Da er det jammen langt på dag allerede, og jeg tenkte å ta opp et tema som er veldig viktig for meg..og hvem vet, kanskje for akkurat deg også. Nemlig hva sukker – spesielt hvitt, raffinert sukker gjør med oss.. spesielt den mentale biten, og det jeg velger å kalle sukkerdepresjon.
Sukkerdepresjon ja..Å bli deprimert av sukker..har du opplevd det? Kanskje du har hatt sukkerdepresjon både titt og ofte uten å egentlig være klar over hva det er som har flydd i deg?
Saken er nemlig den at vi kan vel alle være enige i at sukker er ikke godt for noe!! Joda, visst trenger vi karbohydrater, men de som kommer fra null til ekstremt lite næringsinnhold-produkter som f.eks sjokolade, kaker og søte kjeks trenger ikke kroppen. Tvert imot..og jeg har oftere og oftere funnet artikler på nettet der folk har oppdaget akkurat det samme som jeg har oppdaga med meg sjøl. Nemlig at om jeg har lengre perioder med å bryte innpå sukkerholdige produkter, blir jeg både slapp, deprimert og overfølsom, og det skal faktisk ingenting til før jeg begynner å grine og tenke ekstra mørke tanker. I tillegg er det nesten som amen i kirka at betennelsene mine flammer opp igjen. Og sist, men ikke minst så blir jeg aggressiv. Yepp, du leste rett..jeg blir utrulig lett irritert og kan tenne på alle plugger av den minste, lille ting. Seinest nå i romjula fikk jeg erfare på kroppen hvor stor innvirkning dagevis med småkaker og sjokolade hadde på meg.
Det starta med at depresjonen(e) min ble forsterka, og tankene ble ikke bare mørke men regelrett kullsvarte. Jeg har slitt med utmattelse over flere år, men nå ble den utmattelsen til rein giddaløshet som gjorde at jeg holdt meg i sofa mesteparten av tida, og det skulle ingenting til før jeg ga opp og kjente at tårene pressa på ved den aller minste motstand. Deretter – sia jeg ikke hadde vett nok til å slutte og spise denna dritten enda jeg visste bedre, gikk jeg over til å bli irritert..faktisk regelrett aggressiv når jeg møtte motgang. Tru meg, her fløy det både strikkepinner og rundstykker veggimellom.
Om jeg er flau over å innrømme dette?? Nei! Selvfølgelig er det ikke noen stjerne-øyeblikk å skryte av, men jeg mener at både infoen om hva sukker i verste fall kan forårsake og det å stå frem og sette et ansikt på oppførselen man kan få som ei ringvirkning av det, er mer viktig enn å være redd for å latterliggjøre meg sjøl.
Du trenger ikke tru blindt på det jeg sier, og du kan avfeie det som overdrevent eller rein bullshit fordi du mener at akkurat DU har ikke merket noe – men det er som sagt mye info å hente der ute om man bare er innstilt på å ta til seg informasjonen og gidder å undersøke og google litt.
Her er noe få eksempler jeg har funnet frem bare sånn i full fart..
Utdrag fra en artikkel i Utdanningsnytt fra så langt tilbake som i 2005 akkurat her setter søkelyset på barn og sukker:
“Like skremmende er at hvitt sukker kan endre folks atferd.
Et høyt sukkerinntak kan over tid bidra til atferds- og konsentrasjonsproblemer. Dette har mange barneforeldre erfart, men få i norsk skole har tatt konsekvensen av det. I tillegg kan sukker utløse angst, irritasjon og aggressiv atferd hos barn. Barn reagerer sterkere hormonelt på sukker enn voksne, hvilket gjør dem mer sårbare for sukkerpåvirkning. For eksempel vil barn som spiser mye slikkerier, få en tydelig stigning i adrenalinproduksjonen. Sukker kan også bidra til psykiske lidelser.
Høyt sukkerinntak vil over tid ”tømme” hjernen for nødvendig tiamin (vitamin B1). Tiaminmangel kan senke terskelen for aggressivitet, impulshandlinger og gjøre at man blir mer ømfintlige overfor kritikk.”
Nærmere forklart: “Når du spiser raffinert, hvitt sukker, må cellene forbruke B-vitaminarbeidere (eks. B1, tiamin) som kommer med annen mat. Når det stjeles B-vitaminer fra de delene av nervesystemet hvor sinne og angstreaksjoner er, så kan det utløse angst, irritasjon og aggressiv adferd.
Hele artikkelen kan du lese HER.
Men det viser seg at det er ikke bare barn og unge som er eksponert for ei sånn horribel, destruktiv påvirkning, og den artikkelen er ikke den eneste som prøver å sette søkelyset på hvor farlig sukker – da hvitt, raffinert sukker er for oss.
De aller, aller fleste har forhåpentligvis fått med seg at sukker kan trigge betennelser, og stadig flere har fått med seg at det også trigger depresjoner og alt hva det fører med seg. I tillegg har det en ekstremt uheldig innvirkning på funksjonene i hode og kropp.
De to neste utdragene er hentet fra en artikkel i Forskning.no:
1..
“Hvor mye sukker vi tåler, avhenger ikke bare av mengden godteri du spiser, men også om du spiser på tom mage eller om det finnes noe der fra før som bremser tømmingen av magesekkinnholdet over i tynntarmen, forklarer Sæland.
– Fett og protein, altså middagsmat, bremser best, sier hun.
Grovt brød bremser bedre enn fint. Rent sukker bremser ikke, tvert imot. Det får magen til å tømme seg raskere. (NB. detta kjenner jeg veldig godt igjen – når jeg har et kosthold basert på veldig mye sukker flyr jeg mye oftere på do..)
Nede i tynntarmen går nedbrytingen og opptaket av sukker over til blodet veldig raskt. Da risikerer vi å få kraftige blodsukkersvingninger. Da får vi en opptur etterfulgt av en nedtur. Etter nedturen følger sultfølelse, matthetsfølelse og kanskje mismot eller aggresjon. Så spiser vi på nytt, enda det ikke er lenge siden vi spiste sist.”
2..
– Rusmisbrukere for eksempel spiser masse sukker, for da kan de klare seg med mindre stoff. Så dette er heavy saker, og vi blir tåkete i hodet av det etter en stund, tilføyer Sæland.
– Sukker trekker med seg vann over tynntarmveggen som så sveller opp og blir dermed lettere gjennomtrengelig, slik at stoffer som normalt ikke slipper gjennom tarmveggen og over i blodet, gjør nettopp det, forklarer hun.
Det kan forårsake flere former for ubehag.
– En mulighet er allergiske reaksjoner fordi det kommer mer kroppsfremmed stoff over i blodet. Mye sukker kan slik gi en kraftigere allergisk reaksjon, sier hun.
– Du får også mer vann i mage og tarm, og føler deg ganske så stinn og oppblåst.
Videre kan du få diaré, masse gass i tarmen og forstyrrelser i mikrofloraen, ikke bare i tykktarmen, men hele veien fra munnen og ut i andre enden.”
Selv om akkurat denne artikkelen som du kan lese i helhet HER tok for seg hovedsakelig smågodt, gjelder det jo alt som inneholder sukker som vi inntar jevnlig og for mye av, fra brus og energidrikker til kaker og kjeks. SUKKER er GIFT for både kropp og sjel.
Så hvorfor i helsikke fortsetter jeg å bryte innpå denna gifta? I tillegg til energiløshet, øking i toalettbesøk, veksling mellom tårer og aggressjon, depresjon og betennelse får jeg jo på grunn av den gastric bypass´en min veldig ofte sukkerdumping som medfører svetting og skjelving. Jeg har ingen fornuftig forklaring på hvorfor – men trur at siden sukker faktisk er ei gift man blir avhengig av, er det er med dette som med andre ting som f.eks røyk og alkohol. Noen klarer å kutte det totalt ut av livet sitt, mens andre har tilbakefall etter tilbakefall.. og så blir man like frustrert og noen ganger regelrett forbainna på seg sjøl fordi at man er så jævla svak. Og sånne reaksjoner overfor seg sjøl hjelper heller ikke på psyken akkurat.
Så yepp..for meg er detta på veldig lik linje med alt mulig anna man blir avhengig av..det er jævlig godt der og da, og temmelig ufarlig en sjelden gang – men i lengden gjør det bare mer ugagn enn nytte.
Snakk om at man er sin egen verste fiende, altså..
Jeg har jo prøvd veldig mange ganger å slutte og spise sukker.. og det har holdt både i uker og måneder, og da har jeg vært så utrulig mye friskere både fysisk og mentalt. Men så har det skjedd ting som har gjort at jeg har mista fokuset og hevve meg ut på sukker-kjøret igjen. I denna runden vil jeg så veldig gjerne skylde på jula..men – jeg har satt meg ned og tenkt veldig mye over akkurat det, og jeg velger nå å skylde på MEG SELV!! for det er absolutt ingen som har stått over meg å tvunget meg til å ta den første sjokoladebiten..eller den neste..eller den neste. Eller alle kjeksene og småkakene. Det var et valg jeg tok, og måtte atter en gang betale prisen med å få bokstavelig talt ha abstinenser før jeg å klarte å bli kvitt søthungeren. Så pr i dag er jeg tilbake til der jeg vil være, og føler at jeg har kontrollen. Det vil si at jeg kunne uten problemer ta meg et lite stykke kake da jeg var i bursdagen til fredagsdate-venninna mi her om dagen, men lot smågodtet, riskremen og sausen være i fred. For jeg VIL vekk fra sukkerdepresjoner og betennelser. Jeg VIL gjøre hva jeg kan for å ta best mulig vare på kroppen og psyken min.
Og jeg lurer – om du er helt bunn ærlig nå, har DU noen erfaring med sukkerdepresjon?
Har du noen gang følt deg slapp og uopplagt, hatt lett for å miste fokus, blitt lett irritert eller kanskje hatt lett for å ta til tårene ved motgang, uten at du egentlig har skjønt hvorfor?
Vel – kanskje du også burde slutte å spise sukker da..
Jeg har faktisk tatt opp temaet på TikTok også om du vil se et par videoer. Første gang for et par, tre dager siden som du kan se HER.. og så i dag fordi temaet vekket såpass interesse hos folk at de ville høre mer. Det ser du HER.
