Heisann og riktig god fredag alle sammen. Det var helt stilt på meg her i går, men det er rett og slett fordi jeg valgte å ha en dag fri fra SoMe – bare sånn atte dæfførr.
Men nå kommer endelig innlegget fra langturen jeg hadde – og jeg veit at noen av dere faktisk har sittet å gledet seg til at det skal komme litt mer bilder.

Til dere som roter dere innom her uten å vite hva det dreier seg om, så kan jeg fortelle at jeg i mange, mange år har hatt en drøm om å gå på tur over Hinnøya, nærmere bestemt ruta fra Folkeparken i Harstad til Kanstadbotn. Grunnen for at akkurat den ruta har festa seg i hodet mitt er at jeg har sett på den som den ultimate testen for meg sjøl med tanke på hvordan livet mitt har vært. Fra å ha vært ei smellfeit dundre på 165 kilo som sleit tungt bare jeg skulle gå 20 meter til postkassa, har jeg hatt et behov for å bevise for meg sjøl at jeg har klart å jobbe meg frem til å være i såpass god form at jeg ville klare å realisere drømmen min.
Jeg veit seriøst ikke hvor mange år jeg har fantasert om nettopp denna turen, men det har liksom bestandig kommet noe i veien.. da spesielt økonomisk med tanke på å kunne skaffe seg skikkelige klær og fottøy – og andre ting som jeg har sett på som nødvendig for å kunne ta turen. Men i begynnelsen av året i år bestemte jeg meg for at i år SKAL det skje!! Det eneste som var viktig for meg var å ta meg råd til å kjøpe meg nye tursko fordi de jeg hadde var noen gamle sko jeg hadde arva her for et par-tre år sida. Det og litt småtteri som bl.a en vannpose/sekk for å slippe å dra med meg tomflasker å fylle på og et nytt kompass. Sjøl om jeg visste at ruta jeg skulle gå er merka av DNT, og kartet var lasta ned på telefonen, følte jeg på at det ei viss trygghet i å ha det kompasset. Og så måtte jeg ha meg minimum to powerbanks så jeg kunne få lada telefonen jeg skulle bruke som kamera. Det er selvfølgelig mye mer jeg kunne dratt frem her om forberedelsene, men tenker at det er neppe av særlig interesse.

Det ble en lang tur på hele 6 dager, men målet har hele tiden vært å ta meg god tid å FULLFØRE.. noe jeg da har klart. En drøm er gått i oppfyllelse. Og her kommer historia – veldig forkortet, og med en haug med bilder. Derfor blir det 2 deler for at det ikke skal bli alt for mye av det gode når det gjelder nettopp bilder.

Annonsørinnhold

KUN FOR VOKSNE: Årets beste adventskalendere

DAG 1 – 3:

Jeg starta da turen i Folkeparken i Harstad grytidlig på mårran, etter at go´venninna mi hadde satt meg og sekken av der før hun dro på jobb. Det var opphold akkurat med det samme, men det tok ikke mange minuttene før det første regnet kom.. og dessverre bare fortsatte og fortsatte det å regne.
Ruta den første dagen var i grove trekk opp fra Folkeparken via Musvatnet hvor jeg hadde min første pause i håp om at regnet skulle gi seg. Når jeg innså at det våte ikke kom til å stoppe, fortsatte jeg opp og over bl.a Grønnkolltuva og ned til Korsdalsvatnet hvor jeg tok dagens første, seriøse mat og kaffepause. Så bar det inn mot og under Blåfjellet før jeg campa for natta. Jeg stoppa så tidlig som rundt 12.30, men da hadde jeg tross alt vært ute i regnvær i nærmere 7 timer og var bokstavelig talt søkke blaut. Jeg fikk satt opp teltet og korra meg inn i soveposen ei stund for å slappe av – og sovna jaggu av ei stund. Og når jeg våkna var det dritvarmt inni teltet – for halleluja og alle smånissene i mente – det hadde klarna opp litt, og da rakk jeg akkurat å få et par timer med sol så jeg fikk tørka de våte klærne litt og kunne spise middag ute i det fri før det hølja ned igjen og jeg tok kvelden.

Dag to starta med regn, men det ble opphold akkurat lenge nok til at jeg fikk pakka ned campen uten å bli blaut. Som jeg nevnte fikk jeg tørka litt av klærne fra gårdagen, og uthvilt som jeg var etter ei god natts søvn fikk jeg i meg en god frokost før jeg hyra på meg tørre sokker og fuktige sko, fikk på meg regnponchoen, heiv sekken på ryggen og labba i vei med godt mot. Og så kom høljeregnet. Åh fy fasan i hælvette som det bøtta ned.
Etappen på dag to ble ikke så lang som på dag en, men jeg surra meg nå forbi Tennevatnet og opp over Nattmålsfjellet, før jeg kursa meg videre over fjellheimen bak Sørvikfjellet. Der måtte jeg ta meg en seriøs pause, fordi jeg ble regelrett værfast. Det styrtregna og blåste så jævlig at jeg ved et par anledninger følte meg direkte utrygg ved å klatre over gjørmete og sleipe stokker og steiner i høyden. Men etter hvert roa det seg såpass at jeg kunne fortsetter, og etter å ha traska og trødd ei stund på stier som helt seriøst var gjort om til små, gjørmete bekker, endte jeg opp med å sette neste camp på ei lita høyde med utsikt ned mot vakre Langvatnet. Da var både jeg og sekken søkke blaut, og jeg helte sikkert 1/2 dl. væske ut av hver sko.

Det klarna litt opp på kvelden, men ut over natt var det tilbake til akkurat samme været. Da bestemte jeg meg for at jeg var pent nødt til å ta meg en dags pause for å prøve å få tørka både meg og tingene litt – og heldige meg, etter en litt fuktig mårra på dag 3, ble det faktisk godt vær nesten hele den dagen. Dermed fikk jeg faktisk tørka absolutt alt – unntatt skoene, hehe. Ellers gikk den dagen med til å tusle litt rundt i nærområdet, plukke (og spise) blåbær, lese og bare kose meg.

Juppsiyeppz, det var grovt fortalt fra første del av turen. Neste og siste del kommer etter hvert, bare jeg får surra meg til å få ordene ut gjennom fingertuppene.

Ha en riktig flottersfin dag videre da, alle sammen ❤ CU ætter kvært.