Nå er i alle fall kveldsmaten fortært, og jeg har benket meg oppi kassen sammen med kongen, for litt seriøs sein-søndag-kos, før man kryper i soveposen 🙂
Og jeg fortsatte dagen min i de lates ånd. Etter at jeg forlot Golsfjellet, tøffa vi oss videre..i så sakte tempo som vi kunne. Stoppa og slapp forbi bilister som kom bak oss, og bare konsentrerte meg om utsikta. Til slutt klarte vi å kave oss opp og starta på Valdresflye. Det er så vakkert der..så jeg parkerte ikke så lenge etter at vi var kommet inn på selve flye..og så traska jeg meg en times tid opp mellom berg, lyng og mose, og knipsa litt bilder.
Sett sånn..da var atter en søndag på hell. Skal innrømme at jeg har vært en smule dorsk og lat i dag..eller nei..feil..jeg har vært gorre lat og plukk oppråtten, hehe 😉 Så jeg daffa fremover i slow motion og kjørte opp på Golsfjellet, hvor jeg fant en ok plass å parkere rævva til kongen. Surra rundt ei stund og tok litt bilder..
..og håpa på at det skulle bli tordenvær. Mørke skyer og masse buldring i det fjerne..
..men dessverre..jeg ble ikke beæret med et forrykende uvær. Kun regn & romling når det passerte, hehe 🙂
Siden det regna og blåste en del innimellom, fant jeg ut at jeg skulle holde meg sammen med kongen og heller lage meg et lite “krypinn” der.

Så til slutt parkerte jeg mi eiga ræv i ro, og bare nøt tilværelsen. Laga meg litt kaffe..spiste litt..leste..hørte på tordenet som rulla rundt og rundt, langt i det fjerne..og tja..dere ser nå sjøl..jeg kosa meg 🙂
Veit ærlig talt ikke hvor lenge jeg satt der..men det var lenge.. Men til slutt fant jeg ut at det var tryggest å bevege på seg, før jeg grodde fast..men fy pokker, det var deilig å være lat, hehe ;))
Nå har jeg passert Geilo, og et lite, sjarmerende sted kalt Hagafoss, på tur mot Gol. Stoppa her for å strekke litt på beina, og fikk knipsa et lite bilde.
Men så, mens jeg nå surra litt at og frem her – så tenkte jeg at jeg vil spørre dere lesere om hva dere syns..
Bør jeg bli flinkere til å skrive om de stedene jeg stopper?
Siden jeg ikke er noe folk-og-by-person, tenker jeg vel ikke over at dere kan finne det interessant å se og lese om mange små og store steder rundt om kring.. Så vær så snill, gi meg tilbakemelding på hva DU kunne tenkt deg å lese om her inne..i tillegg til turene i skog og mark. Jeg elsker jo å skrive , og vil jo gjerne at dere skal finne stoff her, som kan være både til glede og (kanskje) nytte 😉
Ja det hadde jeg i dag, det er jeg brennsikker på. Sov jo under åpen himmel i natt også..denne gangen på Hardangervidda..og hadde tulla meg selv skikkelig inn i min høst-kamo-fargede fjellduk i løpet av natta. Og ca.halv 7 i morges, kom det en fugl å landa på meg. Aner ikke hvilken. Den titta nysgjerrig ned i et hull i bakken den trodde den satt på – og skvatt noe forferdelig da den så fjeset mitt, hehe. Trur den kjefta på meg, for den skvæka & skvatra noe helt vanvittig da den fløy avgårde 😉
Men lys våken var jeg..og siden jeg ikke fikk noe bilde av vekkerklokka, hiver jeg med et par fra i går kveld..
Mens jeg lå der, begynte det å regne..så jeg pakka sammen og bærte tingene ned i bilen. Så gikk jeg og fotograferte ei flott, fossende elv mens jeg venta på opphold, så jeg kunne lage meg mårrakaffe 😉
Da jeg var ferdig med den seine frokosten min, satte jeg kursen mot og over Haukelifjell. Midt oppå der, så det så forlokkende ut, at jeg stoppa, heiv litt ting i sekken, fikk på meg turskoa og traska i vei.
Det tegna til en koselig dag. Sola skinte, lufta vibrerte varmt, og en velsigna gjøk gol så lystig ko-ko i det fjerne.
Traska vel en halvtime oppover, og så skulle jeg forevige det faktum at jeg var nesten oppe..
..legg merke til at jeg SKULLE det. For da jeg tok sekken av ryggen og skulle ta telefonen..var den borte. Gulp! Jeg hadde tydeligvis glemt å lukke lomma helt..
Åh du søkksalte smådjævla..jeg visste ikke om jeg skulle le hysterisk eller bare rett og slett spy..for i tillegg til telefonen, var sertifikatet og visa-kortet borte. Og hvordan i huleste hekken skulle jeg klare å finne nøyaktig vei ned igjen for å leite..når jeg ikke hadde fulgt noen sti?
Så der rasa jeg rundt i fjellheimen, halvveis vill i trynet, og hørte en jækla gjøk i det fjerne, som ko-ko’a som om den gjorde sitt ytterste for å distrahere meg..fnys! Men heldigvis varte galskapen min i sånn ca.5 minutter. For hallooo..det er jo som å leite etter nåla i høystakken. Derfor gjorde jeg det eneste fornuftige..rasa ned, drefsa fra meg sekken i bilen, og stilte meg opp i veikanten og vifta med hvite, lekre legger for å prøvde å stoppe en bil, og få lånt en telefon. Vel..de lekre leke leggene var nok i hviteste laget, for bil nr 1 dundra forbi. Hmm..ok…neste forsøk blevgammel dame i trøbbel-vifting..og det fungerte. Det stoppa et ungt par, og jeg fikk låne telefonen og ringt guttungen. Tusen takk til dem <3
Fikk så han til å ringe min mobil, med ca.2 minutters mellomrom, mens jeg fløy opp i fjellheimen igjen, for å lytte og leite. Prøvde så godt jeg kunne å sjalte ut alle andre lyder..men..hva ER det med den satans gjøken og den hysteriske ko-ko’ingen????
I alle fall..til alt hell, så fant jeg telefonen..nesten på toppen der jeg hadde snudd!!!..og da jeg sjekka, hadde guttungen rukket å ringt meg 22 ganger..det var sønnen sin, det <3
Glad og lykkelig traska jeg ned igjen, mens jeg kjente på det at pokker heller..nå er jeg både småsulten og kaffetørst..og det var som svarten med den turen. Jeg VILLE ha kaffe på fjellet..så ja..staheta lenge leve..for jeg gikk ned, henta sekken og traska meg opp en tredje gang..og NÅ kom jeg helt til topps, hehehe 😉
Laaangt der nede, ca i midten av bildet, står kongen og venter 🙂
Deilig med mat og kaffe..og tro meg, om jeg hadde glemt fyrtøy eller primus, hadde jeg drukket kaldt vann og sniffa på kaffeposen..SÅ kaffetørst var jeg blitt 😉
Så ble det endelig kosetid..i varmen fra sola, og stillheta..
..som bare ble avbrutt av en nusselig, liten gjøk, som flaksa omkring og ko-ko’a lykkelig..og sikkert undra seg over hva slags gærn’t kvinnfolk det var, som hadde flydd opp og ned bakkene i timesvis, før ho endelig parkerte bakenden, hehe 😉
Først av alt..du verden så godt jeg sov i natt. Trur nok hodet var totalt oppfylt av 2 dager med inntrykk..vanvittig koselige inntrykk i går, da..bare se her hvis du gikk glipp av det 🙂
Men..koselig eller ikke, etter at jeg hadde parkert kongen i går kveld og fått i meg et par skiver, flata jeg rett ut og sov som en stein til langt på mårran.
Og nå til unnskyld, delen. Jeg VET at dette med blogging ikke skal – eller trenger – være et pes..men jeg VIL ha det litt sånn. Det vil si, jeg vil – hver dag – stikke innom hver og én av dere jeg følger, og lese og kommentere. Men i går gikk det til svartens! Jeg fikk skumlest det meste gjennom dagen, men skulle SELVFØLGELIG vente med å kommentere til etterpå..og jah..da gikk det som det måtte gå..null respons, haha.
