Vel folkens.. beklager, men jeg har kommet i skade for å lyve grovt til dere.. Jeg har jo jobba med å legge innlegg fra gammelbloggen min over hit – og sist sa jeg at det var det siste innlegget som ble lagt ut. Meeen.. surrehuet mitt hadde glemt av en hel måned på den bloggen – og da fant jeg noen innlegg til..kremt!!
Dette her er fra juni 2014.. og det er vel ikke annet å si enn: Kos dåkker! 😉
GJØRMEBAD & ANNA MORRO
Jepp….SA jo jeg skulle begynne å blogge om småturene mine nå – so here I go again!!
Dvs. dagens tur ble nå ikke så LITEN da…skulle i utgangspunktet bare ta meg en runde i Folkeparken (for de som ikke kjenner til området her, er det da en genial område vi har, med masse løyper på kryss og tvers, som man kan gå i – både sommer og vinter)
Den løypa jeg vanligvis bruker, er på ca. 4 km… og er ei grei rute å starte dagen med =)
Vel – jeg heiv meg til – og rett etter at jeg begynte å gå, kom jeg til Harstadvannet..har faktisk aldri tatt bildet av det, så vidt jeg vet…så her er det et 😉
Fine Harstadvannet gir vann til byens befolkning.
Som sagt – jeg heiv meg til, med det for øyet å vandre meg en liten runde…men – som er typisk meg, da – så vet jeg aldri heeelt hva jeg selv vil eller holder på med – så da jeg hadde trasket meg ca. halvveis, og var kommet til krysset der jeg vanligvis svinger av for å komme tilbake igjen – så tenkte jeg hmmm: -fine, flotte, nyyyydelige dagen…nå er jeg jo halvveis til Musvannet…hvorfor ikke går helt opp?
Yess, yepp & jada, og jeg så gjorde.. hadde ikke tatt med meg vannflaska – den bruker å ligge i bilen når jeg er på sånne småturer – men det er nok av bekker å “læpje” av, så jeg fikk slukket tørsten oppover bakkene – for det var begynt å bli veeeldig varmt ute nå..
Utrolig nydelig tur – og flott vei – helt opp – noe som er genialt, for da kan både folk i rullestol og de med barnevogner komme seg opp dit.
Ligger enda en del is på vannet – men vakkert er det.
Tja – så var jeg fremme da… jaddaaaa…. men hadde enda en haug av energi til overs (halloooo..turbo-delen av meg in action), og dagen var som sagt utrolig nydelig – så jeg fant ut at jeg skulle traske meg litt videre innover, for jeg har faktisk aldri vært lengre enn til Musvannet… som tenkt så gjort – og jeg traska modig videre… så kom jeg til noen skilt – bl.a ned mot Dalsletta – og der har jeg i allfall ALDRI gått…wiiii… DIT skal jeg i dag…
Hahahaaa….min arme idiot!!! Det var et av de totalt feilberegna valgene jeg bruker å ta, som ender opp i vanvittige krumspring og halvveis katastofe – og som ble grunnen for dagens blogg-tittel..
Det starta så flott, så – og stien var så utrolig nydelig, at før jeg visste ordet av det, hadde jeg begynt å småjogge… VET jo at det er dumt av meg – men jeg KLAAARTE rett og slett ikke la være…jeg mener, se da – hvordan kan man unngå å begynne å småløpe her, hvis man liker sånt????
Åh du, som jeg kosa meg nedover bakkene.. og ante fred og ingen fare… men SÅ begynte jeg å komme til mer gjørmete partier… jaja, tenkte jeg – det går seg vel til etter hvert..haha, så lettlurt jeg er!
Jo lenger ned jeg kom – jo verre ble det – og jeg hadde bare joggesko (naturlig nok, siden jeg bare skulle gå en kjapp, liten mårratur)… så jeg måtte prøve å finne litt alternative veier… inn i buskas og gjennom spindel-tråder, i vill knyttnevekamp med diverse fluer som hadde lagt sin elsk på fjeset mitt – som nå var begynt å bli temmelig hett av sola – og min innbitte kamp mot naturen…men det gikk nå på et vis, da – og jeg unngikk å bli blaut på føttene…yeeeey!
Men SÅ – i følge loven om den maksimale jævelskap – kom jeg til et ganske stort, søkke vått, gjørmete og heslig område…men de var lagt ut lange planker nedover der, så jeg tenkte at det må jo være bare blåbær å komme seg over til andre siden..selv om de lå å duppet litt i gjørmevannet… det jeg IKKE tenkte på i min store iver – var:
1. jeg hadde bare joggesko – og de er glattere enn fjellskoene..
2. terrenget gikk i nedoverbakke….
Har dere lyst å gjette utfallet?????
….han steike ta og snytsailte gorrhællvette!!!!
Midtveis så ville ikke joggeskoene være med på moroa lenger – så de prøvde å stikke av – og dermed så lå jeg der da, på rævva og kava med armer og bein i gjørmepytten…
Ja-aaaa…. jeg er nordlænning – og tro meg – jeg tok nok i bruk hver et eneste bannskap-ord som er oppfunnet – pluss at jeg nok fant opp noen egne også…fy flate så blaut jeg var!!…og møkkete!!
Vel-vel..jeg fikk nå stabla meg på beina etter hvert – kjefta og smalt bare verre for meg selv – og kjente at jeg hadde god lyst til å bli skikkelig grinete fordi turen var ødelagt…
Men – så har jeg heldig vis en STOR porsjon med humor, da – og jeg er ganske så sta av meg – så når jeg hadde fått vridd ut av klærne den verste gjørma, gikk det opp for meg hvilket syn for guder jeg måtte ha vært der jeg rausa på rævva nedover gjørmete bordplanker – og så begynte jeg å le… holdt rett og slett på å le meg forderva der jeg sto…og dermed tenkte jeg som så – ikke pokker om litt vann og gjørme skal få ødelegge for DENNE tøtta – nehei… så jeg traska videre nedover, jeg – og nå var jeg likevel søkkblaut på føttene, så da trengte jeg jo ikke ta hensyn til det heller… Oh Happy Day, hahaha..
Der nede ligger Dalsletta – og så er det Gangsåstoppen mot høyre – hmm…så jo nesten hjem, jo..
Må jo bare si at jeg er glad for at jeg bestemte meg for å fullføre turen – dette utrolig vakre synet møtte meg ei stykke før jeg var helt nede….bildet kan ikke gjengi hvor fint det egentlig var..
Snakk om lønn for strevet, hehe
Ja – så var det bare å komme seg tilbake igjen, da… kjente at jeg begynte å bli litt “små-fysen”, men det fristet ikke akkurat med bark eller biller på menyen…men – snakk om flaks – kom jeg på at jeg hadde en neve nøtter i lomma. Skulle egentlig legge de i fra meg i bilen, sammen med vannflaska – men hadde glemt det…er det jeg sier – er ei mening med alt..
Så mens jeg knaska på nøttene, traska jeg ivrig i vei oppover igjen – men kursa meg i en STOOOOR bue utenfor djevel-sumpen… og ikke lenge etter var jeg oppe på tørr mark – og den flotte stien som jeg bare MÅTTE løpe litt til på…
Så jeg hadde en fantastisk flott dag i dag – men tro meg – det var sykt deilig å komme hjem å få av seg spesielt de blaute skoene og sokkene…og deretter nyyyyte en gedigen kopp kaffe ❤
