Én dag på etterskudd, men yeppz..da er vi i gang med en ny måned…juli…MIN måned, siden jeg har bursdag om et par uker😉 Og siden det er MIN måned, tenker jeg at månedens ord blir: MEG.
Ikke at jeg planlegger å bli et egoistisk, sjølsentrert kjærringhelvette..huff nei. Men jeg tenker at litt egoisme kan jeg trenge å få inn i livet mitt – så jeg skal faktisk prøve å ha mer fokus på meg sjøl, helsa og hva som gjør meg godt både fysisk og psykisk..
De andre månedenes ord finner du under her: Januar OVERLEVELSE
Nå når jeg endelig har fått parkert hjemmet mitt ei stund, får jeg tid til litt annet enn å bare kjøre rundt å ha hovedfokus på å leite..og det betyr bl.a et ekstremt lang og roooolig mårra.
Og i denna mårran innså jeg at det var ei perfekt anledning til å hive meg på den nyeste utfordringa til medblogger Bunny. Nemlig ei utfordring om å legge ut et innlegg med forsidebilde av føttene mine.
Nå sto det jo EGENTLIG ikke at føttene må være nakne, men regner med det var det bunnyen meinte, da han sjøl hadde bilde av en naken fot 🤔 og sikta utfordringa inn på de som ikke tar seg sjøl så høytidelig 😁 No problem…da jeg absolutt ikke tar meg sjøl særlig høytidelig, hehe – og store deler av året løper barfot uansett
Ok..nettopp av den grunn er de ikke så vakre kanskje, men…de er godt brukt og svært lykkelige som slipper å være innestengt.
YEEEEEY…da har jeg ENDELIG funnet meg et sted jeg kan bo ei stund. Dessverre er det meldt vind, regn og drittvær – men jeg akter å krampholde på plassen nå, så fremst jeg ikke enten drukner eller blåser bort..og i så fall kan det jo være med heile plassen, hehe. Hvor jeg er? Vakre Hardangervidda.
Hovedveien ser du der oppi…men derifra kommer du deg ikke ned hit om du ikke har en seriøs terrengbil..
..man må inn fra hovedveien derifra..
Har campa så mye her opp gjennom årene, at jeg visste av en haug med steder – og var så heldig å få en av favorittplassene mine. Så nå er helgehandelen tatt, “huset” vaska & sjaina og ferdig dekorert med ting som ellers må ligge nedpakka mens jeg er på farta.
Yeppz, da kan helga bare komme – og sånn har jeg det i min ringe bolig nå.
Akkurat den fiiiiine senga mi har dere vel sett..samt puff, kjøleskap og bord..?
Så nå tenkte jeg å vise dere litt rundt ellers.
Som..under den røde gardins, er fritidsbatteriet..
..som gir strøm til verdens søteste kjøleskap..
..og til en 12V støvsuger som jeg fikk av gavmilde folk som bryr seg om meg.
Og gir meg lys i lampene mine.
Så var det puffen, da.. Hva skjuler den?
Jo… Tadaaaaa!!!
Hva mer… Jaaa… Kjøkkenkroken min.
Har til og med oppvaskkumme..
..en egen dunk til skittvann..
..og en til ferskvann.. MED tappekran.
Klesskapet er ikke bygd enda, men en kleskrok fungerer fint. Ser du de hvite snorene til høyre i taket?
Jeppz…klesnor
Det eneste minuset er at jeg ikke får brukt den flotte gasskomfyren min…fordi jeg er fri for gassbeholdere til den, så jeg må ty til gammelhunden igjen.
Er litt teit, for jeg har en haug med gass fra Biltema..
..men de passer ikke. Den takler visst kun Kayobas’ eget merke. Men det er greit det, for Biltema-gassen passer til varmovnen min, så det så.
Mårn der..bare innom en tur for å si hei og hallo. Dessverre har jeg enda ikke funnet et bra sted å bo de nærmeste dagene, og til slutt var jeg så sliten i går kveld at jeg bare parkerte på første og beste sted..og har hatt biler og trailere rett inni hauet mitt i hele natt.
Ble som sagt sykt mye kjøring i går, og nå er jeg ikke langt unna Odda. Tenker Hardangervidda neste, så får vi se.
Dagen i går var både trivelig – og skummel. Trivelig fordi de folkene jeg kom i kontakt med på min vei, vare blide og hyggelige og masse folk fløyta og vinka til the Vagabond Wagon. Jeg måtte stå i gudane veit hvor mange køer for det var kolonnekjøring utrulig mange steder, og det var jo ikke fullt så koselig, da. Men på det ene stedet sto det en ungspjæling og stoppa trafikken. Jeg var først i køa der, så da han kom bort til meg regna jeg med at han skulle forklare hvorfor og hvor lenge jeg måtte vente. Men neida.. Da jeg veiva ned ruta, sier han på beste vestlandsk: “om du køyrer som et helvette no, tar du igjen kolonna” Eeeeeh..jeg så dumt på kar’n og kom med et temmelig uintelligent “å ka e et helv… ?” Han bare så på meg og pekte, og sa at de er nå der fremme… Og jeg – som en anna dust utbrøt: “Får æ lov??? ” Yeppz, det fikk jeg – men ikke de to bilene som kom rett bak meg 😁 og kolonna rakk jeg.
Men så – noe som var veldig skummelt, var ei ekkel nestenulykke. Nettopp fordi det var mye venting og kolonnekjøring, hadde folk det plutselig ekstra travelt. Og etter en sånn vente-lenge-med-påfølgende-kolonnekjøring i Flenjatunnellen, var det en tankbil med gass to plasser bak meg som hadde det jækla travelt. Først dundra han forbi bilen bak meg.. Deretter la han seg kloss oppi rævenden på meg, og gjorde seg klar til å kjøre forbi. Det gjorde han også da det kom ei strekka…bare det at den $#&%#@ fyren venta med å ta forbikjøringa til vi var midt på strekka, enda jeg la meg godt ut på min side og ga tegn at jeg var obs på han. Og det at han venta så lenge før han rasa forbi, resulterte i at det kom en bil i møte og jeg måtte trø bremsa i bunn, kjøre over hvitstripa og stoppe for at han skulle komme seg inn på sin side av veien igjen. Et under at jeg ikke fikk bilen bak meg i rævva…
Men da trur jeg faktisk fyren ble litt skremt sjøl også, for han holdt seg foran meg hele veien til etter Hardangerbrua, der vi tok hver vår vei i rundkjøringa i tunnelen.
Hardangerbrua..og yeppz, der fremme er kar’n som snart forsvinn fra synsfeltet mitt inni tunnelen.
Makan til idiotkjøring altså, si bærre æ.. Nå skal jeg drikke litt mer mårrakaffe og så skal jeg surre meg videre i min desperate jakt på et sted å bo..
Har fått med meg at det er kommet inn masse kommentarer på de forrige innleggene, men orker bare ikke sette meg ned å lese og svare på alle nå. Håper detta med bloggen tar seg opp igjen, bare jeg får litt ro i sjela.
Hmm..sett sånn..langt på dag, alt – og jeg har knapt nok hatt tid til å være innom her. Jeg leiter fortvilet etter et sted der jeg kan parkere og stå noen dager, men det står altså en bil (med eller uten campingvogn), en bobil eller motorsykler på hver en steika plass som er større enn 10 kvadrat. Joda, det finnes en del større rasteplasser og parkeringsplasser…som her. Det er greit nok, men definitivt ikke for meg.
Ei natt? Jada.. Lenger? Nope! Nix! Njet! & Neitakk!!
Det var litt sånn der jeg sto i natt også, sjøl om det var på Gaularfjellet.. Men der fikk jeg nå tatt litt fine bilder på utkikkspunktet som var ca 15 minutter unna meg
Ja, og så måtte jeg ta et bilde av isen som lå å duppa uti et vann.
Akkurat nå har jeg meg en matpause – glemte lunsjen, så jeg gikk rett på middagen. Fant meg to vegetarburgere på 50% i dag, og sammen med stekte poteter.. Nydelig 🤩
Men grunnet dårlig med kjølekapasitet må de spises opp kjapt, så da blir det garantert vegetar på meg i mårra også, hehe. Ellers har ei nydelig tøtta vipsa meg litt som er øremerka et godt måltid – og gjett om jeg veit hva jeg skal kjøpe…må bare finne et sted som selger det først..men daaa får dåkker også se 😉
Ellers har ei anna vipsa meg bursdagsgave på forskudd – med fremymting om kanskje litt godteri i tillegg. Oooooh ja..gjerne, så til helga blir det nok snop på Yours Truly. Tja…hva ellers.. Jo..når det kommer til lekkasjen, trur jeg at jeg har lokalisert den. Fikk låne meg ei svær gardintrapp på en bensinstasjon og klatra opp på taket.. Og den eneste, tenkelige muligheta er ventilen. Det er en båtventil med metallkuppel, og sjøl om det visstnok skal være ei form for drenering på den, ser jeg som sagt ikke noe anna fornuftig enn at den blir overfylt – og en plass må jo vatnet ta veien da.. Så ho gamla skrudde like godt av metallkupoelen, gaffateipa den totalt innvendig, deretter gaffateipa jeg innerdelen fast ned på taket, skrudde kuppelen på igjen, og gaffateipa den fast både over selve kuppelen og rund den, ned mot taket.. HAH!!!! Det bør holde til jeg får fjerna hele skiten og tetta igjen. Yeppz gaffa/ducttape er genialt…eller som fyren på stasjonen sa når jeg leverte tilbake trappa: If you can’t “duck” it – then fu*k it! 😉
God mårra fra Gaularfjellet. I dag starter jeg rett og slett med ei bittelita oppsummering over det siste døgnet mitt – i bilder. Jeg skal skrive litt mer om både det eine og det andre etter hvert, men i dag akter jeg å nyte mårrakaffen ute i sola, og legge litt planer.Selfie må til 😉SognefjelletSognefjelletEt nydelig fossefall rett nedenfor Turtagrø og innkjøringa til den fantastisk vakre Tindevegen.Et eller annet sted langs Lusterfjorden (trur æ), på tur til SogndalBøyabreen..herrefred, det er faktisk snart 4 år sida jeg var der sist..og da sammen med søstersen ❤️Et nydelig parti på tur opp Gaularfjellet, før jeg endelig fant ei ledig luke å parkere på for natta.
Først må jeg få takke for alle gode tanker som er sendt min vei 🥰 dåkker er fantastisk. Beklager nå om jeg ikke får svart på alle kommentarer, men jeg er utenfor dekning lange perioder om gangen.. Forrige innlegget var temmelig svartmalt, men nå er jeg kjæmpe-happy igjen.
Den snille brorsan ringte meg og sa han syns det var for jævlig, både lekkasjeproblemet, men også at jeg skulle være nødt til å bevege meg tilbake til nord, når det skinte så igjennom at det egentlig er det siste jeg ønsker. Så han vipsa meg bursdagsgave på forskudd, og nå skal jeg gjøre så godt jeg kan med å få tatt tak i og fiksa problemet mens jeg er på farta. Gjett om jeg ble glad!! 🤩 Og nå har jeg fått tatt meg en hårvask (elver nok rundt om kring her)
Mårn folkens.. akkurat nå sitter jeg å nyter livet så godt jeg kan, men dessverre er det noe svart og ekkelt som flyter rundt meg akkurat nå. Et snikende mørke.
Det har vært litt stille fra meg det siste døgnet – men jeg har dessverre kommet til et punkt der kropp, sjel og hode absolutt IKKE samarbeider. Jeg kjørte til jeg fant litt oppholdsvær, sånn på tur opp på Sognefjellet, og der parkerte jeg, spiste meg ei brødskive og la meg…klokka 14.30..og har mer eller mindre sovet i ett til klokka 7 i mårres. Jeg er ikke trist, lei, deppa eller oppgitt, jeg er nummen. Og av erfaring veit jeg at det er den verste “følelsen” jeg kan ha, for hakk i hæl følger likegyldigheta.. Det er et stort varsko om at jeg er ute på dypt vann mentalt, og jeg ønsker ikke gå tilbake til det stadiet. Dette kan nok for enkelte føles som mye surk fra mi sida, men seriøst – da tenker jeg at folk får slutte å lese bloggen. Detta er livet mitt – hjemmet mitt for gudane veit hvor lenge – og jeg kjenner at tankene må få komme ut et sted.
Probmet med døra som jeg fikk hjelp til å fixe, ser veldig bra ut til nå…og jeg min arme idiot – etter å ha sjekka status etter siste, kraftige regnskyllet tillot jeg meg å senke skuldrene i to sekunder og føle oppriktig glede.. Jau dæven! I det jeg tar dassrullen med meg ut for å bruke den til det formålet den er beregna på, så “drypp”!! Der datt det en jækla vanndråpe rett i panna mi…fra plateskøyten midt i rommet.
Jeg orker ikke skrive så mye om det akkurat nå, nyoppstått som jeg er, men det er blitt en enorm lekkasje i taket, og etter at jeg prata med brorsan i går, har ting bare eskalert. For det som bare var en temmelig stygg flekk i går mårres, har nå spredt seg tvers over hele taket langs stålrøret og ned langs veggene…pluss at det har funnet veien videre til neste stålrør og viser fuktsymptomer over hele taket og ned langs veggene der også.
Ha mæ unnskyldt for å være ekstremt sliten av å kjempe for å ha et trygt sted å bo.
I dag skinner da som sagt sola..
..men selvfølgelig er det nå ikke noen annen utvei for meg enn å returnere til nord, der jeg har utstyr for å prøve å få fixa opp i galskapen. Jeg kan ikke bare løpe ut og kjøpe nytt, og pengene raser ut fra konto. De faste regningene er der, og jeg har allerede kjøpt inn småting og tang på turen, alt fra pakninger og pensler til skruer og anna stæsj, og som forventet er drivstofforbruket gått opp, og kar’n bruker nå 1,3 på mila i snitt. Matbudsjettet har selvfølgelig også endra seg, for nå er jeg tvunget til å kjøpe små pakker av både ost, melk, egg osv, fordi jeg har kun et minikjøleskap og ingen mulighet til å fryse billige varer. Heldigvis og tuse takk atter en gang til alle de nydelige folkan her som har hjulpet meg med “øremerka” penger..for får jeg beskjed om å kose meg, så gjør jeg så godt jeg kan med litt ekstra ❤️
Så valget nå er enten å kjøre kontoen helt tom og vente til den 20 i neste måned før jeg kjører nordover og dermed bruke halve utbetalinga til det…eller vende nesa gradvis mot nord og så kunne bruke litt av neste trygdeutbetaling til å investere i hjemmet mitt. Valget er egentlig enkelt, sjøl om jeg hater tanken på å dra oppover nå. Og det har ingen ting med “nykker” å gjøre..men jeg rett og slett sliter mentalt der oppe.
Så som jeg har nevnt tidligere, de som trudde at jeg nå lever drømmen, at alt er bare tut & kjør og at hele trygda kan gå til latter og lek… Vel – for å si det på godt nordnorsk: se til hælvette å ta dæ en bolle!!
Og ellers – ha en flottersfin dag alle sammen. Veit ikke hvor aktiv jeg blir her inne i dag, men skal prøøøøve å svare på kommentarer før dagen er omme 😊
Yeppz nå er jeg på veien igjen – og nå rømmer jeg unna drittværet.. Veit jo at det dessverre er elendige forhold nesten over hele landet, men skitt au – et eller annet sted finner jeg nok sola. Og NEI!! æ kjøre ikkje nordover. Jeg er da ute av Møre og Romsdal (for denna gangen) og akkurat nå står jeg på en rasteplass langs Vågåvatnet i Innlandet. …et temmelig oversvømt Vågåvatnet, for å være helt ærlig, hehe.
Men det er vel ikke å vente med all snøsmelting og regn som er.. For fyttikatta som det har hølja ned det siste døgnet. Der jeg sto i natt, mellom Hjerkinn og Dombås, var det reine syndefloden. Om YR stemmer, var det over 20mm som skulle ned i løpet av ganske kort tid.. Makan!
Hvor ferden går videre, veit jeg ikke.. Det er jo vakkert nok her, da..
..men neitakk til detta regnet. For øyeblikket ser det ut til å være greit vær ned mot Lærdal, såååeh… 😁
Dagen i dag har bare rast i fra meg, og nå er jeg parkert for natta mellom Hjerkinn og Dombås. Bloggen har blitt temmelig ignorert, så nå skal jeg lage meg litt mat og i alle fall svare på kommentarer 😊
Og – bedre seint enn aldri, heter det jo – så her kommer da mandagsdiktet.
Dette er IKKE et nytt dikt..men likevel temmelig aktuelt..
