Har jeg først sagt A – så får jeg vel si både B & C..og resten av alfabetet også…og da er det tid for matdagboka igjen..

Gårsdagen var egentlig grei, den..
..frokost som vanlig (1 knekkebrød m/kaviar & egg for de som ikke har fått det med seg..) og det gikk helt fint..
Deretter ble det ikke noe mat (eller jårr) før jeg fant ut at jeg skulle ha sein lunsj/tidlig middag..og da jeg plutselig kom på at jeg har jo mikrobølgeovn nå, jooo (wohooo – wihiiiii & cha-cha-cha) varma jeg en liten ribbebit  samt 1/4 av ei ferdigstekt tjukkpølse..som jeg serverte sammen med et par nevver lettsalta potetgull.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Veeel..det gikk nesten perfekt bra..
Jeg prøvde å spiste rolig, men jeg begynte å føle meg temmelig BLARGH!! da jeg hadde spist litt over halvparten..derfor stoppa jeg med kjøttinntaket.
Etter ei stund spiste jeg resten av potetgullet, og så laga jeg meg 2 riskaker m/hvitost i stedet, og det gikk helt fint.

Ellers? Vel..selv om jeg ikke ble liggende sjuk etter maten, fikk jeg en temmelig oppfylt følelse – og kjente at jeg hadde mest lyst til å brekke meg når jeg tenkte på noe mer mat utover dagen – så ja, dessverre – da var det så svartens enkelt å stappe en god del sjokoladebiter i truten..kanskje ei halv storplate til sammen..og ut mot ettermiddagen laga jeg meg multekrem – som jeg spiste kanskje 5-6 skjeer av..(nope – ingen krumkaker)
Men tenk – i går fikk jeg IKKE sukkerdumping, enda jeg spiste mer sukker enn forleden dag…forstå det den som kan.

Så var jeg ute en tur på kvelden (det kommer i eget innlegg senere), og da jeg kom hjem spiste jeg meg 1,5 brødskive med jule-kjøttpålegg & 1/2 glass melk..og det gikk helt greit frem til den siste tugga – men da var jeg likevel ferdig og kunne knø meg til sengs..

Så var det sinnstilstanden min midt oppi dette, da..vel – jeg VAR ganske oppkava en stund på grunn av denna av-og-på-vennen jeg skreiv om i forrige innlegg.. men om det hadde noe å si for at jeg reagerte litt på maten, aner jeg ikke..jeg FØLTE meg i alle fall ikke stressa, men hvem vet…