..ja bedre beskrivelse finner jeg faktisk ikke på de siste 24 timene.

Har hatt en følelse av å ha sittet på en følelsesmessig berg og dalbane siden jeg sto opp rundt hal6 i går mårres.

Planen var å ta det med ro nedover, og det gikk veldig greit, helt frem til Saltfjellet..tok meg flere pauser for å strekke på beina, og fikk tatt noen bilder også..bare se 😊

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Meeen..etter Saltfjellet, gikk det på en måte skeis..for jeg fikk en eller annen form for…tjaaa…ikke panikkangst, men noe i den duren..totalt fri for kontroll over eget liv.. For selv hvor mye jeg gleder meg til å være sammen med søstersen ei stund – er dette, i motsetning til alle andre ganger jeg har flakka land og strand rundt – IKKE en situasjon jeg har bestemt meg for å være i..og den følelsen av å ikke ha kontroll over eget liv, er rett og slett for jævlig!!

Så jeg kjørte…og kjørte..og plaga vettet av søstersen på telefonen, for å ha andre å prate med enn bare meg selv, for æ babla jo bærre tull i periode, hehe 🤣

Men til slutt, etter 13-14 timer på veien, fikk både kropp og sjel nok av vissvaset mit, og jeg trødde gampen inn på ei avkjøring et par timer nord for Trondheim..og etter å ha gått som en snurrebass rundt i soveposen ei stund, sovna jeg – og har sovet som en stein i natt 😊

Og nå, nesten nøyaktig ett døgn senere, er jeg lys våken, klar i hauet..og superklar for å gjyve laus på livet igjen..for JA!!! Dette blir garantert bra..bærre vent å se 😉

…og ja..d glømte æ jo å si: GOOOOD MÅRRA 😁❤️