God mårra alle sammen, og god torsdag. Nå er det noen dager siden jeg var innom her sist, og tenker at dere fortjener ei lita forklaring om hvorfor jeg har holdt meg helt borte fra bloggen. Ja egentlig har jeg holdt meg helt borte fra Instagram også, og vært nesten totalt fraværende på Snap. Men ikke TikTok, så de av dere som følger meg der veit jo hva ståa er.

I alle fall..jeg gikk på enda en kjempesvær, mental smell og havna i kjeller´n igjen på søndag. Eller egentlig begynte det lørdagen og så klarte jeg liksom ikke å hente meg inn igjen da søndagen kom. Jeg hadde ikke mindre enn to avtaler den dagen, men valgte å avlyse begge da jeg rett og slett ikke takla å verken se eller høre folk. Jeg gikk havna i en tilstand der jeg hadde null behov for ytre påvirkning og bare tanken på å åpne kjeften og prate bød meg helt imot. Jeg ønska bare total stillhet. Dermed var det slutt på å snakke med seg sjøl også, hehe. Så uka har gått med til å sitte her i mi ega boble, enten ute i kozekroken eller lettere henslengt på sofa. Jeg har vært ute med bilen et par runder, den ene gangen for kun for å lufte hauet, og den andre gangen for å hente en pakke med klær jeg har arva av ei på TikTok, fra hun samme som jeg i desember vant hos da hun hadde en giveaway med ei bukse og en cardigan. Så joda, litt input fra levende mennesker har jeg hatt – men jeg var sinnsykt glad da jeg var ute av rekkevidde fra folk igjen og kjørte meg en liten ekstratur bare for å lufte ut alle energiene og inntrykkene jeg hadde fått da. I dag er det torsdag og ting begynner å letne litt, så jeg håper jo at jeg kommer meg ut på den vanlige fredagsdaten min i mårra. Ikke fordi jeg har et behov for å være blant folk, men fordi det er en koselig tradisjon sammen med venninnna.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hva det var som utløste tingene denna gangen er ikke helt enkelt å forklare med det skrevne ord. Det er ikke helt enkelt å sette ord på det ved å prate høyt heller. Grovt forklart så er det ikke en regelrett depresjon der jeg er trist og lei.. nei det er mer sånn at jeg kjenner at jeg har det helt greit men hauet spinner så inni svarten fordi jeg er så utrulig splitta i sjela. Det føles som om jeg er to personer som lever hvert sitt liv, og jeg begynner nå å forstår at skal jeg klare å finne fred MÅ jeg velge side. Det å skulle tilhøre “to verdener” holder på å slite meg i stykker. (nei, det har ingen ting med å være schizofren å gjøre)
Det at jeg har skjønt at jeg må velge side gjør at jeg nå står overfor en vanvittig stor avgjørelse i livet mitt, og av gammel vane vegrer jeg meg for å ta de avgjørelsene som jeg innerst inne veit jeg burde ta for at jeg skal kunne være meg fullt ut. Som sagt så er det vanskelig å forklare hva jeg egentlig tenker, derfor trur jeg rett og slett jeg hopper over å prøve og forklare mer, og avslutter med å si at jeg skal PRØVE å komme meg tilbake til blogginga igjen. At jeg kommer innom her i dag er hovedsakelig for å gi et livstegn i fra meg av respekt for de av dere som faktisk liker bloggen min.

Så takk for at akkurat DU leste innlegget, og så får dere ha en riktig flottersfin torsdag alle sammen.