I går kveld fikk jeg melding fra eine venninna mi, om jeg hadde lyst å kjøre en luftetur…noe jeg så absolutt hadde lyst til – så jeg kom meg rimelig kjapt ut av sofa-antrekket og inn i noe mer passende – og dro så sporenstrax å henta henne.
På spørsmål om hvor hun hadde sett for seg at turen skulle gå, fikk jeg bare beskjed om: “et eller annet sted vi ser stjernene”…så da ble det ut av byen og litt opp i høyden. Og du verden så flott stjernehimmelen var..men – selvfølgelig lå tripod´en hjemme, og jeg er blitt AAAALT for shaky på hendene til at jeg klarer å holde kamera i ro..så dessverre fikk jeg ikke et eineste bra bilde..men legger ved de beste av de værste..eller no sånt..

Det var som sagt vakkert – men ganske så småkaldt – så ikke lenge etterpå var vi i kjøringa igjen. Og neste stopp ble over i eine nabokommunen.. Det glitra SÅÅÅ vakkert i snøen – men – hva søtten hjelper det når jeg ikke fikk til å ta et eneste vettugt bilde?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så vi surra videre med masse skravvel & latter, og endte til slutt opp på Kveøya – ei lita, koselig øy i Kvæfjord kommune…og sto lenge ved veis ende på ene sida av øya, og studerte både lysene fra bebyggelsen på andre sida – og stjernehimmelen..
Sukk..til å ta tusenvis og tusenvis av bilder i løpet av året, burde jeg faktisk skjemmes som aldri klarer å ha alt av fotoutstyr tilgjengelig når jeg trenger det….

Men skitt au – kos var det likevel – og på returen studerte vi en masse flotte, julepynta hus og hager..og spesielt ett sted var det utrulig stilig dekorert med lys i utepeisen (trur æ – da det var for mørkt og for mye snø til å kunne være sikker..)

Under disse stoppene våre på øya, hadde vi da bl.a utsikt mot Borkenes – og fant noen lys som slynga seg i høyden over bebyggelsen – og som ingen av oss klarte helt å plassere – så da vi kom oss av øya – var det å begynne å jakte på nettopp de lysene. Først endte vi opp ved skytebanen – og ble enige om at der var nok noen av de lysene vi hadde sett, ja..

Deretter endte vi opp…eeeh..tja..han mershk veit…en eller anna laaang, bratt og svingete vei oppigjønna bushen – som heldigvis endte i noe som kunne ligne på en liten snuplass ved ei hytte.. og godt var det – for venninna var ikke mye lysten på at jeg skulle rygge hele den lange, bratte og svingete veien ned igjen, hihi 😉

Men snudd fikk jeg da, og ned kom vi igjen – i trygg behold – og siden klokka tross alt ikke var SÅÅÅ mye, kjørte vi like godt “den lange veien hjem” som jeg kaller det for..som da – for de lokalkjente – blir videre fra Borkenes via Nupen og tilbake til Harstad..

Kun ett ord å si om kveldsturen i bushen i går: SUPERDUPERMEGAKOSELIG ❤️