I går ettermiddag var jeg en bittelitenkjapp-kjapp tur i nabobyen vår, Narvik. Det var en planlagt tur sammen med guttungen etter at han var ferdig på jobb, for at jeg skulle få handla litt billig tapet til ny-leiligheta (har en vegg som ikkje ser klok ut 😂)
Turen gikk til Rusta..som vi dessverre ikke har her. Uheldigvis ble det forsinkelser før vi kom oss av gårde, men rakk en liten time der, før de stengte.
Var jo utruuulig mye flott – og nusselig å se, det lille jeg klarte å lokalisere mellom mi jakt på tapeten..som denne adventstaken her 🤩
Etter innlegget mitt i går, innser jeg at det er utrulig mange måter å oppfatte ting på..og at selv om jeg skriver én ting, er det slett ikke sikkert at mottaker oppfatter det slik jeg hadde ment det. Så derfor må jeg bare ile til nå, og si at jeg har aldri ment at jeg tror at folk har “perfekte liv” – tvert imot, jeg meiner da virkelig at jeg poengterte at jeg VEIT at folk sliter med sitt eget, og det er en av grunnene for at jeg ikke vil “mase” for mye om mitt..
Dessuten veit jeg med sikkerhet at jeg skreiv heller ikke at jeg ønsker meg et perfekt liv for meg selv.. det jeg ønsker, er et liv jeg klarer å takle, uten å måtte kjempe en innbitt kamp hver dag – hele året.. for det er så innmari vondt, og jeg begynner å bli vanvittig sliten av det..
Noe av det jeg virkelig satte pris på av kommentarer etter innlegget i går, var folk som brukte ord som ensomhet, mørke og triste tanker..for det er vel den kategorien jeg gradvis spinner inni i nå..
For noen år siden var jeg mye, mye flinkere til å tenke: “Yezz.. hva slags positivt “faenskap” skal jeg finne på i dag, tro?” med det samme jeg slo opp øya.. og så brukte jeg dagen på å leve livet og kose meg med det jeg hadde rundt meg.
I dag skal jeg innrømme at jeg oftere og oftere våkner opp til et svar, hult tomrom inni meg – og hvis jeg ikke klarer å sprette opp av senga og tenke “YEZZZ & WUHUUU” i løpet av 20 sekunder, er sjansen utrulig stor for at hodet begynner å spinne på feil ting. Jeg prøver virkelig å hente meg inn – men kjenner at det blir tyngre og tyngre..dessverre..
Og hva er det tankene mine spinner på da? Som gir sånt mørke? Vel – de to værstingene er ensomhet & økonomi.. (jada – som hos så utrulig mange andre – derfor prøøøøver jeg å ikke synes synd på mæ sjøl)
Men et anna mørke, er den dårlige samvittigheta mi som dukker opp til tider..og angsten som kommer i kjølvannet av den.. Og etter en samtale med ei venninne i går (som egentlig dreide seg om andre ting), begynte jeg å tenke litt – og innså at egentlig er de to tingene mer fremtredende enn jeg har vært klar over sjøl..
Jeg føler at det er så ekstremt mye som skjer utenfor min kontroll..og selv hvor enig jeg er i at da er det for faen bærre å ta kontrollen – så er det dessverre sånn at noe av dette veit jeg faktisk ikke hvordan jeg skal løse.. Og i stedet for å komme med halvkvalte viser nå, om bu-huu & blaargh så fælt jeg har det..så vil jeg fortelle litt om EN av de tingene som faktisk gir meg konstant dårlig samvittighet – og angst..men som likevel er stort sett utenfor min kontroll..
Vekta mi..
Jada – nå er det nok mange som sperrer opp auan og rister på hodet – for jeg veit at jeg er absolutt ikke av de tykkeste. Men les ferdig før du bestemmer deg endelig for om jeg er helt på jordet eller ikke..
Noen av dere kjenner meg fra før, og burde vite hvor mye jeg har slitt..for ja, jeg HAR slitt enormt med vekta mi, hele livet. For ca 10 år siden, var jeg så heldig å fikk en Gastric Bypass – for da var jeg så syklig overvektig at det var et ork bare å stå opp om mårran.. I kjølvannet av den, klarte jeg å gå ned vél 90 kilo, og har jobba knallhardt for å komme dit jeg er i dag. Men så – ettersom årene har gått, har jeg blitt “allergisk” mot det meste av mat. Ikke sånn allergisk i form av intoleranse for laktose, gluten eller andre varianter..men jeg blir rett og slett dårlig på en den måten at jeg ofte blir sånn “jeg-har-forspist-meg-totalt-på-feit-julemat-overmett” i løpet av 2 tugger..og de som noen gang har opplevd å forspise seg sånn, skjønner følelsen. Men saken er den, at i tillegg til den metthetsfølelsen som nesten gjør vondt, begynner ofte spyttproduksjonen å bli overarbeidet sånn at jeg bare må finne meg et sted jeg kan stå å spytte & banne som en halvgal bryggesjauer..og – ikke nok med det – når jeg først får den der vonde følelsen i kroppen, forsvinner den ikke før etter gudane veit hvor mange timer. Ofte må jeg sove det av meg i løpet av natta.
De første årene var det ikke så ille – det var hovedsakelig stekt egg jeg reagerte på..og kylling i alle varianter. Men gradvis kom det flere og flere matvarer på den “allergi”lista mi..og i dag reagerer jeg 8 av 10 ganger på det meste som er sunt. Ja for det er det som er hele problemet her – jo sunnere maten er, jo raskere blir jeg sjuk. Grønnsaker og de fleste fruktsorter tåler jeg bare et par bitet av..og reine kjøtt- og fiskeprodukter er bare ære-være..særlig dersom det er varmt. Så når jeg har økonomi til å kjøpe skikkelig mat, er det ofte at jeg spiser middagen kald – for da klarer jeg å få i meg mer enn ellers. Og JA!!! jeg har vært til ørt-og-førti utredninger og fått slanger både her og der – men ingen kan fortelle meg hvorfor det er blitt slik…
Så tilbake til den dårlige samvittigheta mi oppi dette..som går på det med vekta. For i dag veier jeg 5-6 kilo mer enn jeg gjorde for et par-tre år siden. Og jeg har dårlig samvittighet fordi jeg har begynt å legge på meg..fordi jeg ofte (les: som regel) spiser bare jårr & usunn mat..
GRUNNEN er jo fordi jeg ikke tåler den sunne maten – og jeg begynner å bli sliten av å ikke klare å spise.. Ikke å vente at i perioder har alt av vitaminlager og blodprosenter vært langt under det som er minimumsverdier..så takk da F´en for at jeg i perioder sliter med å få dratt bakenden min ut døra..
Så langt har jeg klart å ha en temmelig bra stålkontroll på å komme meg ut og være i aktivitet likevel..men også der merker jeg at jeg begynner å bli sliten..og så kommer den dårlige samvittigheta fordi jeg ikke er ute så mye som jeg både ønsker – og burde.. og så blir det den evige runddansen.. elendig økonomi og stillesitting med dårlig samvittighet for det – usunn mat og overspising fordi jeg blir sittende for mye inne og deppe, og får dårlig samvittighet for det.. og alle som vet at når man sliter med overspising, blir det trøstespising på toppen av alt..med enda mer nattsvart samvittighet. Og så kommer angsten for hva jeg er på tur til å gjøre med meg sjøl…igjen.
I ærlighetas navn, sliter jeg også i perioder med dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å spise normalt sammen med folk..tru meg, det har vært noen ubetenksomme sjeler som ved flere anledninger har fortalt meg hvor “kjedelig” jeg er, fordi jeg bare sitter og pirker i maten – og at jeg er lite morsom å være sammen med, fordi jeg mer enn én gang har måttet gå fra bordet fordi jeg har blitt syk..både hjemme og ute. Joda, jeg skjønner at det ikke er moro å spandere på meg mat som jeg ikke klarer å spise opp – men jeg gjør jo ikke disse tingene med vilje. (Så en date me mæ på en fin restaurant er bortkasta – bålkaffe & stekt brødskiva e tingen 😉)
Det som jeg nå har skribla ned her, er jo bare i grove trekk..men jeg håper likevel dere skjønner at når jeg – med min forholdsvis normalt slanke figur syter og klager over at jeg vil ned i vekt – så er det ikke av forfengelighetsgrunner.. men det er rett og slett fordi jeg er livredd for å miste kontrollen slik at jeg om 12 år heretter er tilbake der jeg var for 12 år siden..
Det eksisterer visst ikke bilder av meg når jeg var på det tyngste.. På dette bildet som er tatt på en ferie i Florida for 11 år siden, var jeg ca 10 kilo LETTERE enn på det tyngste for 12 år siden – og gir forhåpentligvis en pekepinn om HVORFOR jeg er så vanvittig redd for å miste kontrollen..
PS…æ hata det bildet en lang periode…følte mæ som en av de tre, små grisene 🙈
..ikke veit jeg – men jeg er faktisk søkkimponert over alle dere som klarer å skrive både ett og to..og flere innlegg hver dag. Jeg leser en del blogger – selv om jeg ikke er flink til å kommentere.. og det slår meg at dere er jo alle såååå flinke til å finne på noe å skrive om, det være seg alt fra hva som skjer i ditt eget liv, til å ta opp ting som skjer i samfunnet. Jeg bøyer meg i støvet for dere alle, fordi fra mi sida kjennes det ut som bare forbanna jårr jeg har å komme med.. Som jeg nevnte så vidt i gårsdagens innlegg, så føler jeg at dersom jeg ikke er på tur – har jeg ikke noe fornuftig i livet mitt å “snakke” om.
Og JA..jeg veit – jeg HAR et liv, sjøl om jeg ikke er på tur.. men for meg er tanken nå blitt – hvordan kvalitet er det på det livet?
Er det livet jeg ønska meg?
Er det et liv jeg setter pris på?
Er det et liv jeg føler at jeg kan leve med – resten av livet?
..nei, nei og atter nei..
Med unntak av at jeg trives godt i den lille leiligheta mi, så sliter jeg faktisk på daglig basis – og det er så innmari vanskelig å se ei løsning. Selvfølgelig prøver jeg å snakke litt om ting & tang til de få jeg har rundt meg, men så er det da engang slik at folk sliter med sitt, og har evig nok med seg selv og sine, om de ikke skal prøve å ta en eksorsisme på meg, for å bli kvitt mine demoner.. Så hva gjør man da? Det kan faktisk hende at jeg BURDE begynne å blogge om de daglige tingene – les: kampene.. for kanskje jeg da både får litt innputt – og ikke minst bli tvunget til å konfrontere meg sjøl på en helt annen måte.. men samtidig sitter det en liten jævel på skuldra mi og forteller meg at jeg må slutte å surke så inni helvette.. fordi det er en hel haug med folk som sliter mye mer enn det jeg gjør, og med de valgene jeg tar – og har tatt – er det helt og holdent mi eia skyld at livet mitt er som det er..
Hmm..tjaaa…vi får se.. 🤔
Heldigvis er det nå ikke bare svarte natta midt på dagen hele tiden, da – og jeg verdsetter så utrulig mye de lyspunktene jeg har – og legger ved ett av de – 2 fininga som kosa seg og tok et snøfritt novemberbad like nedenfor vinduet mitt i går 😊
Yepp, du leste rett..flytting..fordi jeg har flytta – igjen.
Men denne gangen er det bare én etasje opp til toppnivå, hehe..
Jeg spurte nemlig husverten for noen måneder siden, om han kunne la meg få flytte opp et hakk dersom det ble noe ledig – og det var det da nå. Noen har selvfølgelig lurt på HVORFOR jeg har valgt å bale med flytting enda en gang, og bare for 14 trappetrinn, liksom..når leilighetene likevel ser helt lik ut.. og det er det faktisk 2 grunner til.
1.. jeg har fått myyye bedre utsikt..
2.. den viktigste grunnen er helserelatert..
Jeg har vært veldig plaget med tørre øyne og hals siden jeg flytta inn i bygget denne gangen. Sist jeg bodde her, var det ikke slik – og da bodde jeg også i øverste etasje – og jeg merket heller ikke noe til verken øyne eller hals når jeg var hos søstersen i flere uker, eller når jeg kræsja hos venninna mi etter brannen her i bygger. Jeg var også helt fin når jeg var på roadtrip oppover Finnmarka her tidligere – så derfor tror jeg at det kan komme av mur/betongstøv fra vibrasjoner i bygget..og håper nå at de symptomene skal forsvinne når jeg slipper å ha folk over meg.
Dersom de ikke gjør det – ja da veit jeg ikke hvor lenge jeg klarer å være her.. ett år med tørre øyne er nok..men det ville være veldig synd, fordi jeg trives faktisk veldig godt her.
Men den tid, den sorg..og den som lever, får se..osv..osv..
Det har i alle fall tatt meg ei uke å flytte – og det gikk plutselig opp for meg nå i mårres da jeg satt å bælma kaffe og glodde ut av vinduet – at det er jaggu ei uke siden jeg blogga sist også..
Og akkurat det kommer vel også av to ting..først og fremst har jeg vært totalt okkupert med flytteprosjektet..skrubba og vaska og båret ting til den store gullmedalje. Guttungen var å hjalp meg med å bære opp seng, sofa, spisebord og andre, store ting..men ellers har jeg gått runde på runde med tingene mine. Var alt for lat til å gidde å dra ut og hente flytte-esker, og gadd i alle fall ikke å pakke ting pent og pyntelig – så med unntak av det som alt var i bokser (som julepynt o.l) så stabla jeg bokstavelig talt tingene mine i bøtter og spann, og gikk og gikk og gikk..og klarte faktisk to av dagene å oppnå over 10 000 skritt på den etasjen.. Kor kult e ikkje DET, hihi
Den andre grunnen for at jeg ikke har blogga, er rett og slett fordi jeg føler meg tom for idéer.. Jeg føler at jeg har absolutt ikke noe å dele med dere, dersom jeg ikke er ute på en eller annen fjæra- / skogs- eller fjelltur. Jeg har vært å kjørt meg et par lufteturer den siste uka – men – jeg GJØR jo ingen ting, så jeg har liksom ikke noe interessant å skrive om.
Konklusjon: Æ har ikkje et liv…..blargh!!
Dessverre er det lite med bilder i dette innlegget – men ved å rote litt blant gamle bilder, fant jeg dette fra da jeg flytta inn i den forrige..
..og så tok jeg dette nå… Kanskje litt mørkt for å se forskjellen..
Og så er det én stor forskjell på denne leiligheta kontra den gamle..på andre var det nemlig dør inn til boden fra kjøkkenkroken..(også dette fra da jeg flytta inn i den forrige)
..mens her har de laget en mye større bod ved å sette inn døra i korridoren i stedet..så nåååå kan jeg pynte litt ekstra på kjøkkenet mitt..wohooo..
..mens jeg satt å skreiv innlegget i går, der jeg sa at jeg ikke hadde idé om hva jeg skulle bruke søndagen til – fikk jeg det for meg at jeg skulle jammen ta prøve meg på en topp som heter Nontinden..jeg har vært der tidligere i år, men da var det så sykt mye tåke at jeg så absolutt ingen ting fra toppen..og den fikk en liten plass i innlegget som heter: “August med futt i”…det finner du HER om du har lyst å lese det..
Men altså – det tar ikke fullt en halv time å kjøre dit som turen starter fra – og siden jeg bestemte meg sånn i all hui & hast at jeg skulle kurse meg opp dit, endte det med at jeg hadde parkert bilen og sto med sekken på ryggen og klar til vandring før klokka hadde bikka 8.30..
Dette fjellet er det jeg kaller et “lurefjell”..fordi når man ser det fra rette vinkelen, ser det så sykt bratt ut at man får tanken om at bare idioter prøver seg på å klatre opp der.. veit i alle fall at det var min tanke når jeg så det første gangen, hehe..
Bare se…
..men egentlig er det et veldig greit fjell å bestige – for når man begynner å gå, ser plutselig fjellet slik ut..og man går trygt og fint langs ryggen til venstre..
Så jeg traska og trødde oppover med freidig mot, og denne gangen var værgudene virkelig på min side..er lenge siden jeg har hatt en fjelltur jeg har vært SÅ himla fornøyd med 😊
Som sagt var det ganske tidlig på mårran, så fargene var deretter..
Man må følge en traktorvei en god halvtime innover en dal, før man kurser seg opp mot selve fjellheimen.
Første delmål var å komme seg tørrskodd over elva – noe som gikk over all forventning 😉 Deretter bar det oppover og til venstre for åsen i midten..
..og så opp mellom den og fjellene en bit..
Etter hvert får man toppen (som ikke virker fullt så skummel nå) i sikte til høyre..
Måtte bare opp dit før jeg kunne kurse meg mot målet.
Det var skare-sny, og med brodder på beina, syns jeg det var et svusj å komme meg opp..og unte meg en solid pustepause med energipåfyll, med en allerede nå utrolig flott utsikt.
Deretter bar det videre, i et nydelig vær..til neste delmål som var oppå den toppen. Som dere ser, er det godt opptråkka sti å følge.
Bare MÅTTE ta et ekstra bilde sånn halvveis oppi bakken..
Yeppz, daaa var jeg oppå første “kulen” og har varden på toppen av Nontind i sikte ca midt i bildet.. Da er det bare å traske seg over den lille humpen til venstre i bildet..
..og så bar det straka vegen rett frem..over litt mer skare hist og her….
Og derrrr var æ oppe i 645 meters høyde..uten tåka..wohoooo 😊
Nydelige landsdelen min ❤️
Nå da det ikke var den forgrømmade tåka som ødela alt, så jeg jo at det var mulig å gå lenger frem mot ytterpunktet av fjellet..så jeg traska videre og litt ned fra varden..
..og fant meg et flott, lite utspring på fjellet der jeg satte meg ned og tok lunsjen min.
Jada..der nede er veien jeg traska innover dalen.
Etter en lang og god lunsjpause, og temmelig nøyaktig 3 timer etter at jeg hadde parkert kjærra, sto jeg atter med sekken på ryggen og klar til å traske meg ned igjen – etter en – som sagt tidligere – fantastisk tur.. Jeg tok livet med ro, og tok meg faktisk en siste, liten kose-kaffe-pause på en benk som er satt opp ikke så veldig langt unna parkeringa..med Nontind vakker i bakgrunnen, og toppen jeg var på, helt til høyre
Filma også en del – og har du lyst til å se det, finner du turen opp inne på Facebook-gruppa mi ASFALTCAMPING OG FRISKLUFTSLIV (du er hjertelig velkommen til å bli medlem der om du vil )og utsikt fra toppen inne på YouTube-kanalen min.
Bare å trykke på linkene, så burde du komme rett 😉
Så var det søndag igjen..djiiiizess så fort ukene raser av sted.. Har absolutt ingen idé om hva jeg skal finne på i dag. Våkna opp med en vond høyrearm – og ikke aner jeg hvorfor den er vanskeligstilt – for jeg har ikke gjort noe som jeg veit om for at den skulle bli sånn. Men jeg akter å ignorere den så godt jeg bare kan – og se om jeg ikke kommer meg ut i alle fall en liten tur i dag, for det tegner til å bli godt vær.. og DET må nytes mens man har det her nord 😉
I går var også en flott dag værmessig..og da laga jeg meg en flott dag ellers også – og traska opp i høyden litt. Var oppe på det som heter Storhornet her i Harstad – et flott fjell på litt over 500 høydemeter, som jeg har skrevet om noen ganger før.
Er vel ikke såååå mye mer å si om det – så her følger noen bilder i stedet.
Var ganske så langt opp i høyden før jeg begynte å ta bilder, da…
..men da begynte nemlig de vanvittig flotte fargene å vise seg – som et resultat av den lave sola som snaaaart forsvinner en måneds tid..
Som sagt var det en flott dag – men hist og her kom det litt tåke sigende – som over toppen jeg skulle til..
Og tåka gir jo mange, kule motiver da..
Hornvatnet – som nå begynner å bli temmelig igjenfrosset..
Traff på denne koselige gjengen rett før jeg var oppe.. hmmm.. tro om julenissen ligger gjemt baki der et sted?
Nå var det ganske blå himmel og god sikt mot Grytøya mens jeg gikk oppover – meeeen jeg brukte så lang tid på Rudolf og resten av flokken, at da jeg kom på toppen og skulle ta meg kaffepause – var utsikten temmelig “bedugget”….men flott var det nå uansett.
Lørdagskos
Det siste bildet jeg tok på toppen – i motlys..men syns det ble bra likevel, jeg..
Og så ble det jammen et bilde på tur ned også, for å prøve å fange tåka & litt skyer som var farga rosa.
Yupp, yeppz & jada..gårsdagen ble akkurat så flott som jeg hadde håpa på..
Etter å ha vurdert det der med støvsuger & vasketua ei stund, innså jeg at “næ-hæ – DET gidder jeg i allefall IKKE akkurat nå”..og så raska jeg med meg litt mat og kjørte glad og lykkelig ut en tur ut i stedet..
..og tok en veeeldig forsinka frokost i bilen – på ei utkjøring et stykke utenfor byen..
..med kaffe fra den lokale bensinstasjonen. Oh lykke!🤩
Deretter kjørte jeg meg en surrerunde, og tok et par bilder mens jeg strekte litt på beina.
Vél hjemme igjen, starta jeg på den der runden med vasketua, da…meeeen, da jeg var ferdig med badet – var det begynt å bli lite varmtvann (skjer av og til, særlig på fredager da det er mange på bygget som skal vaske både kropp og ..eeeh..sjel..)
Så – med manko på varmtvann, hadde jeg jo ei god unnskyldning for å trøske tuene på plassen sin igjen – og bakte likegodt boller & kanelsnurrer i stedet 😁
Og skulle du sett sånn..da var det jaggu tid for å begynne med middagen til guttungen skulle komme..så da overhørte jeg glatt og elegant kranglinga mellom samboerne mine (les: hybelkaninene) og lot støvsugeren slippe å bli overarbeida..stakkars liten..
Stekte pølser & bacon i hvitsaus (etter guttungens ønske) er jo bærre såååå godt
Klart til middags”date” med mamma❤️
Etter middagen, satt vi bare og skravla og kosa oss ei stund, før han tusla seg hjem igjen – med en pose med nystekte boller på slep..
Yeppz..som æ sa innledningsvis – den fredagen ble akkurat som jeg håpa på 😊
Akkurat nå sitter jeg å kose-moser meg med kaffe og glor ut gjennom det som har fått æren av å fungere som kjøkkenvindu her. Det er fremdeles snøfritt og en temmelig behagelig temperatur etter mine standarder (3-4 varmegrader) Utsikten har jeg jo vist dere ørtogførti ganga – men skitt au – her er dagens..
Jeg har ingen idé om hva jeg skal finne på nå på formiddagen. Egentlig burde jeg vel skremt støvsugeren og ei vasketue rundt om kring litt – men det er likevel et arbeidsstykke som er gjort på under en 1/2 time, siden jeg tross alt bor på bare 36 kvadrat – og nesten kan telle på fingrene de pyntetingene jeg har her.
Men i ettermiddag kommer guttungen bortom etter jobb og skal spise middag sammen med meg, noe jeg gleder meg like mye til, hver gang ❤️
Og i går, da..hva slags rare ting & tang foretok jeg meg da? Hmmm, tjaaaa..joo..skal innrømme at jeg foretok meg ikke all verden, da. Var en tur bortom ei venninne og gjorde et arbeidsstykke jeg hadde lovd meg bort til, og tok meg en kopp kaffe sammen med ho da ho kom fra jobb.. Og etterpå kjørte jeg en liten omvei hjem for å gå ut og strekke litt på beina, og tok noen få bilder i samme slengen. Det var nemlig så utrulig stille på det vannet jeg stoppa ved, at jeg bare MÅTTE prøve å få knipsa de vakre refleksjonene..
De av dere som følger meg på Instagram, har nok sett disse allerede (derfor er de kvadratisk) ..foruten det sist, som ikke er publisert før 😉
Tenk – nå er vi allerede kommet flere dager inn i november – og vi har IKKE et tonn med snø..wuhuuu =) Selvfølgelig ligger det en del i høyden, men her nede ved havet er det ikke mange sporene etter det hvite, til dels plagsomme som kommer dalende fra oven. Det er heller ikke noe særlig i et par hundre meters høyde heller – og det passa meg utmerket, for da kunne jeg tenne meg et bål og lage meg lunsj i går, uten å måtte dra frem spaden.
Skal innrømme at jeg gikk litt i ring her om mårran, men fant ut etter hvert at jeg hadde lyst på lunsj ute i det fri..og kjørte en liten halvtimes tid ut av byen, og parkerte kjerra ved på ei parkering som ligger like ved det som heter Heimvatnet oppe på Storjorda.
Hadde med andre ord en utrulig trivelig lunsj – helt for meg selv – og satt vel der oppe og kosa meg i nærmere et par timer.
Om ettermiddagen – eller tidlig kveld – sendte ei venninne meg melding om hva jeg styra med, og spurte om vi kunne kjøre oss en luftetur. Yeppz, null problem for denna tøtta, som likevel bare satt i pysjen, i den vante kveldsposituren og glodde på Netflix. Så etter en kjapp skifterunde inne på badet, dro jeg å henta henne – og så hadde vi oss en supertrivelig venninne-skravle-tur til “bænsen” i Kongsvik, som ligger ca. 45 minutters kjøring unna Harstad.
Verdens beste landgang – i følge venninna.. vel, i går var første gang jeg smakte den – og ja, den var sabla god 😊
Og så bare måtte jeg stoppe litt på tur tilbake og prøve å forevige Tjeldsundbrua i mørtna..
Kan ikke påstå at dagen i går ble den mest aktive, akkurat..men det er faktisk utrulig deilig å sløve – UTEN å ha dårlig samvittighet for det..for yeppz, det skjer det også nemlig..
Normalt sett er jeg ganske flink til å leve i nuet, som det så fint heter..men av og til har det svartens hauet en tendens til å kverne på tanker som resten av meg ikke er enig i at det er nødvendig å bruke så mye tid på..og da er det veldig lett å få dårlig samvittighet..
Ikke sånn derre dårlig samvittighet fordi jeg har for mye klær i skittentøyskurven eller et par aggressive hybelkaniner i et hjørne..de kan faktisk få lov å seile sin egen sjø, uten at det bryr mæ en millimeter.
Nei jeg får sånn derre dårlig samvittighet fordi jeg har ting & tang jeg ønsker – og ikke minst BURDE gjøre for meg selv – og så utsetter..og utsetter..og utsetter jeg det..og med det, kommer også frustrasjonen over min egen udugelighet til å stå opp for meg sjøl. Men så er da saken den, at det meste av det som blir neglisjert eller satt i bakerste rekke, blir det av grunner som er 90% utenfor min kontroll..og da sier det seg selv, at med ei innvirkning på min egen “lykke” med kun 10% – så tar ting sabla lang tid. Og så skjer det da, at det jækla hauet begynner å jårre med hvordan jeg burde gjøre – og ikke gjøre ting..ja..og så er jeg igang igjen med den derre dårlige samvittigheta og frustrasjonen.
Så i går, mens det enda var lyst ute, ble det prioritert å rett og slett lufte det der surrehuet litt…og tenkte egentlig ikke over så mye bildetaging – derfor ble det kun dette..
Og utpå ettermiddagen, fant jeg ut at jeg ville virkelig ha noe annet enn rosiner å tygge på til kaffen – så jeg leita meg frem ei enkel kringle-oppskrift på nettet som jeg testa ut (med rosiner, hehe) ..joda..kringla ble veldig god den – men deigen skulle være så løs at den skulle settes på brett med skje..men den forbain… klissete deigen var så innpåsliten på både skjea & slikkepotten, at jeg måtte krangle den ut av bollen og ned på brettet..
Siden dette var et testprosjekt, satte jeg bare halv deig – og brukte bunnen til ei lita springform på 18-19 cm som mal..
Men den kranglevorne kringla ble sabla god den – og garantert nydelig med melisglasur for de som liker det 😉
