Yeppz, da ble det et bittelite innlegg til på meg i dag likevel. Kom på at jeg tok jo et bilde da jeg var ute og traska sammen med kompisen tidligere i dag etter at vi hadde parkert.
Ingen ringere enn han Leiv Eriksson som står og skuer utover Trondheimsfjorden og Munkholmen.
Jeg er jo absolutt ikke rette personen til å fortelle så mye om noen av delene, men kjapt fortalt var Leiv Eriksson en norrøn oppdagelsesreisende som visstnok var den første europeeren som oppdaget Nord-Amerika via Atlanterhavet rundt år 1000..
Og Munkholmen har vært i bruk som rettersted, kloster, festning, fengsel og forsvarsanlegg. I dag er øya i sommerhalvåret et populært utfartssted for liten og stor.
Tja…enklere kan vel ikke en historietime være tenker jeg. Og vil du vite liiitt mer enn detta, kan du lese mer om Leiv Eriksson HER og Munkholmen HER.
DA sier jeg definitivt takk og godnatt ❤️ Sov godt og drøm søtt når den tid kommer.
Heisann i kveldinga folkens. Etter en lang men veldig god dag, har jeg brukt litt av ettermiddagen til å sitte på nettet og google litt. Liker jo det jeg, veit dere..å leite opp litt uvanlige ting & tang som kanskje kan være av interesse. Og i dag kom jeg over ei rød elv. Rio Tinto.. Det finnes visst fler av de, men jeg holder meg til denne som er å finne i Spania, nærmere bestemt mellom fjellene i Sierra Morena i Andalusia.
Bildet er lånt fra nettet, ukjent opphav
Det er jo temmelig uvanlig med ei rød elv da, og fargen på vannet skyldes store mengder av oppløst jern. Området har visstnok vært kjent for sin rikdom av metaller og mineraler siden antikken, og forekomstene har blitt utnyttet siden fønikernes tid.
Legenden sier at de gamle gruvene til kong Salomo lå akkurat her, faktisk er hele området også kjent som “Cerro Salomon”. Vannet i elven, i tillegg til den spesielle fargen, utmerker seg veldig med at det har veldig høy surhet (pH 2,2) som kommer av forurensnina fra utgravningene som tidligere er utført.
De giftige materialene absorberes av jorda i hele området, og gjør at det ikke forekommer noen form for dyre- eller planteliv der. Landskapet ser nesten ut som en fremmed verden, og på grunn av dets sterke likhet med planeten Mars har det blitt valgt som studieobjekt av NASAs astrobiologer. Forskene er interessert i mikroorganismer – bakterielle livsformer som kan leve i fravær av oksygen.
Bildet er lånt fra nettet, ukjent opphav
Rio Tinto er med sin fantastiske utseende og fascinerende lysspill, et populært sted for turister. Om man vil ta seg en tur og studere den røde elva, er den beste tiden for å beundre den fra april til oktober. Spesielt populært er Parque Miner. Det er flere gamle gruver der metaller har blitt utvunnet, og som kan nås via en kort reise med et gammelt veterantog som – følge reklamen – tar deg 5000 år tilbake i tid.
Bildet er lånt fra nettet, ukjent opphavBildet er lånt fra nettet, ukjent opphav
Takk for i dag ❤️ God natt og sov godt etter hvert alle sammen.
I dag begynte jeg å undres på om jeg hadde kjørt gjennom en sånn derre svart-hull-port som på sekundet flytter meg fra et sted til et annet..
Greit nok, jeg HAR vært i USA, men da var jeg i Orlando, ikke New York. Og ikke har jeg vært der nå heller. Men derimot i Visnes..ja dit klarte jeg å rote meg i dag.
Dette er rett og slett en liten, kul kopi av originalen som er reist for å minne om at kobberet i statuen “over there” kommer fra nettopp dette området her.
Det var temmelig vått og surt da jeg hadde sightseeing for meg sjøl, men jeg traska nå litt rundt på ei steinkai som sikkert er perfekt å sitte og sløve på når det er varme, gode sommerdager.
Det var noe museumsgreier også der, men det hoppa jeg glatt og elegant over i denna runden. Jeg bare kosa meg ei stund i frisk luft og duskregn før jeg surra videre for å finne et nytt sted jeg kan bo et par dager.
Da er jeg sakte men sikkert på tur videre..og hadde ikke kjørt mange kilometerne før jeg var nødt til å ta en pause og sjekke ut Pikefossen.. Har bare én ting å si: WOW🤩
Da har jeg akkurat satt ned bakenden for å slurpe litt kaffe etter en ganske produktiv dag. Var SEINT før jeg var oppe (wohoooo) og etter frokost ute på trappa, har jeg nå brukt noen timer på å rydde og sortere i heimen. Og nå er det da pause og litt blogg. Har som nevnt tidligere vært å titta på mye rart de siste dagene, og tatt så utrulig mange bilder til nå – men mesteparten må nok bare skrotes dersom det ikke skal bli alt for mye mas fra meg på bloggen. Men nå kommer det et KOMBO-innlegg. Normalt sett liker jeg ikke å skrive om flere opplevelser samtidig fordi det da er alt for lett å blande hendelsene – men i tilfeller som her, der det ikke er så mye å skrive om hver ting, tenker jeg at det går bra..og så kanskje jeg klarer å komme meg ajour med tidligere opplevelser før dagen er omme.
Så først..etter at jeg hadde hatt ørten stopp langs en vei som slynga seg oppover, og til tider virka alt for smal til det aller meste..
..stoppa jeg på ei brei utkjøring i en sving for å strekke litt på beina…og så disse to som hang på en bergknaus.
Skal være så ærlig og innrømme at jeg aner ikke om det hang flere av de bildene andre steder. Jeg hadde hatt meg en liten pustepause og nytt synet av et lite fossefall..og hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ta et eneste bilde. Men akkurat disse syns jeg var moro…og tanken på brøyting oppover der… Æ meine wow 🤩
Det neste som fanga interessa mi, var løftet om ei jettegryte.
For de som ikke veit det, er jettegryter kjapt forklart store, glatte groper eller hull i fjellet som varierer i størrelse alt fra bittesmå på størrelse med en kjele, til de enorme på mange meter både i bredde og dybde. Jeg har SÅ sansen for disse grytene – og SELVFØLGELIG er det troll og jetter (kjemper) med i bildet her, hihi. Er du ikke helt overbevist, kan du jo lese litt mer om jettegryter HER.
Men altså, jeg oppdaga plutselig skiltet og måtte faktisk rygge meg tilbake en bit for å finne ei parkering – og så traska jeg i vei den bittelille biten opp.
Måtte selvfølgelig ta et bilde av utsikten.
Akkurat denne gryta var ikke av de største jeg har sett, men kul likevel. Sett fra eine sida..
..og fra andre sida.
Og før jeg tusla meg tilbake og kjørte videre, måtte jeg bare knipse et bilde av litt av veien jeg kom opp.
Under en av pausene mine for å nyte været i går, ble jeg sittende å studere kartet litt. Jeg hadde vel egentlig bestemt meg ganske tidlig for å kjøre Aursjøveien, fordi jeg hadde hørt at det skulle være så vakkert der. Men så – før jeg kom til Sunndalsøra, så jeg på kartet at det skulle være en foss oppi lia et eller annet sted..Vinnufossen..og dit ville ho Helene.
Som tenkt, så gjort – og etter å ha funnet rette parkeringa, heiv jeg litt kaffe & kjeks i en liten sekk og labba i vei.
I følge skiltet på parkeringsplassen skulle jeg følge Vinnustien som starta en knapp kilometer rett frem før stien begynte…og yeppz…der er merkinga.
Og der oppe er fossen.
Det skulle ta 20-30 minutter opp til utkikkspunktet, og sjøl om det var tidvis skikkelige “hjelp-leggene-mine-dør” partier, brukte jeg ca 20 minutter. Det var ikke så veldig mye å ta bildet av oppover akkurat..
..men desto mer når jeg kom til utkikkspunktet.
Etter fotograferinga skreiv jeg meg inn i manntallet (turboka i en postkasse) og så var det på tide å nyte det medbrakte.
Og like før jeg var på tur ned igjen, kom et eldre, utenlandsk par som så ut til å kose seg veldig på tusletur. Jeg spurte om de ville at jeg skulle ta et bilde av dem sammen foran fossen…noe de absolutt ville..og gamlefar hadde reint stjerner i øya da han stavra seg over steinene for å stille seg pent opp sammen med fruen. Etterpå insisterte han på å ta et bilde av meg, noe jeg virkelig satte pris på for selfier er ikke bestandig det ultimate..så: TADAAA!
En absolutt nydelig tur som jeg anbefaler på det varmeste ❤️
Det gikk sti lenger enn til der jeg stoppa, men etter å ha googla det tur målet, så jeg at det var langt over en times gange igjen dit.. Og det gadd jeg ikke, for jeg hadde ikke tatt med meg mat – som jeg veit jeg er avhengig av på lengre turer.
Vél nede igjen, leste jeg litt om fossen..og den har visstnok en samlet fallhøyde på ca 860 meter, og er dermed Norges og Europas høyeste foss, og nummer seks på verdensbasis. Jeg fant også ut at det er planlagt sherpatrapp helt opp, som er meininga skal påbegynnes nå i sommer…så hvem vet, kanskje jeg kan ta bilder nedover fra toppen av fossen neste gang jeg er på disse kanter.
Heisann og god torsdag, folkens. I dag er det jammen st. Hans…hmm.. Må vel se om jeg finner et sted hvor jeg kan feire litt. Men først..i dag tenkte jeg å vise dere noen bilder fra da jeg var innom Tinghaugen for et par dager siden…plassen der man i dag mener Frostatinget ble holdt.
Stedet er markert med 13 steiner – én stor og 12 mindre i ring rundt.
Den store steinen i midten ble reist av bygdefolk i 1914 med inskripsjonen: “Til minne om gamle Frostatinget” på ene siden..
..og de (kanskje) mest kjente ordene fra Frostatingsloven på andre sida. “At lögum skal land vårt byggja, en eigi at ulögum øyda” (Med lov skal landet vårt bygges, og ikke med ulov ødes.)
De 12 steinene rundt symboliserer de 12 fylkene som møtte på det gamle Frostatinget, og kjettingene mellom steinene symboliserer samarbeid og samhold. Disse “fylkessteinene” ble avduket i 1930, hver og én med navnet på det fylket de representerer inngravert, samt (med romertall) hvor mange utsendinger hvert fylke fikk møte med. Og yeppz, her er alle fylkene.
I dag tenkte jeg bare rett og slett vise dere noe kult som vi har her i Harstad.. det vil si i Kasfjord som ligger kun et par solide steinkast unna sentrum her. Nemlig KASFJORD CITY.
Her er hva jeg googla meg frem til – all for you 😉
“Kasfjord City – Minibyen ligger i bygda Kasfjord, 12 km fra Harstad sentrum. Byen har eksistert i 8 år. Den bygges om og videreutvikles hvert år. Byen består av ca. 100 hus, butikker, kirke, konserthus, OL-anlegg og mye, mye mer. Den er for det meste laget av gjenvinningsmaterialer. Borgermesteren selv lager også en del tilbehør i miniatyr, som møbler, gater, veiskilt o.a. En god del tilbehør kjøpes for å skape en virkelighetsfølelse for dem som kommer for å se på byen. Det finnes mange små eventyr i byen. Om man tar seg tid å gå og kikke, så oppdager man stadig nye eventer i byen. Hvert år lages nye hus eller butikker, og byen er i kontinuerlig vekst.
Det er plassert ut benker og bord slik at besøkende kan ta seg en hvilepause og nyte minibyen, havet og de flotte fjellene som omkranser Kasfjorden. Byen er «åpen» for alle fra rundt 17. mai og frem til snøen kommer, og den er gratis å kikke på. Mange tar turen hit for å se på den sjarmerende miniatyrbyen, og er en naturlig stopp for turbussene i området. I tillegg finnes det ei salgsbu på stedet med lokallagede produkter.”
Og her er noen bilder jeg tok sist jeg og go’venninna var ute og surra litt.
I går kveld tok jeg og go´venninna oss en liten luftetur ut. Det regna en del, men turen var søkke koselig likevel. Det ble “den vanlige” runden vår ut av byen, over Storjorda via Kvæfjord, rundt Nupen og hjem. Heldigvis var det opphold innimellom, og det klaffa sånn at denna gangen tok vi oss en litt lengre pause på parkeringa ved det før nevnte Nupen. Det er det “alle” drar for å få et perfekt glimt av midnattssola..
Selve utkikkspunktet tilhører Kvæfjord kommune, og består av ei stor parkering rett ved veien der det er satt opp både en god del steinbenker, samt et toalett. Men går man noen få meter ned mot fjæra, er det mye mer å se..
God mårra folkens…da satt jeg nå her med mårrakaffen min, og fundere veldig på hva jeg skal ta meg til.. Ikke mye fornuftig å melde, akkurat.. Skal bruke dagen til å rydde litt opp i hauet, for der er det totalt kaos akkurat nå..og så kommer guttungen innom etter jobb, og det gleder jeg meg sykt mye til ❤️
Men nå på seinmårran er det da SELVFØLGELIG kaffe-kaffe-kaffe som gjelder..og et aldri så lite flashback..
