikke” for at nettopp dette avkommet skulle komme til verden, fordi h*n vil ha betydning i den større sammenhengen.. Enten sjøl – eller som brikker for en annen, kommende generasjon – som aldri ville blitt til dersom de to rusmisbrukerne aldri hadde møtt hverandre..
Har veldig forståelse for at dette er enormt vanskelig for mange å relatere til.. men sånn tenker da jeg..

Yeppz.. det var bittelitt om meg – kanskje ikke den helt store, nye infoen – men, men..

Ha en nydeligvakker lørdag alle sammen 🥰