Heisann igjen alle sammen.. siden jeg har klart å fått knødd meg til ett innlegg tidligere i dag, tenker jeg at jeg flesker til mens energien er til stede, og slenge inn et nytt bidrag i FRODITHS LILLE JANUARMORO.
Egentlig er det jo ett nytt ord hver dag denna måneden, og i utgangspunktet hadde jeg tenkt å delta hver dag. Men siden ting har blitt litt annerledes enn planlagt, får det bare stå sin prøve at jeg har hoppa over noen ord. Kan absolutt ikke love at jeg kommer til å delta på alle de gjenværende heller, men i dag er jeg med – og dagens ord er ENSOM.
Ofte blir det første man tenker på da at noen er ensom..og jada, det er jeg til gangs til tider.
Men jeg tenker at det kan jo også være et hus med sjel, som står ensom og alene for seg selv midt inni skauen.
Eller en ensom dråpe på et blad etter nattas regn..et spinkelt tre som krever sin rett til liv ensom blant busker og kratt, eller den siste blomsten som står standhaftig og ensom igjen etter høstens ubarmhjertige inntog.
Yeppz, jeg tenker at ordet ensom kan brukes til så mangt.
Fint innlegg 🩷 vakkert det bilde av huset..
Tusen takk for det 🥰
en fin tolkning og jeg liktte veldig godt det ensomme huset
Tusen takk 🤗☺️
Det er vondt å være ensom, Helene <3 tenker på deg vet du…..! Ensomme hus er det mange av …. mange flotte plasser der ingen skulle tru…. 🙂 klemmer
Ja det er jammen både sikkert og visst.. men man står han av 🤗 Takk for det 🥰
Ja dessverre er det mange av de rundt om kring.
Klemmerz ❤️
Jeg synes ofte at TING ser ensomme ut. En benk, en huske, et gammelt hus… Rart egentlig.
Akkurat den tankegangen følger jeg glatt 😉😊
Du er flink både med ord og bilder, dette innlegget likte jeg godt😀
Tusen takk for det 😊