Hvor mye skal man bare godta med et smil om munnen? Ja unnskyld meg, altså – men hvor mye må man egentlig tåle, før nok er nok?
Jeg er i utgangspunktet en person som tenker at alle må få lov å være seg selv – og at tålmodighet er ekstremt viktig, nettopp fordi man er så forskjellige i tanker, ord og gjerninger.
Jeg mener også at ALLE fortjener en ny sjanse – og de aller fleste får opp til flere hos meg, så det er jo mulig jeg bare har meg sjøl å takke, som gjentatte ganger drar til meg og åpner opp for mennesker som behandler meg på en – tja – ufin måte.. Men betyr det da at jeg IKKE har lov til å bli lei og småforbanna??

Et typisk “problem” er at folk ikke takler ærligheta mi..og gjentatte ganger bokstavelig talt sier meg opp som venn.
Æ meine – ka farsken er DET for nåkka?
Dumme meg trodde at vennskap fungerte sånn at man faktisk skal kunne prate om ting på både godt og vondt, og at man faktisk fortjener å få vite om ting man har “driti på draget” om.. Man kan faktisk ikke bøte på ting og si unnskyld, når man ikke veit om at man faktisk har gjort noe feil..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Så har man et sånt tilfelle som det som i dag fikk meg til å bikke litt over..
Jeg har hatt et menneske fra og til i livet mitt i 5 år nå – en av-og-på-venn som har sletta meg som venn på både messenger og sosiale medier hver gang jeg har sagt noe som tydeligvis vedkommende har blitt fornærmet over. Og når personen så har tenkt seg litt om, har den lagt meg til igjen – og jeg har smilende og blid ønsket vedkommende inn i livet mitt igjen, og så har vennskapet fortsatt – helt til neste gang..og neste gang.
Nå for noen måneder siden ble det til at den samme personen for ørtende gang sletta meg – fordi jeg ubetenksom som jeg er – ba vedkommende om å slutte å være hysterisk, fordi jeg har liksom ikke slutta å like vennene mine, bare fordi jeg ikke svarer på meldinger i løpet av 5 – 10 minutter etter at de er tikket inn..
Forskjellen denne gangen i forhold til tidligere, er at jeg fikk nok – og ga beskjed til vedkommende om nettopp det..og blokkerte deretter personen på nesten alt av sosiale medier..men ikke alle..og nå er det begynt å tikke inn meldinger igjen – som om ingen ting har skjedd. Og når jeg nå satte ned foten og sa NEI!! virka det pinadø som personen ble støtt, og jeg fikk beskjed om at vedkommende bare prøvde å bevare vennskapet..

Seriøst?!!! NEI-NEI-NEI!!!..denne gangen MÅ jeg få lov til å være litt egoistisk, og jeg nekter å tro at jeg enda en gang skal måtte smile og være glad & lykkelig for at noen gidder å ha noe med meg å gjøre – for så å måtte gå på tå hev frem til neste gang jeg sier noe jeg ikke burde – og så vips – er jeg venneløs enda en gang.
NEI!!! Æ tenke – æ ER faktisk en smule småforbainna  på vedkommende nu – enten det er lov eller ikkje..!!

Og – i ei bisetning her – så har jeg i løpet av disse månedene personen har vært ute av livet mitt, fått greie på at vedkommende har sagt ting som omhandler meg, som faktisk ikke er stemmer…men da jeg i et ubetenksomt øyeblikk lovde den personen som fortalte meg det, å ikke si noe til – er det totalt uaktuelt for meg å konfrontere denna av-og-på vennen om saken. I tillegg til ærlighet, er sånne ting noe står aller høyest i kurs hos meg..man sier ikke ting videre dersom man har lovd å holde kjeft!!!! så får heller de som har hørt på “sladderen” og ikke kjenner meg, gå rundt å tro hva de vil..det utgjør likevel ingen forskjell på hvem, hva & hvordan jeg er 😉🙃