FORFULGT av en REGNSKY

Yeppz, sånn føltes det i alle fall i går.. For etter at jeg hadde fått ut blogginnlegget mitt, og gjort meg ferdig meg forsøket på å få koffeinsjokk før lunsj – bare kjente jeg at nå MÅÅÅÅ jeg ut å trø litt. Så får fot være fot. Men heldigvis så har visst alle god-bedring-ønskene fra dere hjulpet, for foten var mye bedre allerede i går..og i dag er den helt fin 😊

Men altså – ut skulle jeg..så jeg pakka litt vått & tørt i sekken, sammen med det sedvanlige klesskiftet – og satte kursen vekk fra heimen, med fjelltur i tankene. I utgangspunktet hadde jeg ingen formeining om hvilket fjell jeg skulle på..så jeg kjørte mot den retninga der det så ut til å være greiest vær..og endte opp med å parkere på tur opp mot Kvæfjordeidet – med Vetefjellet med sine 546 høydemeter som dagens mål.

Og yepp, det var heilt greit vær da jeg parkerte..grått, men opphold og antydning til blå himmel enkelte steder.. (sjøl om det kan være vanskelig å se her..)

Men det var til jeg var begynt å gå. Da kom det sigende en gråhvit tåkesky, iblandet både regn og sludd..og den fulgte med da stort sett hele veien..og trur du jeg hadde et fint vinterføre å gå på. Nope!!!
Slapseføre store deler av veien – og når jeg begynte å komme litt i høyden, var det enkelte steder såpass dyp snø at jeg grynna til knærne. Og på toppen av det hele, ble jeg møtt av en skikkelig ufin isvind da jeg kom opp i ca. 400 meters høyde.
Skal IKKJE lyge – for de som kjenner meg, veit at jeg er absolutt ikke noen stor tilhenger av vinteren sånn generelt – og hadde noen sett meg, hadde de vel fått seg en god latter, da jeg sto til knes i snø og lira av meg ei god, nordnorsk glosa, mens jeg hytta med knyttneven mot universet, og regn og vind hylte rundt ørene på meg..jaddah!!..hehe..
Men har denna tøtta sagt A – så sier ho jaggu både B og C, og gjerne hele alfabetet med. Så jeg traska og grynna meg heeelt til topps..og endte opp med å ha en fantastisk tur – som jeg absolutt ikke angrer på at jeg tok.

Tross vær og føre, var det utrulig vakkert oppover lia, og jeg tok faktisk en del bilder 😉

Den kjedeligste delen for meg som ikke liker skau – men vakkert likevel..

..og så passerte jeg ei av flere, gamle hytter/skur som står der i området (og det veit jeg, fordi jeg har vært oppover her mange ganger før)

Utrulig deilig – og vakkert – at elva enda ikke er frosset igjen

Ei stund etter at dette bildet var tatt, måtte jeg opp en sånn derre “tykjebakke”, som kan være tøff nok på leggene på en god sommerdag – og i går var det da som sagt slapseføre, noe som gjorde at det føltes ut som om jeg gikk to skritt frem og skled ett tilbake..men opp kom jeg da til slutt – og kunne så smått begynne å skimte bedre terreng i det fjerne.

Snaaart oppe på flata, der jeg skal til høyre og opp på fjellet..

Og sett sånn, der var det jaggu antydning til bart fjell, gitt..

Yeppz, opp til venstre der er toppen – og siden det så ut til å være ganske lite snø langs ryggen..

..tok jeg sikte på den bare flekken til høyre her – og grynna i vei 😉

Wohoo..toppen rett frem – og yesss..det VAR temmelig bart på den fjellryggen, hehe..

OH LYKKE!! Æ nådde toppen uten å hverken regne eller blåse bort 😊

Her oppe var det bare ære-være med vind..brrr…men valsa meg nå litt rundt og klarte å få Treppedalsfjellet i siktet et øyeblikk..

..og Sollifjellet..

Joda – ingen ting å si på skjønnheta i naturen, selv på vinterstid

Som sagt, det blåste noe så grønnjæklig på toppen, så da jeg var ferdig med fotograferinga og hadde fått blåst liv i halvfrosne fingrer igjen – grynna jeg meg tilbake en bit for å ta en lengre pause..og tenke seg til…..mhmmm – DA kom blåfargen til syne over toppen jeg nettopp hadde vært på..

…mens der jeg hadde slått meg ned for å ta pause, hang fremdeles den derre gråhvite regnskyen og dingla over hauet på meg..
Men skitt au – da hadde jeg for leeeenge sida bestemt meg for at jeg ga nå ei blankskurt gamperæv i heile skyen, og gjorde akkurat som jeg pleier på tur.. av med det våte, både på overkroppen og ikke minst på føttene, så jeg kunne beholde varmen i skrotten..

..for så å la undersåttene få hvile seg litt..

..mens jeg kosa meg med vått & tørt – som også ga varme i skrotten, hehe 😉

Så som sagt – jeg endte opp med å ha en aldeles herlig og fantastisk tur, sjøl om jeg var forfulgt av en regnsky.
Og – bærre sånn atte dæfførr, så seeee…den derre blåfargen som begynte å yppe mens jeg satt og pausa, tok jo virkelig over styringa…ETTER at jeg var kommet ned til bilen igjen..

 

6 kommentarer
    1. Det var litt av en tur, men jammen var det flott oppe på toppen. Det utsiktsbilde med sola igjennom skyene tok nesten pusten fra meg, så vakkert 💖 Det å stå med snø opp til knærne og enda litt til har jeg gjort med en tung sekk på ryggen. Hyttetur i Numedalen, ubrøyta veg og hadde jeg ikke hatt stubbskia med, ville jeg ha måtte krabbe opp 😲

      1. Ja det er nydelig når man kommer til topps…og gjør liksom verdt strevet 😊 Men huff nei, ikke helt greit å grynne sånn…særlig ikke hvis sekken er veldig tung. Trur jeg skal dra trugene med meg en eventuell neste gang 😉😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg