Som nevnt tidligere, har jeg sysla med dikt-skriving i maaange år..og de eldste jeg har tatt vare på, er fra begynnelsen av 1980-tallet 🙈 Vil fra tid til annen legge ut noen her..og håper de faller i smak hos noen av dere, i alle fall 😂
..bare så det er avklart…nope!! Jeg har ikke vært på fisketur 😂 Men derimot har jeg vært på koselig søndagsutflukt med søstersen & mini..og drevet en fortvilt klappjakt på noen bra bilder for å bruke på bloggen..men LOL!!! Det gikk så heidundrende til svartens, at det var nummeret før jeg skrinla hele innlegget..
Vi hadde som vanlig en liten kjørerunde, så kar’n fikk seg en liten dupp i baksetet, og fant så veien til Svullrya – med obligatorisk kaffe & vaffelkos..og påfølgende runde for å hilse på dyrene der. Og til opplysning til de som husker mine tidligere innlegg…de forgrømmade lamaene var fremdeles ikke interessert i å bli fotografert 😂
Etter fråtsing av karbohydrater og dødfødt jakt på lamaer, vendte vi nesa hjemover. Men tok oss tid til en liten pause ved Frysjøen først. Og HER fikk jeg endelig tatt et par bilder som så vidt sneik seg over grensa for å kunne publiseres..
Selv om søstersen og jeg er utrulig samstemte, og veldig like i “tanker, ord og gjerninger”..er det likevel en god del forskjeller på oss..som hvordan vi foretrekker å innrede hjemmet vårt. Jeg er med årene blitt veldig “modernisert”, og foretrekker mest nye og ubrukte ting (jada, veit det ikke henger på greip, for de som har sett bilene jeg har eid 😂)
Men søstersen er stikk motsatt..lever etter mottoet: “jo eldre, jo bedre”..og har mange, flotte, gamle ting her (for jeg synes jo mye av det er fint, sjøl om jeg ikke vil ha det i mitt hjem 😁)
Og her er et bittelite glimt av hva som befinner seg her i huset..det er ikke av de eldste tingene, som er tilnærmet antikt..men litt retro og vintage.
..mye rart skal man nå tydeligvis finne på å blogge om..men her er i alle fall mitt 1010.2020.1010 øyeblikk… Det vil da si et bilde tatt den 10/10-2020, kl.10:10 😉
Kult..og definitivt et øyeblikk i hvertfall jeg kommer til å huske 💕
Noe som er veldig kjekt her i bloggverden, er at det er så mange morsomme ting man kan hive seg med på å gjøre..som utfordringer av alle mulige slag 😊 Og i dag har jeg kasta meg hodestups ut i ei utfordring (eller oppfordring om du vil) om å feire fredagen – ved at man kler seg i en kjole man føler seg vél i. Utfordringa kommer fra ei av de mest kreative menneskene jeg veit om..og du finner innlegget hennes om utfordringen HER
Så var det kjolen og bildene, da…innså plutselig – etter at jeg hadde godtatt utfordringa – at jeg har jo ikke noe særlig kjoler med meg her nede…men fant nå en som jeg liker godt. Kjøpt på bruktbutikk for flere år siden 😉😄
Så da hyra jeg på meg “finstasen” (nåja) før jeg dro ut i fredagen og fikk gjort unna en haug med ærender..
Både med vest (siden det var en smule vindfullt og litt kjølig ute)
..og uten..
Så hvorfor ikke hive deg med på utfordringa, du også? Fredagen er enda ung😉
I dag har det altså vært full fres utenfor døra, nesten sia før man rakk å slå opp auan.
Først kom husverten til søstersen rasende forbi vinduet og bort til låven..og hakk i hæl kom snekker’n susende.. De hadde knapt nok rukket å parkere, før det kom en svær trailer inn på tunet..som skulle hente korn som var ferdig tørka. Dessverre ble det ikke noe dokumentasjon på det, da..da jeg, trøtt i trynet som bare fy – var midt i et tappert forsøk på å få i meg litt proteiner og ikke bare koffein på mårran 😁
Meeen..ikke lenge etter at korn-bilen hadde kommet seg avsted…kom det hær’n snyte meg enda en storbil..og det var nummeret før jeg satte proteinene i vranghalsen, da jeg så at han begynte å rygge – og hadde kurs rett mot kjøkkenvinduet.
Men heldigvis for både meg og kjøkkenvinduet, stoppa kar’n rett ved stillaset til tak-snekker’n og rigga seg til i stedet..for å levere takstein – wuhuu 😉
Litt action på mårran, var i alle fall utrulig spennende for minien 😊❤️
..ja ho derre førkja, som av og til fortjener mellomnavnet “syt & bæs”.. Jada..det skal vel ikke store fantasien til, for å skjønne at jeg pratet om meg selv nå.. For seriøøøst.. jeg begynner å bli drittlei meg selv og bæset mitt over tapene jeg har lidd.
Bevares..visst har jeg mista samboer og det livet jeg trodde var staka ut for meg, og bokstavelig talt blitt hjemløs..måttet “flykte” fra landsdelen, for å slippe å bo på gata, og dermed forlate min eneste sønn og mi beste venninne..og si opp jobben…og på toppen av alt, exen innbiller seg at han er verdens navle(lo), og trur han kan behandle meg på lik linje med de andre exene?? (æ får latterkrampe😂)
Jeg er faktisk mye mer verdt, enn å gi opp meg selv..for et menneske som tydeligvis ikke takler å møte kjærlighet og ekte omsorg, og som tydeligvis IKKE har det bra, når han IKKE har noe å klage over..noe som – om noen måneder eller år – i min verden vil virke som bagateller i den store sammenhengen, fordi livet er for kort, til å la seg feie av banen av ting man ikke kan gjøre noe med..
Jeg har innsett nå, at jeg har så utrulig mange, flotte folk rundt meg, som bare vil meg vél. Fra venner og familie i nord-Norge, og bekjentskaper både i midt- og sør-Norge (og Sverige & Danmark), til familie og venner på Østlandet, og et par spesielle venner på Vestlandet..hvor den ene faktisk har hjelpt meg i mange, kinkige situasjoner de siste årene, bare ved sende meg ei mld og spørre om jeg har det bra..han bryr seg, og han er gull verdt ❤️
Så det jeg vil frem til, er.. Æ e velsigna!!!
Ho surkenekka bør ta sæ en bolle, pakke sammen rotet sitt, ta på sæ sandalan, og tusle sæ til svartens med sur-trynet sitt..
..for jeg har bestemt meg for at nå er surketida over. Dette er ikke meg, å gørre seg ned i selvmedlidenhet..jeg er jo egentlig en glad og positiv person, som elsker livet.
Jada, jeg ble veldig glad i han fysakken i nord..og hadde han behandla meg med respekt i stedet for likegyldighet, hadde mange ting vært annerledes. Men veit dåkker ka??? Han e faen mæ ikkje verdt mæ 😉
Denne uka har så langt blitt viet til å dra på visning på leiligheter..i håp om at jeg skal nå første målsettinga mi, før hauet gjør alt for mye ugang 😉
..og hittil har jeg sett på ei på Flisa (20 minutter unna søstersen), ei på Magnor (en liten time unna) og ei på Jømna (gode 40 minutter unna) Og i dag er det to plasser til som står på programmet..ei leilighet på Vang på Hedmarken (nesten på Hamar) og ei lita kårstue på Rena..begge sånn ca 1,5 time unna søstersen. Geder meg veldig..de ser begge flotte ut i annonsene..men..det er jo et stykke unna, og jeg veit ikke helt om det er så veldig ok, akkurat. Kjenner at jeg trenger folk rundt meg, for å klare å fokusere bort all dritten som er ringvirkninger av å bli satt på bar bakke..via tekstmeldinger..av et menneske som faktisk ikke gidder å kommunisere med meg på et seriøst nivå lenger..
I alle fall..skal på disse visningene i dag..og så har jeg ei visning på et bittelite hus i løpet av helga..på Risberget..bare en liten kilometer unna søstersen og minien..og det er vel det jeg håper aller mest skal gå i boks ❤️
Det er noen heftelser ved det, som de typiske A4-menneskene ville steile over..men for det første, er jo ikke jeg akkurat kjent for å være A4 🙈 ..og for det andre, så vil jeg egentlig ikke si noe mer om hva, før jeg ser om det går i boks eller ikke 😉😁
Kryss i alle fall fingrer og tær for meg..for at jeg snart skal være i mål, og få meg et eget sted..og kan ta fatt på neste epoke i livet mitt 😊
..først av alt..dette er ikke ment som en hets mot folk som sliter psykisk med ting..så vær så snill, føler du at du kommer inn under den kategorien, ikke ta dette ille opp.. For dette innlegget er et hjertesukk..nei heller et brøl..ovenfor en type mennesker som jeg dessverre har et par – tre stykker av i livet mitt. Som er så innmari sjølgode..som tror at verden er til kun for dem..og som ikke går av veien for å overkjøre andre.. MEN..som til syvende og sist ikke har guts nok til å virkelig si hva de tenker og mener direkte til den det gjelder..og som snor seg unna fordi de ikke er tøffe nok til å stå opp for seg selv og det de står for.
Disse folka gjør meg så innmari sliten, for man veit jo aldri hvor man har dem.. Og jeg har bestandig prøvd å ha tålmodighet, respekt og forståelse for at folk er forskjellige..men når det går direkte ut over meg selv og MIN psyke..da må jeg vel for pokker ha lov til å reagere og bli en aldri så liten smule “pissed off”??
Så det jeg egentlig vil fram til her, er: Slutt å vær nån feigsjette!! Har dåkker er horn i sida på mæ, av en eller anna grunn..fortell mæ det!!.. så kanskje respekten for dåkker kan berges… Fnys!!!
I går kveld var det et utrulig flott syn som møtte en på utsida her.. Månen var å lekte gjemsel blant skyene, i godt selskap av noen ivrige stjerner..og i tillegg kom tåka smygende langs bakken, for å delta i leken..
