..ja for det var akkurat det jeg var så heldig å gjøre denna onsdagen.

Jeg våkna klokka dæven (les: 04.54) og klarte ikke å få sove igjen..uansett hvor mye jeg prøvde. Så etter å ha vralta meg ned, og gulpa i meg noen kopper med sårt trengt koffein, begynte hodet å tenke tanken om å komme seg litt ut i frisk luft. Været var absolutt ikke det beste, men skitt au..man er nå vanntett, tenkte jeg – så før klokka var rukket å bli 7, bar det avgårde med matpakke og nytrakta kaffe i sekken.

Mens jeg kjørte, begynte ting å se litt bedre ut, værmessig..og jeg fikk fanget ei fantastisk mårrasol ❤️

Fjellet jeg sikta meg inn på, heter Elgen, og jeg har vært oppe der, flere ganger før. Det er på sitt høyeste punkt 534 moh, og ligger i Harstad kommune..og det tar en liten halvtime å kjøre fra meg og dit man starter turen.

Da jeg hadde parkert, viste det seg at værgudene absolutt ikke ville spille på lag, for nesten samtidig som jeg begynte å gå, begynte det å regne..nei,feil..det begynte å hølje ned. Så jeg dro hetta over hodet og traska ivei..med det resultatet at stort sett det eneste som var å se, var den gjørmete veien foran meg..

Og deeeet gadd jeg jo IKKE i lengden, så etter en kilometer, tok jeg av meg den hetta og lot syndefloden herje med meg, akkurat som den ville..og egentlig var det en hærlig følelse å kjenne det friske, kjølige regnet mot ansiktet. Så det endte opp med at jeg gjorde som jeg nesten bestandig gjør i “uvær”..jeg begynte å le =) Kan kanskje være like greit at jeg var steike aleina der jeg kakla for meg sjøl oppover bakkene..vel nesten..TROR jeg skremte halvveis livet av et par sauer som så ut som de hadde sett et spøkelse når jeg kom, men dog..

I alle fall, jeg vandra med freidig mot oppover en stadig smalere vei, som til slutt gikk over til å bli en godt opptråkket sti..og tenk..etter enda en kilometer til, så “poff”…der hadde visst værgudene funnet ut at det nyttet ikke å prøve å drukne meg på land, så regnet stoppet – og jeg fikk en fantastisk tur resten av veien opp.

Var en god følelse da jeg kjente at jeg begynte å tørke litt, hehe =D

Som sagt, nå var jeg kommet så langt opp at det kun var en sti å gå på, men til gjengjeld var den veldig godt oppgått. Og utsikten var det ingen ting å si på ❤️

Nærmer meg toppen..bare opp dit, klatre “gjennom” den kløfta der….så begynner terrenget å flate ut.

Det er satt opp tau å holde seg i, siden sist jeg var der..men deeeet gadd ikke jeg å bruke..liker å utfordre meg selv litt =)

Og vél oppe, var det bare kose-mose-terreng å gå i..om enn litt bratt på sidene, hist og her..(for de som ikkje er så veldig glad i høyder og luftig terreng 😉

Her begynner jeg å nærme meg topp-punktet..heilt der fremme, i midten av bildet..

..og derrr va æ oppe på 534 moh..

Men Elgen er jo meir enn bare den toppen..så jeg kursa meg videre, frem mot ytterpunkter..sånn ca der borti, med den humpen som stikk opp – ja der sånn midt i bildet, jah…

Og frem til humpen kom jeg..og fikk endelig satt meg ned å nyte frokosten..med en utsikt som kan ta pusten fra en ❤️

Men etter hvert ble jeg fri for både mat og drikke, og i tillegg var det begynt å blåse en del, så jeg pakka sammen snippsekken og starta på tilbaketuren…og knipsa et par – tre bilder hist og her, av interessante motiv som jeg hadde gått glipp av i min iver etter å komme meg frem og få trødd mat i tryn…eeeeeh…munnen =D

Indre Elgsnes..ei lita, fraflytta bygd, uten veiforbindelse, som du da kun kommer til med båt, eller å gå over fjellet.

På tur ned..og kan faktisk forstå at folk med høydeskrekk finner dette ganske så skummelt, da..

Turen ned gikk helt supert..sjøl om jeg – på grunn av en dårlig menisk – av og til så ut som ei dårlig blanding av ei krabbe og Charlie Chaplin i ganglaget..men ned kom æ…med æra i behold, hehe =D

Takk for følge.. CU soon ❤️