Mårnings folkens..og god lørdag. Som jeg skreiv i går kommer det til å gå veldig opp og ned med blogginga fremover – men tenker at så lenge jeg orker å løfte hendene, holde i telefonen og skvise frem noen ord, kan jeg like godt poste det. Så får det heller være stille når jeg er totalt tom i hodet.
Dagen i dag starter med et eneste stort kaos her, og frokosten blir nå inntatt i temmelige tomme omgivelser.
Har dratt frem alt jeg eier som skal kjøres til øya etterpå.. IKKE møbler unntatt ei bokhylle og et par, tre små bord da jeg altså leide møblert her..men alt av klær, kopper og kar.
Så nå er det bare å få stua alt inn bak i bilen da..og suse avsted for å hente brorsan og hengeren hans – er jo nemlig den stolte eier av en liten fryseboks som jeg arva for noen måneder siden, og den må nesten henge på slep. I tillegg er det litt småtteri som ellers kan hives på hengeren, som tørkestativ, gardintrapp o l.
Juppziyeppz og snart VROOOM! CU L8R.
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
Noen av dere har kanskje registrert at jeg ikke er innom her så mye lenger, og at innleggene mine er begynt å dale i kvalitet igjen. Vel, jeg er bare så lei blogginga akkurat nå, så det kommer nok til å bli veldig mye i rykk og napp fremover. Alt som heter skriveglede er dessverre totalt fraværende, men jeg skal i alle fall komme med de viktigste oppdateringene i livet mitt, frem til jeg forhåpentligvis finner gleden tilbake igjen.
For å starte med det minst viktige, men som likevel har stor betydning for meg, er at i går var jeg ute nesten hele dagen. Starta med å dra noen mil sør for byen og tilbrakte mye av dagen i ei vakker fjæra. Spiste lunsj og gikk meg en fin tur på i alt et par kilometer.
Deretter fikk jeg samla alle de 3 beste venninne mine til mye latter, skravvel og bålkos til langt utover kvelden.
Det var nemlig en grunn for at jeg ville samle alle sammen, fordi jeg hadde mye å fortelle.. for atter en gang har ting gått skeis for meg.
La oss starte med den jobben jeg nevnte jeg kanskje kunne få. Joda, jobben fikk jeg – men måtte takke nei.. atter en gang på grunn av NAV. Det viste seg nemlig at med den stillingsprosenten jeg kom til å jobbe, ville NAV trekke et lite beløp av trygda mi fra nyttår..og DET er OK!! Problemet er bare at stillinga gjaldt bare 9 mnd i året, og det vil si at jeg ville fått et par måneder uten lønn – men NAV ville likevel trekke det samme beløpet av trygda siden de trekker jevnt fordelt over hele året det beløpet de skal ha av årsinntekta mi. Sånn kan jeg ikke ha det, at jeg noen måneder får mindre utbetalt enn det lille jeg har pr i dag, så takk – men nei takk. Og foreslår du nå at jeg kan spare hver måned for å ha til “lønn” de månedene det ikke er jobb..vel, da kan du umulig forstå hva det vil si å ha lite å klare seg med, for hele poenget med å jobbe er å få noen kroner ekstra så jeg kan kjøpe meg ei ny t-skjorte eller gå på café med ei venninne uten å ha dårlig samvittighet for å ha rasert hele månedsbudsjettet.
Det var det ene jeg ville fortelle venninnene mine i går. Det andre som jeg hadde på hjertet og som har gått skeis, er at jeg måtte si ifra meg leiligheta jeg skulle flytte til nå den 20. Når jeg satte meg ned og virkelig regna på det, viste det seg at det ble alt for dyrt. Jeg måtte tross alt nå betale husleie for resten av de dagene som er igjen av denna måneden + første hele husleie for neste måned + halve depositumet. Da ville jeg hatt nok penger igjen på kontoen til å fylle opp tanken på bilen, men ikke ei krone å handle mat for. Og når jeg da hadde fått frigjort depositumet jeg har her jeg bor nå, og fått betalt resten av det nye depositumet ville jeg hatt noen få tusenlapper igjen, som knapt nok ville rekke til mat, medisin og drivstoff frem til 20 september.
Så er det sånn at jeg MÅ ha nye vinterdekk, og til min bil vil det koste minimum 8-10000. Detta må jeg jo få på plass seinest i oktober, så om jeg da satsa på at isete veier og snøen ikke kommer før i slutten av oktober, velger å justere ned innbetalinga på resten av gjelda mi og tok halve beløpet av trygda i september og andre halve i oktober, vil jeg hver av de månedene ha 2000 som skulle rekke til alt fra mat til drivstoff, og jeg ville ikke engang kunne dra til øya for å hente resten av tingene mine. Det sier seg sjøl at det går ikke, om jeg ikke lar bilen stå..og å ikke få kjøre noe som helst før etter trygdeutbetalinga i november når hauet slår seg vrang – og i tillegg ikke ha annet enn en sofa og et lite bord i leiligheta..vel..atter en gang, takk – men nei takk!!
Så i morgen kjører jeg og brorsan de få tingene jeg har her tilbake til øya, og så skal jeg atter en gang veksle mellom å være der litt når jeg takler det, bo litt i bilen – og garantert snike meg til ei overnatting eller flere hos guttungen. Og siden jeg nå da ikke må bruke alle pengene mine på å bo, akter jeg etter hvert å ta meg en liten roadtrip igjen – kjenner at det trengs.
Det positive er at jeg har snakka med han husverten jeg hadde da jeg bodde i blokka, og han har lovd meg at jeg skal få leilighet der igjen så snart noe blir ledig. Det kan ta en måned og det kan ta et år, men det er billig, sentralt og jeg trivdes jo sabla godt der tross alt. At jeg flytta derifra i fjor er jo fordi jeg måtte gjøre meg sjøl hjemløs og flytta inn i camper’n. Resten veit dere..
Da får dere ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ Veit ikke når neste innlegg kommer, men vi sees etter hvert.
Jeg kommer til å fortsette å være på TikTok, og det siste mårrabubbelet mitt finner du HER.
Frisk luft er virkelig tingen for et hode som er fullt av tanker til enhver tid. Så nå sitter jeg godt parkert i ei fjæra et stykke utenfor byen. Trekker inn lukta av hav og kjenner at skuldrene senkes.
Før jeg dro ut satt jeg og surfa litt på TikTok og kom over noe som jeg personlig fant utrulig fornuftig.. nemlig 3 ting man bør slutte å forvente av andre.
1. At andre skal leve opp til akkurat vår standard. Alle er forskjellige og dermed har vi også ulike syns på hvordan vi vil leve livene våre og hvilken standard man lever etter, på godt og vondt.
2. At andre skal lese tankene våre. Vil man noe eller har noe man skulle sagt – si det! Ikke forvent at andre skal klare å skjønne hva vi tenker og mener.
3. At andre skal være 100% perfekt. Ingen er det, så hvorfor skal man da forvente det av andre?
Yeppz, nå skal jeg gå og spise matpakka mi før måsen tar den, hehe.
I går var det en helt grei dag, på lik linje med de fleste andre dager. Opp tidlig, overleve livet og så til sengs igjen. Men i tillegg hadde jeg ei trivelig stund sammen med go’venninna mi utpå ettermiddagskveldinga. Jeg plinga på henne for å høre om vi skulle ta oss en liten fjelltur, noe hun takka ja til. Det var dessverre mye tåke og enda mere regn der vi valgte å gå, og vi ble rimelig blaute begge to der i tåkeheimen..men turen i seg selv var fantastisk likevel.
I dag har jeg vært våken sia 4, men har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal foreta meg resten av dagen. Det er grått og regnfullt ute, så jeg får se om det blir utedag eller ikke.
Ha en riktig flottersfin onsdag alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER
Heisann alle sammen..bare innom en lynsnar tur her på mårran for å fortelle at nå ligger episode 2 av podcasten min “Det Mentale Sirkuset” ute på Spotify. Med andre ord ei heilt ny “sirkusforestilling”.
Du kan lytte til den nyeste episoden ved å trykke på bildet under. Del gjerne innlegg eller link om du liker podden.
Som regel klarer jeg nå å holde kontroll på følelsene mine og putte alt som bobler opp til overflata tilbake i sine respektive ryggsekker. Men i dag våkna jeg opp til et vanvittig SAVN. Savnet etter vagabondlivet!
SAVN etter å kunne våkne opp med en ny “bakgård” og en ny utsikt hver dag..etter å stoppe når og hvor jeg måtte ønske, lage maten min på gass eller åpen flamme, nyte kvelden ved et sprakende bål og se og oppleve nye steder hver uke..helsike heller, jeg savner til og med å bade i isvann og måtte sitte inne med lue og votter i de kaldeste månedene.
Helt seriøst så jobber jeg veldig hardt med å holde tårene tilbake, fordi jeg har sånn lengsel etter å være på veien at det gjør nesten fysisk vondt. Jeg har også problemer med å ta innover meg at jeg er blitt fastlåst enda en gang. For jada, jeg SKAL flytte til ei leilighet som forhåpentligvis gir litt mindre angst enn her..og jeg SKAL jobbe litt for å få inn noen kroner ekstra i måneden. Jeg skal med andre ord lære meg å kue og legge lokk på drømmen om det livet som betyr så mye for meg, fordi jeg forstår at jeg aldri vil kunne dra i havn nok økonomi til å få meg et nytt hjem på hjul. Jeg har jo farsken ta problemer med å finne ut hvordan jeg skal få råd til å kjøpe nye vinterdekk i år, langt mindre en hel bil. Men fy pokker for et savn.
Stort mer er det vel ikke å si, da.. enn god mårra og håper dere får en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
Yepp..2 er antall skritt jeg hadde traska frem til klokka 14.00 i dag..og enda kom jeg meg ikke til målet.
Jeg HADDE tenkt å gå hele Melå-aksla, men så forbainna susete som jeg kan være til tider, med nesa i været for å studere fjell og fjord når jeg går, klarte jeg å blingse totalt på stedet jeg skulle ta av fra traktorveien og endte med å gå flere kilometer i feil retning, haha. Ruta som har gult ved siden av er der jeg gikk feil, mens den som er kun rød er den rette.
Jeg kom meg til slutt inn på rette stien, men dessverre – da jeg kom opp i ca 700 høydemeter måtte jeg bare avbryte. En ting er at jeg holdt på å vrikke ankelen i steinura jeg var kommet opp til, men i tillegg begynner det å merkes at de fine skoene jeg arva for et par år siden begynner å synge på siste verset, og jeg hadde rett og slett for vondt under føttene til å ta fatt på de siste 200 høydemetrene. Derfor ble det dessverre en amputert tur..bare på grunn av at jeg gikk feil og traska i alt nesten ei halv mil ekstra før jeg engang hadde begynt skikkelig på den opprinnelige turen.
Meeen.. det var fantastisk så lenge det varte, og her er bilder fra både bomturen og den planlagte turen.
Deretter bar det inn på den smale sti – når jeg endelig fant den
Det var ikke mindre enn to utkikkspunkt med benk på veien oppover. Det ene stedet hadde denna utsikten.
Og ved det andre åpenbarte dette seg.
Deretter knipsa jeg ett og annet på tur oppover. Rett og slett vakkert.
Til slutt gikk det mer og mer over til steinur. Jeg valgte å snu litt lenger opp enn der dette bildet ble tatt. Det ser ikke ut til at målet er SÅ langt unna, men tru meg – når man står der med vond ankel og såre føtter – og veit hva man har i vente før man er nede igjen – vel, da virker de siste 200 høydemetrene nesten uoverkommelig.
Og nå har jeg vært hjemme i noen timer alt. Fått dusja og laga meg middag, og prøver fortvilt å holde auan åpen og unngå å sige i dunge på sofaen.
Ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld videre alle sammen ❤️ Og vil du høre (masse) bubbel og se litt filming fra turen, finner du det på TikTok HER
Dagens plan var å holde meg hjemme i sløvemodus.. men så ringte hun venninna mi som har en blomsterbutikk og lurte på om jeg ville være med henne på en jobb med å plante høstblomster hos en kunde i ene nabokommunen. Noen av dere husker kanskje at jeg har jobbet litt for henne før? I alle fall, selvfølgelig ville jeg være med og sånn rundt 13.30 plukka hun meg opp og så bar det avgårde.
Det var i alt 8 krukker som skulle fylles med et vell av blomster, og her er de to første (og venninna som noterer hvor mange planter som er brukt)
Deretter ble det de fire her, som jeg personlig syns ble utrulig flotte.
Og til slutt to som dette her. Okey – de ble også flotte, spør du meg.
Deretter måtte hhv venninna og Yours Truly posere litt – den eine mer møkkete enn den andre, hihi. Men gjett om jeg storkosa meg. Jeg er jo veldig glad i blomster..og jeg elsker høsten. Så å få være med på denna jobben var midt i blinken for meg.
Etter vel gjennomført jobb avslutta vi med et godt måltid på ei kro. Ikke hver dag jeg får sjansen til å bli påspandert middag, så det var ekstra trivelig.
Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ og natti-natt etter hvert.
Da er det fredag igjen og jeg har vært våken siden 3.50. Jeg lå lenge og rulla før jeg bestemte meg for at mer søvn var nytteløst, og en liten time etterpå satt jeg ute og kosa meg med dagens første kopp med mårrakaffe.
I dag blir det en sånn dag der jeg nok kommer til å være hjemme heile tida. Etter den fantastiske turen jeg hadde i går, har det vært kun restitusjon på meg. For selv om jeg til tider kan fremstå som reine evighetsmaskinen og kan gå og gå i det uendelige når jeg først har kommet meg ut, betyr det ikke at jeg ikke får betale for det i etterkant. Men tru meg, det gjør jeg!
Siden mye av mitt fokus her inne er å skape åpenhet om mental helse, har jeg innsett at jeg i den sammenhengen nok ikke er “flink” nok til å prate om fysiske smerter. For de har nemlig også betydning, og det er ikke til å legge skjul på at å gå med fysiske smerter i lengden virker inn på den mentale helsa også. I alle fall gjør det det hos meg. Så derfor – sannheta er at da jeg kom hjem i går, var det bare å få gjort unna de mest nødvendige tingene som å få dusja og skifta klær, satt bort bæra jeg hadde plukka og finne meg noe å spise FØR jeg turte å sette meg for å slappe av. For jeg veit at etter en aktiv dag vil kroppen min stivne totalt det sekundet jeg setter meg ned. Og det gjelder ikke bare når jeg har vært på tur. Jeg veit at når det er som værst vil jeg bruke opp mot et halvt minutt bare for å klare å reise meg igjen, og at jeg må “subbe” med museskritt når går fordi korsryggen låser seg i en vinkel og jeg bruker ei halv evighet og en haug med viljestyrke for å klare å rette meg opp igjen. Og i går var intet unntak. Derfor ble hele ettermiddagen, kvelden og natta brukt til hvile. Jeg starta med å sløve i stolen til jeg hadde fått spist og lagt ut TikTok’en og blogginnlegget, men etter det karra jeg meg over på sofaen og i horisontalen under et pledd… hvor jeg lå med en serie på tv’n i bakgrunnen og småsov frem til jeg da våkna i mårres.
I dag er kroppen min “good to go” igjen. Selvfølgelig er jeg enda litt stiv, men de smertene jeg har i dag klarer jeg å fungere med. Jeg kan bare rett og slett ikke tillate meg å IKKE klare å fungere, fordi dersom jeg gjør det… hvis jeg tillater meg sjøl å kjenne på smertene og la det hindre meg i å gjøre ting fordi det er for vondt – ja da begynner jeg på en veldig skummel og nedadgående spiral mot et nytt mentalt mørke. Og jeg orker bare rett og slett ikke en ny runde med det nå, da jeg akkurat har kommet meg litt opp i lyset igjen. Likevel akter jeg å holde meg hjemme i dag, både for å slappe av men også for å spare drivstoff.. og så heller satse på å komme meg ut i mårra.
Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
Herrefredogfader altså, i dag har jeg hatt en utrulig hærlig torsdag. Jeg var så sabla heldig at ei venninne forbarma seg over meg og vipsa meg litt drivdtoffpenger i går.. så i dag fløy jeg på dør klokka 6.30 i mårres, kjørte meg noen få mil ut av byen og traska meg opp på fjellet.
For de lokalkjente gikk jeg opp fra Sørlia, via Korsdalsvatnet og endte opp på Middagsfjellet hvor jeg surra rundt og bare moillkosa meg i flere timer.
Jeg hadde vært så smart sist jeg var ute og gikk, at jeg hadde putta en del tomme beger i sekken – og det var jeg veldig glad for i dag, for jeg fant både multer og blåbær. Fylte de få begrene jeg hadde, og etter en i alt 6 timers fantastisk tur i fjellet, kjørte jeg innom brorsan på returen og prakka på han litt av bæra. Trur det ble satt pris på, hehe.
Og nå er jeg for lengst tilbake i leiligheta, med bakenden godt parkert i godstolen. Er vel nesten ikke nødvendig å si hva resten av dagen skal gå til, men yeppz – sløving og serier.
Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️
