Bare innom en liiiiten tur, for å si at YEZZZ..jeg er kommet meg frem til søsteren, og at alt står bra til – tross alt ☺️ Hodet har prøvd seg på å spinne ut av kontroll et par ganger, men etter ei god natts søvn, var det sååå mye enklere å klappe tak i nakken på meg selv, og si “KUTT UT FOR FARSKEN!!”…og tenk..æ hørte faktisk etter…imponerende 😁🤣
I alle fall..på grunn av at det regnet nesten konstant fra jeg starta å kjøre i mårres, valgte jeg å bare la det stå til, og prøve å kjøre mest mulig av den resterende turen under ett.
Det gikk ganske greit..starta litt før 6 i mårres, og var fremme på Risberget litt over kl. 15.00. Hadde tenkt å kjøre gjennom Trondheim og ta Østerdalen – men ombestemte meg i det jeg så ei avkjøring mot Tydal, og la heller veien om Røros og Trysil. En litt lengre tur, men du verden så vakkert..bare se 😍
..ja bedre beskrivelse finner jeg faktisk ikke på de siste 24 timene.
Har hatt en følelse av å ha sittet på en følelsesmessig berg og dalbane siden jeg sto opp rundt hal6 i går mårres.
Planen var å ta det med ro nedover, og det gikk veldig greit, helt frem til Saltfjellet..tok meg flere pauser for å strekke på beina, og fikk tatt noen bilder også..bare se 😊
Meeen..etter Saltfjellet, gikk det på en måte skeis..for jeg fikk en eller annen form for…tjaaa…ikke panikkangst, men noe i den duren..totalt fri for kontroll over eget liv.. For selv hvor mye jeg gleder meg til å være sammen med søstersen ei stund – er dette, i motsetning til alle andre ganger jeg har flakka land og strand rundt – IKKE en situasjon jeg har bestemt meg for å være i..og den følelsen av å ikke ha kontroll over eget liv, er rett og slett for jævlig!!
Så jeg kjørte…og kjørte..og plaga vettet av søstersen på telefonen, for å ha andre å prate med enn bare meg selv, for æ babla jo bærre tull i periode, hehe 🤣
Men til slutt, etter 13-14 timer på veien, fikk både kropp og sjel nok av vissvaset mit, og jeg trødde gampen inn på ei avkjøring et par timer nord for Trondheim..og etter å ha gått som en snurrebass rundt i soveposen ei stund, sovna jeg – og har sovet som en stein i natt 😊
Og nå, nesten nøyaktig ett døgn senere, er jeg lys våken, klar i hauet..og superklar for å gjyve laus på livet igjen..for JA!!! Dette blir garantert bra..bærre vent å se 😉
Yeppz, nå tar jeg enda en gang farvel med nord-Norge og kurser meg nedover i landet i stedet.
..dessverre er forholdet mitt til kjæreste og samboer plutselig over..men!!! Ingen vonde ord skal sies i forbindelse med dette. Trist? Ja, helt vanvittig, faktisk..men av og til blir det bare sånn. End of story!
Men nå står jeg atter en gang bokstavelig talt på bar bakke. Og har absolutt ingen mulighet til å leie meg et eget sted med det første – så nå er planen å plage søstersen på Østlandet, på ubestemt tid. Jeg har på nytt måttet legge jobbinga på is, stuet vekk og ellers kvittet meg med eiendeler, sånn at jeg nå – “fri og frank” fra materielle byrder, kan sette kursen ut i den store verden for å se hva den har å by på..for tru mæ – som den stafe..a æ e – sjøl kor hardt æ går på trynet, så står æ han av, og lande bestandig på føtter’n😉 For å si det sånn, jeg har vært gjennom akkurat dette så mange ganger nå, at jeg er blitt reine proffene, hehe 😂
I går kveld gjorde jeg meg ferdig med siste rest av pakking, og fikk trødd de få tingene jeg hadde lyst til å ta med, inn i bilen..
..og tok meg så en siste, avslappende kveld i nord, før livet starter fra scratch igjen 😊
Våkna som vanlig til liv ganske tidlig i mårres, og fant ut at det er jo ingen grunn til å sitte å vri hodet unødvendig i et hus som ikke lenger er “mitt”, så jeg lukka & låste etter meg – og satte kursen resten av livet mitt 😊
I skrivende stund sitter jeg på ferga mellom Lødingen og Bognes, og venter på at tida skal gå..jeg er IKKE stor fan av lange fergeturer, for jeg holder på å kjede rævva av meg, LOL😂
Men før jeg kom til fergeleiet, tok jeg meg nå tid til å stoppe og ta et par bilder…sånn siste farvel..i alle fall for denne gang..
Hadde “følge” av hurtigruta en liten bit..snakk om å være nesten oppi fjærsteinan..
Yeppz..nysny i fjella, rundt 1000 moh..brrrrr!!
Og et siste blikk – ut av vinduet på ferga – før den tøffe-tøffa sæ ut fra land 😊
..og så var vi ute på bøljane blå..
Og sett sånn..der ble vi jaggu tatt igjen av hurtigruta jeg hadde følge av i mårres..som nå er på full fart sørover mot bl.a Svolvær 😊
Når neste innlegg fra meg kommer, aaaner jeg ikke..har null stress med noe som helst, og skal starte med å komme meg ned mot Fauske i første omgang.. 😉
Denna turen hadde jeg for ei tid tilbake..sånn rundt regna 7 september – sammen med ei fantastisk, flott – og ikke minst supersprek tøtta jeg ble kjent med i sommer. Vi har ganske lik tankegang når det kommer til dette med fjellturer og å pushe seg selv, så vi fant hverandre i så måte.
Den aktuelle turen her, hadde vi snakka litt om tidligere, men valgt bort da, fordi det tidsmessig ikke var et godt valg. Tar en god time å kjøre til startpunktet og så sine timer opp og ned..og i en ellers fullbooka dag, ville det bare blitt stress.
Men så kom da den 7 september hoppende frem med en god mulighet for oss. Været virket veldig bra når vi starta å kjøre, men jo nærmere vi kom, jo mer så vi antydning til både regn og tåke. Vi var bittelitt i tenkeboksen – men som sagt, vi har ganske likt syn på disse tingene – så vi endte opp med et: “t hællsikke me været – vi går!”
Og heldigvis for det – for de store regnbygene uteble..og sjøl om det var nok av innpåslitne tåkedåtter som angrep støtt og stadig, og som til tider prøvde å blinde oss, ved å pakke naturen inn i myk, gråhvit stillhet, så var det en fantastisk tur..og vi fikk i alle fall en aning om hvor spektakulær utsikten kan være på en godværsdag 😍
Vi vurderte et mikroskopisk nanosekund om vi skulle la tåka skremme oss fra å fortsette ..men næ-hæææi..disse tøtten e ikkje akkurat lettskremte 😁
Og dessuten – SÅ tjukk var nå ikke tåka uansett..men i værste fall, er det nå bare å sette seg ned og vente på bedre tider..
Toppen i det fjerne 👏
Og som sagt, ingen tvil om at det er en fantastisk utsikt her oppe – så før eller siden må jeg vel opp igjen..på en strålende solskinnsdag..
Var nå utrolig vakkert i tåkeheimen også, da…reint magisk 😍
Og etter å ha fått i oss litt vått og tørt, var vi sannelig på tur ned igjen..ikkje det beste underlaget for mitt vedkommende, men fy pokker for en hærlig følelse at kneet holdt her også ❤️
Og da vi kom oss ned til tre-grensa, fikk vi endelig se fjellet vi nettopp hadde vært på..og med tanke på at det ser myyye lengre ut opp dit, enn det er – var det kanskje like greit at de før nevnte tåkedåttene hadde gjemt toppen for oss tidligere, hehe 😂
..ja for det var akkurat det jeg var så heldig å gjøre denna onsdagen.
Jeg våkna klokka dæven (les: 04.54) og klarte ikke å få sove igjen..uansett hvor mye jeg prøvde. Så etter å ha vralta meg ned, og gulpa i meg noen kopper med sårt trengt koffein, begynte hodet å tenke tanken om å komme seg litt ut i frisk luft. Været var absolutt ikke det beste, men skitt au..man er nå vanntett, tenkte jeg – så før klokka var rukket å bli 7, bar det avgårde med matpakke og nytrakta kaffe i sekken.
Mens jeg kjørte, begynte ting å se litt bedre ut, værmessig..og jeg fikk fanget ei fantastisk mårrasol ❤️
Fjellet jeg sikta meg inn på, heter Elgen, og jeg har vært oppe der, flere ganger før. Det er på sitt høyeste punkt 534 moh, og ligger i Harstad kommune..og det tar en liten halvtime å kjøre fra meg og dit man starter turen.
Da jeg hadde parkert, viste det seg at værgudene absolutt ikke ville spille på lag, for nesten samtidig som jeg begynte å gå, begynte det å regne..nei,feil..det begynte å hølje ned. Så jeg dro hetta over hodet og traska ivei..med det resultatet at stort sett det eneste som var å se, var den gjørmete veien foran meg..
Og deeeet gadd jeg jo IKKE i lengden, så etter en kilometer, tok jeg av meg den hetta og lot syndefloden herje med meg, akkurat som den ville..og egentlig var det en hærlig følelse å kjenne det friske, kjølige regnet mot ansiktet. Så det endte opp med at jeg gjorde som jeg nesten bestandig gjør i “uvær”..jeg begynte å le =) Kan kanskje være like greit at jeg var steike aleina der jeg kakla for meg sjøl oppover bakkene..vel nesten..TROR jeg skremte halvveis livet av et par sauer som så ut som de hadde sett et spøkelse når jeg kom, men dog..
I alle fall, jeg vandra med freidig mot oppover en stadig smalere vei, som til slutt gikk over til å bli en godt opptråkket sti..og tenk..etter enda en kilometer til, så “poff”…der hadde visst værgudene funnet ut at det nyttet ikke å prøve å drukne meg på land, så regnet stoppet – og jeg fikk en fantastisk tur resten av veien opp.
Var en god følelse da jeg kjente at jeg begynte å tørke litt, hehe =D
Som sagt, nå var jeg kommet så langt opp at det kun var en sti å gå på, men til gjengjeld var den veldig godt oppgått. Og utsikten var det ingen ting å si på ❤️
Nærmer meg toppen..bare opp dit, klatre “gjennom” den kløfta der….så begynner terrenget å flate ut.
Det er satt opp tau å holde seg i, siden sist jeg var der..men deeeet gadd ikke jeg å bruke..liker å utfordre meg selv litt =)
Og vél oppe, var det bare kose-mose-terreng å gå i..om enn litt bratt på sidene, hist og her..(for de som ikkje er så veldig glad i høyder og luftig terreng 😉
Her begynner jeg å nærme meg topp-punktet..heilt der fremme, i midten av bildet..
..og derrr va æ oppe på 534 moh..
Men Elgen er jo meir enn bare den toppen..så jeg kursa meg videre, frem mot ytterpunkter..sånn ca der borti, med den humpen som stikk opp – ja der sånn midt i bildet, jah…
Og frem til humpen kom jeg..og fikk endelig satt meg ned å nyte frokosten..med en utsikt som kan ta pusten fra en ❤️
Men etter hvert ble jeg fri for både mat og drikke, og i tillegg var det begynt å blåse en del, så jeg pakka sammen snippsekken og starta på tilbaketuren…og knipsa et par – tre bilder hist og her, av interessante motiv som jeg hadde gått glipp av i min iver etter å komme meg frem og få trødd mat i tryn…eeeeeh…munnen =D
Indre Elgsnes..ei lita, fraflytta bygd, uten veiforbindelse, som du da kun kommer til med båt, eller å gå over fjellet.
På tur ned..og kan faktisk forstå at folk med høydeskrekk finner dette ganske så skummelt, da..
Turen ned gikk helt supert..sjøl om jeg – på grunn av en dårlig menisk – av og til så ut som ei dårlig blanding av ei krabbe og Charlie Chaplin i ganglaget..men ned kom æ…med æra i behold, hehe =D
..okidoki..da var det jaggu mandag igjen, og ei heilt ny og ubrukt uka står for døra.
Planen for dagen i dag her, var å raurøske både det ene og det andre, i skuffer og skap – for det trengs en solid gjennomgang. Meeeeeen..det er jo SÅ mye morsommere å gjøre andre ting i stedet..så jeg endte opp med å ta meg en liten luftetur etter frokost.
Siden jeg veit at rotet ikke fixer seg selv her, valgte jeg å bare finne meg ei fjæra å trø i, så ikke hele dagen skulle forsvinne fra meg (her har du tøtta me sjølkontroll, ja..eeeeeh..hehe 🤣)
Dessverre litt mørke bilder, ser jeg nå..men skitt au.. U get the feeling 😉
Haloooo igjen, alle dåkker flotte folkan..da har jeg sannelig manna meg opp til enda et lite innlegg..2 på ei uke, er jo rekord i år, hehe =P
Da jeg våkna i dag, hadde jeg en sånn dag da hodet holdt på å spinne totalt ut av kontroll – og en vanvittig trang til å bare komme meg UT..hvor som helst – om så bare å kjøre langt og lenger enn langt, med musikken på full guffe og vinduet åpent så jeg fikk luft..alt for å prøve å få litt kontroll på meg selv, før de snille mennene i hvite frakker ville komme løpende etter meg..
Men klok av skade, veit jeg at jeg stort sett aldri ender opp med den originale planen – så jeg drefsa en sekk med mat og noen tørre klær i bilen, før jeg dura avgårde. Og det var lurt!!! For mens jeg susa avgårde i ny-“traktoren” min, til tonene fra Omnimar (som pr i dag er en stoooor favoritt), kom jeg plutselig til å tenke på Bufjellet..et ikke så alt for høyt fjell som ligger i en av nabokommunen her. Har vært der før – for maaaange år siden, men huska at det var en grei tur – og at det skulle stå ei flott grillbu på toppen der.
Så da kjørte jeg straka vegen til parkeringa for den aktuelle turen – stappa primus og kaffekjele fra bilen over i sekken jeg hadde vært så super-intelligent å gjøre i stand – og la til flekkings oppover.
Og fikk en aldeles nyyyydelig tur, trass i litt regn av og til <3
Starta på en godt synlig sti, opp til en gapahuk..
Og den flotte stien, bare fortsatte – hele veien, faktisk =)
Så utrulig vakkert, når man begynner å komme over tregrensa <3
Og etter en liten time, var jeg plutselig rett ved topp-punktet..
Måtte jo prøve mæ på en selfie i blåsten… =D
Etter at jeg var kommet vél opp, valgte jeg å gå rundt å surre i terrenget ei stund, bare for å være sikker på at jeg skulle få utløp for mest mulig energi – og yeppz – en god del av kværninga i surrehuet var nå heldigvis borte – gone with the wind, eller no sånt..
Etter å ha traska og trødd i bortimot en times tid, og moillkosa meg skikkelig i svært varierende vær, rusla jeg bort til den grillbua jeg nevnte til å begynne med – flott, ja?
Selv om jeg elsker lukta av bål, og bålkaffe er noe av det beste jeg vet, valgte jeg å koke kaffen min på primusen – både fordi det var veldig lite ved tilgjengelig der, men også fordi jeg visste at jeg ikke kom til å bli sittende der så ALT for lenge..og da trengte liksom ikke jeg å bruke opp den lille veden som var der, i tilfelle det plutselig kom andre som faktisk hadde planer om å holde seg der lenger enn å slurpe noen kopper kaffe og trø innpå noen nøtter og et par kanelsnurrer…(oooh så skinnhellig og omtenksom æ føle mæ nu, hehe =)
Yeppz..sånn ble da lørdagsturen min avslutta, før jeg rusla meg ned fra fjellet igjen..med et hode som kjentes flere tonn letter ut enn da jeg dro hjemmefra i mårres..wuhuuuuu =D
Ha en nydeligvakker kveld da, alle sammen.. CU soon <3
Hei og hoppsann, folkens.. Ikke få sjokk, nå da..men her kommer sannelig et lite innlegg fra meg..etter 9 måneder med å være fraværende…hmmm..det er jo jaggu et heilt svangerskap – så kanskje det er på tide at noe nytt blir født nå, hehe =)
Vel – beklager så mye for den lange pausen – har ikke vært meninga å ignorere dere som har vært faste lesere, men det har vært så utrulig mye i livet mitt, at jeg har ikke hatt tid eller overskudd til bloggen.
Grovt sett, så har det vært fokus på den nye kjæresten, jobb og kurs (har tatt passeringtest for å kunne dele ut medisiner på jobb) ..og noen få (dessverre AAALT for få) båtturer, fotturer og roadtrips. Oh jah…og så har æ fått mæ ny biiiiil..den sølvfarga Navaraen som er ned på et par bilda her <3
Jeg kan ikke garantere at jeg tar opp blogginga for fullt igjen, men for å starte et sted, blir dette en bilde-kavalkade over året så langt..
Så koz dere med bildene..og så krysser jeg fingrer og tær for at den store inspirasjonen kommer og biter meg en viss plass, så jeg kommer igang med blogginga igjen 😊
Tudeluuu for now❤️
Tjeldøya.
Ikke langt unna Bogen i Ofoten.
Utsikt fra Veggfjellet mot bl.a Narvik (til venstre).
Buster – mor sin gamle traver, vente trofast i Austerfjorden.
Utsikt mot Rolla, fra en eller anna plass når man kjøre fra Tovik mot det som heter…Fornes..eeeh..trur æ..
Andøya.
Risvær brygger i Lofoten.. (yeppz, hit kommer man kun med båt)
Utsikt mot Rombaksbrua, langs “gammelveien” til Narvik.
..ute på bøljane blå..
Andørja..fiiiiine øya mi.
Utsikt mot Senja fra Andørja.
Pausestopp på vakre Kvænangsfjellet, på tur til Alta for å hente nybilen.
Mor & samegutten på første aleinatur til Lofoten.
Og så var vi plutselig oppe i mitt elskede Finnmark igjen, på nydelige Ifjordfjellet.
Og på tur til Berlevåg..den vakreste strekninga æ har sett til nå.
Overnatting på..eeeh..Kongsfjordfjellet?? I alle fall et sted mellom Berlevåg og Båtsfjord..
..på tur nedover igjen til Troms..(er IKKJE flink til å legge merke til navn..og JA, jeg skiller bevisst mellom Troms og Finnmark, fordi jeg er totalt imot sammenslåinga..
På tur opp mot Korsdalen i Harstad.
Korsdalsvatnet.
Huska nu farsken ikkje kor detta er..Grønnkollvarden..eller nåkka sånt..i alle fall på tur mellom Korsdalen og Folkeparken i Harstad.
Tjeldsundet sett fra Hårberget (399 moh) ved Sandtorg i Harstad kommune.
På tur fra Fiskefjorden mellom Lødingen og Kongsvika, opp mot Taraldsviktinden (777moh)
Hey & halloen, alle sammen..jada, jeg VET..det er langt og lenger enn langt – eeh..lenge siden jeg var innom her – men – livet skjer, og av og til blir ikke ting sånn som man tror.
Dette blir et lite “catching up” innlegg, bare sånn grovt sett, altså…for det har vært så utrolig mye i livet mitt de siste månedene. Dagen i dag startet veldig mykt, og jeg satt i en halv evighet i mørket ved kjøkkenvinduet mitt og drakk kaffe og så på at det lille av lys vi har igjen her i nord nå, sakte men sikkert gjorde seg gjeldene. Mørketida og det lyset som nesten ikke er lys her nå – er rett og slett magisk <3
Men altså..sist jeg var aktiv her inne, var jeg vel begynt å trene med vektene igjen – og det har gått bare helt fantastisk. Har øka alle mine 1RM (personlig rekorder) med flere kilo, og bruker mye tid på å være sikker på at jeg får i meg nok proteiner – og vann..
Ellers er det ikke mye som skjer utad i livet mitt (det som foregår innvendig, er ikke noe poeng i å ta opp..i alle fall ikke her og nå) ..så jeg trener, jobber, trener, jobber..Var nemlig så heldig å få tilbake jobben som assistent på det sykehjemmet jeg jobba på i fjor (for de som husker det), og jeg simpelthen ELSKER å være der. Det er jo ei skjerma avdeling, og ja – visst er det tungt mentalt..og med hånda på hjertet, jeg har av og til vært så sliten når jeg har kommet hjem om ettermiddagen, at jeg hverken har klart å spise eller drikke på flere timer..men seriøst..det er verdt det. For fy pokker så givende det er å være sammen med de folkene. Mange av dem er jo like skiftende som årstidene i humør i løpet av dagen..men duuuuh så gode de er, hver på sin måte. Som i går – da ei av de som ikke har noe særlig språk, og som er ei ganske sjenert og tilbaketrukket dame, uttrykte glede over noe jeg ga henne, ved å ta meg i hånda og lene seg med tårer i øynene mot meg, og gnikke nese og kinn inn mot halsgropa mi.. Yepp..den var stor, den klumpen i halsen min jeg svelget da <3
I tillegg har jeg så utrolig trivelige kollegaer, og det er så mye koselig som skjer på avdelinga..som f.eks at vi kunne melde oss på for å lage adventskalender for de ansatte. Klaaart jeg måtte være med på det – det er jo SÅ koselig med pakker..og i går var det min tur å få..WIIIIH =D
Så ja – jeg elsker jobben og det den gir meg..men dessverre..på grunn av NAV – og det faktum at jeg faktisk er ufør av en grunn, må jeg holde tunga rett i munnen når jeg takker ja til timer. Siden det var så sent på året før jeg begynte å jobbe, kunne jeg tjene det tillatte års-beløpet på et par mnd i stedet for et helt år – og tro meg, det er faktisk “livsnødvendig” for meg. For jeg sliter nemlig med min elskede Buster (for nye lesere: bilen min) Men mer om han, kommer litt lenger ned.. Derfor har jeg jobbet ganske mye den siste tiden – og har dessverre allerede begynt å bruke av de timene jeg kan jobbe til neste år. Så for å være sikker på at jeg skal kunne være litt hos “bonusfamilien” min videre fremover også, har jeg avtalt i snitt 1 vakt i uka, og fått oppgitt til NAV hva jeg forventer å tjene i løpet av hele 2020, så de kan begynne å trekke av trygda mi fra januar.. Naturlig nok fungerer det slik at jo mer jeg tjener i løpet av året, jo mer trekker de pr.mnd..og det er helt greit. Problemet er bare at dersom det dukker opp en måned der jeg får ingen eller svært lite jobb, trekker NAV det samme beløpet uansett. Selvfølgelig kan jeg “ta igjen” det tapte ved å jobbe dobbelt måneden etter – men gudane veit hvordan jeg skal komme meg igjennom den måneden jeg går flere tusen i minus..for så lenge jeg kun er tilkallingsvikar og ikke har noen fast ansettelse – er jeg heller ikke berettiget på sykepenger. Derfor går jeg heller for noen få dager i snitt – for det blir enklere å forholde seg til, dersom det verste skulle skje..så jeg ikke ender opp med å bo i bilen igjen, hehe =P
Så litt om Buster – mannen i mitt liv 😉
En ting er jo at han trenger seg en liten makeover – for det er utrulig mye rust på han..men heldigvis ikke noe rammerust, så skjønnhetsbehandlinga får vente. Jeg har nettopp skifta alle glødepluggene på kar´n – da han stakkar har måttet slite med at kun 3 av 6 har fungert siden jeg overtok han for 1 1/2 år siden. Så må/bør skifte alt av bremsecalipere, skiver og klosser både foran og bak (bl.a på grunn av den lille hendelsen i høst..hehe..og veit du ikke hva jeg snakker om, kan du lese det i begynnelsen av dette innlegget HER) Dessuten må jeg få tak i ei ny dyse, reparere eksosanlegget og få på plass noen foringer som mangler..i tillegg til at meg MÅ få slått inn nytt rammenummer – da det originale ikke vises lengre.. Så ja – for meg – som er så kjøregær´n og avhengig av friheta mi, er det livsviktig å kunne få inn de ekstra kronene ei stund fremover.
Ei ringvirkning av at det er så mye som må fixes, er at jeg har jo knapt vært utenfor døra de siste månedene. Og som den farende fanten jeg er, kjenner jeg at jeg gleder meg som en unge på julaften til jeg kan friskemelde bilen – og vi kan legge noen mil bak oss – i gudane veit hvilken retning. Men noen få turer har det jo blitt – kun her i Troms og Nordland – så jeg legger ved noen få bilder dere kan kose dere med. De fleste er bilder som ikke har vært postet noen steder tidligere – men ett og annet kan de av dere som følger med på Instagram og bildesiden min via Facebook, ha sett før =)
Vel – det var litt kjapt om den siste tida her hos meg. Som sagt, de indre tingene som har foregått – og til dels foregår enda – gidder jeg ikke å henge meg opp i. Jeg har det bra!! Faktisk bedre enn bra – og når jeg veit hva som venter meg om noe måneder, er det slettes ikke ille å måtte “ligge brakk” ei stund.. Den som venter på noe godt, vet dere.. 😉
Ha en nydelig 2.søndag i advent, alle sammen. Jeg skal på kveldsvakt om ikke så alt for lenge..så jeg brenner adventslysene mine nå =) <3
..sett sånn..nå er det på nytt igjen gått ei halv evighet siden jeg fikk knødd meg til å blogge litt..og det sier meg at jeg nok ikke er kommet tilbake i den store blogg-modusen. Veit egentlig ikke om jeg blir å komme tilbake til der jeg var for et par år siden, men at jeg heller må innse at jeg er en “av og på” blogger. Noe som for så vidt er greit, det da..og jeg har innsett at yepp – dere hadde rett..det var bare tull av meg å opprette den bybloggen i vår – for jeg gidder jo ikke skrive om bylivet mitt heller, hehe..så DEN blir garantert nedlagt – og så bruker jeg denne til absolutt alt.. (jajada..det er lov og si, hva var det vi sa 😉 )
Men altså..hva har skjedd i livet mitt siden sist, da..tja..jeg var bl.a hos legen – og på legevakta – for over ei uke sida, fordi foten min var så innmari hoven – og de var redd for at det var noe alvorlig galt..men de fant hverken infeksjoner eller blodpropper, så da er det bare å ta tida til hjelp, og satse på at den blir bra – til slutt. Og bedre er den blitt, om ikke helt god..og derfor har jeg valgt å ta opp styrketreninga igjen. Måtte jo slutte med den etter lårplastikken i begynnelsen av mai – og så har nå livet gått sin gang, med opp og nedturer – og det endte med i alt nesten 4 1/2 måned uten trening..men NÅÅÅÅÅ er jeg tilbake – og gjett om det er deilig <3 Må jo selvfølgelig ta hensyn til foten – eller rettere sagt kneet, da det er menisken som er gåen..men jeg har jo trent med det kneet siden det ble ødelagt. Det takler veldig dårlig å bli vridd på, men jeg har funnet teknikker som fungerer, så jeg kan løfte vekter uten å overbelaster det..
Og ellers..vel..forrige søndag tilbrakte jeg sammen med ei venninne, på roadtrip over 3 av naboøyene her ute i havgapet. Måtte ta ferge over til den første øya – Grytøya – og så kunne vi kjøre over bruer for å komme til de andre – Bjarkøya og Sandsøya..
Legger ved et bilde fra ei strand på Bjarkøy – som jeg bare ble helt fascinert av.
..og noen svarte kyr – i tillegg til en nydelig utsikt <3
Liten stopp rett ved en av tunnelene på Grytøya =)
Og hverdagene mine denne uka, har hovedsakelig gått til litt jobbing og mest trening..for jeg TRENGER treninga..ikke bare fordi kroppen elsker å pushe seg selv til å nå nye mål – men også for den mentale biten. Jeg fikk meg 3 gode økter på treningssenteret, i tillegg til at jeg fortsatt driver med yoga på daglig basis..noe jeg er veldig fornøyd med =)
Turer i skog, mark og fjell, er det dessverre nesten slutt på.. Kneet mitt takler sånne turer veldig dårlig – da det er én ting å komme seg opp..men jøssenavnogfaderidagen..det er ikke like greit å komme seg ned igjen..så jeg må nok innse – for nå, i alle fall..at alt av naturopplevelser må tas i terreng jeg kommer meg lett til…og da er det utrulig viktig at jeg har muligheten til å kunne kjøre litt ut av byområdet…og i samme åndedrag, kan jeg da si at ett av “problemene” akkurat nå, er økonomien…fordi jeg MÅ få gjort noen oppgraderinger på stakkars Buster (bilen min, for de som ikke har lest tidligere innlegg..) Han var EU-godkjent i juni i år, men han er en gammel sliter, og mye som bør tas tak i, for at han skal fortsette å bringe meg rundt..for er det én ting jeg har lært om meg selv de siste årene, er det at tateren i meg må ha muligheta til å ræke litt rundt når ting river og sliter i meg..ellers kan dere like godt stappe meg inn på ei eller anna lukka avdeling. Den friheta er like viktig for meg, som å spise..eller nei..den er faktisk viktigere når det stormer som verts, selv om veldig få er i stand til å forstå det..
Men nok om det..i går – etter trening – storma jeg hjem og nesten hoppa gjennom dusjen, og rakk akkurat å nå et bilshow nede ved ene kjøpesenteret her – to stykker som drifta og burna så det lukta svidd gummi og de røykla hele området..oh lykke, hehe =D
Og etterpå tok jeg meg en liten luftetur, til vakre Tjeldsundet, et par-tre mil uttafor Harstad..fiiiiine dagen <3
Og i dag?? Vel – dette blir en sløvedag, med stor S.. Har tatt mine 15 minutter med yoga, og ellers trur jeg nok hovedfokuset blir klesvask og rydding i klesskap. For tro meg når jeg sier, at det siste er ei tvingende nødvendighet, hehe =P
