zoeticworld A wise woman once said "Fuck This Shit" and she lived happily ever after.

Det høres kanskje værre ut enn det er – men jo, jeg fikk meg en liten nedtur i går. Etter at jeg hadde laget nøtteburgerne – som jeg skrev om i forrige innlegg – krangla jeg litt med bankkontoen om hvor vidt jeg burde ta meg råd til en kjøretur ut fra byen og lage meg primus-middag. Det var nemlig et fantastisk vær ute. Kaldt, men vakkert – og med den evige rastløsheita i kroppen, og vissheta om at det snart blir mildvær igjen, er det vel ikke et sjokk at jeg vant den diskusjonen, hehe 😉 så jeg pakka sekken & fløy på dør.

Jeg surra i et behagelig tempo ut av bykjerna og sørover mot Tjeldsundet i første omgang..men da jeg kom til rundkjøringa kjente jeg på både hauet og skrotten at jeg ville kjøre lenger – mot Lofast.

Det var som sagt et nydelig vær, så jeg stoppa litt underveis og strekte på beina og tok litt bilder.

Men etter hvert som jeg kjørte, begynte det å surre noe i bakhodet..som sa meg at det var et eller annet som ikke var heilt rett.. Men jeg klarte ikke å sette fingeren på hva det var..så jeg kjørte glad og fornøyd videre, og tok av over fjellet ved Kåringen.

Og daaa, skjønner du..da var det en genial hjernecelle som bølla seg frem i køa, og lurte på om jeg hadde sjekka gassboksene mine til primusen?

Eeeeeh…nei?? Farsken!!!! Jeg har jo ikke hatt penger til å kjøpe såkalt “vintergass”…for den jeg bruker ellers om året, er totalt rævva ubrukelig når det blir for mange blå på gradestokken.. Og i går var det KALDT – på det nivået at jeg holdt på å fryse fingrene av meg etter 2 minutter uten votter.

Så det var en liten nedtur….heilt ærlig? Det var faktisk en jækla nedtur, både fordi jeg nå hadde brukt resten av kronasjene mine på drivstoff for å kunne ta denne turen – men også fordi jeg har ikke råd til å kjøpe noe gass før tidligst i slutten av februar. Så her er det bare å håpe på varmegrader de neste månedene…. (særlig!!) Ha meg unnskyldt for at jeg av og til blir ubeskrivelig sliten & lei av kampen for tilværelsen…for jeg bruker faktisk sykt mye energi hver dag på å holde fokus på at jeg har det veldig-veldig bra, tross alt.

Så ei kort stund gikk piffen litt ut av meg – og jeg braut kar’n ut på ei ubrøyta utkjøring oppå fjellet, så snyfokket sto rundt meg!! Så bøksa jeg han såpass rundt at jeg fikk rævenden ut av synet fra veien, og grynna meg så bak og fikk åpna luka og lemmen. Det sto en svær elg å glodde på meg oppi skauen sånn 20 meter unna – og jeg kunne nesten se at han rista på hauet til meg før han snudde bakenden til, da jeg rigga jeg meg til baki kassen og spiste litt kald mat og drakk vann…i rein protest..før jeg dro heim igjen.

Men trass i nedturen, så blei det ei riktig trivelig stund der bake i bekmørta 🤩..med kun lys fra telefonen..

..for tenk – alle batterian til lyktene var tappa for strøm i kulda, haha…og gjett ka..de har æ slettes ikkje råd til å kjøpe.. ho-ho-hoooo..livet er gøy, gitt 😉🤣

I dag brukte jeg formiddagen til å lage nøtteburgere…nærmere bestemt valnøttburgere. Det er ei oppskrift jeg forelska meg i for mange år siden, mens jeg enda levde som vegetarianer – men som jeg den dag i dag får dilla på av og til 😉

NØTTEBURGERE:

4 dl lettkokt havregryn
2,5 dl vann
1-2 ts salt (jeg bruker chili & saltmix)
150 g valnøtter
1/2 rødløk
2 egg
50 g parmesan
1 skive brød
2 fedd hvitløk
2 ss sennep
salt/pepper
evt.urter og krydder etter eget ønske.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bland havregryn, vann og salt, og la det svelle til vannet er absorbert (5-10 min.)

Mal eller finhakk nøttene..jeg liker litt tyggemotstand, så jeg bare “knuser” de med fjøla.

..og rasp løken på et grovt rivjern.

Finhakk/mos brødet, og bland så det, nøtter, havregryn, løk, revet parmesan og egg inn i havregrynsblandingen.

Salte og pepre og tilsett evt urter og krydder etter ønske. Press hvitløken og bland den inn i røren sammen med sennep.

Form røren til 8-9 burgere og stek de på bakepapirkledd brett i ovnen på 200°C i 5-7 minutter.

Stekes så videre i en panne med litt olje på svak varme til de har fått en fin farge.

Akkurat det fikk ikke jeg gjort i dag, da jeg dro ut…men burgeren kan godt oppbevares slik de er nå – og stekes på panne etter hvert som man skal spise de 😉

I går hadde jeg en superkoselig dag sammen med go’venninna mi. Vi hadde avtalt at jeg skulle komme bortover og fixe noen gardiner for henne når hun sto opp – men det ble liiiitt endring i den planen, så hun kom først å henta meg for en liten tur på et kjøpesenter. Hun hadde en del ærend hun skulle få unnagjort – blant annet å kjøpe sytråd – og jeg tenkte meg da en kjapp tur innom Normal for å kjøpe en lypsyl…men så oppdaga jeg at de hadde disse sukkerfrie kjeksene som er sååå gode

..så da ble det en pakke av hver av de også..under flaggfanen: “Ei sukkerfri Helene i 2022”.. Okey..av og til trenger man å “lyge” litt for sæ sjøl – for aldri i verden at æ kommer til å gå for totalt sukkerfritt..til det er æ ALT for glad i sorten 🤣

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når vi så var ferdig med planlagte – og uplanlagte innkjøp, surra vi oss bortover til henne, så jeg kunne begynne å fixe de nye gardinene hennes, mens hun rydda vekk siste rest av jul og tørka støv. Nå var det ikke mye å fixe da…de skulle bare legges opp litt..

..men gårsdagen ble en sånn der himla rar dag, der alt gikk på halv åtte..som at jeg plagdes med symaskinen, det ble plutselig fritt for tråd, ting gikk i dørken – og så var det jaggu sneket seg med ei garding som var kortere enn de andre..
Men med mye latter og godt humør, kom vi til slutt i i mål – og det som tidligere på dagen var julerødt..

..ble før dagen var omme nesten ei heilt ny stue.. Så nå er det bare for tøtta å få fylt på med litt farge her og der i form av puter, pledd, duker og lys – og jeg gleder meg sååå til å se det ferdige resultatet.

..vel..følger dere min fantasi nå, så kan man vel si at nordlys gjennom et vindu – kan bli vindu(s) lys i nord? Eller? Hehe..
Uansett hva man kan kalle det – så var det i alle fall en fantastisk himmelskue rett utenfor vinduene mine i natt – men jeg var alt for sliten til å gidde å skrape is og snø av bilen, for å kjøre til et sted der det var såpass mørkt at jeg kunne få klare, fine bilder.
Så her er resultatet av mine vinduslys i nord 😉

Har du noen ganger våknet opp og tenkt bare “BLARGH”..dette GIDDER jeg faktisk ikke – og så hatt mest lyst til å bare krype under dyna igjen – og snu ryggen til hele verden? Regna med det, ja.. Men så er det jo ikke bestandig man kan det, da..altså bare ignorere livet og legge seg å sove igjen..
Og sånn hadde jeg det i mårres..
Jeg våkna opp grinete. Eller NEI – ikke grinete, bare..lei..sliten..trøtt..og hadde absolutt ikke mye lyst til å stå opp. Men klokka var nesten 9, så jeg hadde jo sovet temmelig bra, enda jeg ikke kom meg i seng før klokka var nærmere 1 (som jeg skreiv om i forrige innlegg). Og siden jeg hadde en avtale med go´venninna når hun engang våkna utpå formiddags-mårran, var det bare å innse at jeg måtte komme meg ut av loppekassa og starte dagen.. Men humøret ble ikke akkurat bedre da jeg titta ut av vinduet..for det var jaggu begynt å snø igjen. DA kjente jeg at jeg begynte å bli grinete, da. Ikke sånn super-sint eller no sånt, men mer sånn iltert demonstrativt mens jeg mostra på både verden og værgudene – som for øvrig ignorerte meg totalt der jeg småtrampa rundt i leiligheta og venta på at mårrakaffen skulle bli ferdig..

Nei-nei-nei..og atter nei!!! Hva er det egentlig med meg?? Vi veit jo alle at enkelte dager møter oss dessverre sånn – og da har man faktisk valget om man skal la seg provosere eller ikke, over ting man faktisk ikke har noen kontroll – eller innvirkning på.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så da jeg fikk slurpa innpå den første koffeinen, begynte hauet mitt å funger litt – og jeg tenkte:
Blir jeg mindre sliten og lei av å trampe rundt og være irritert, sur og grinete? NEI..!
Blir “vondt ene” mindre og diagnosene å forsvinne når jeg hytter med knyttneven mot universet? NEI!
Får jeg gjort noe for å stoppe snyen som kommer? NEI..!!
Hmm..så jeg må altså bare godta at jeg ikke er allmektig og kan altså ikke, på noe som helst vis få gjort noe med mye av det som skjer i og rundt livet mitt?? JA!!!
Du godeste!! Okey, da…da får bare verden & universet styre med sitt – og så får jeg konsentrere meg om de tingene jeg faktisk KAN gjøre noe med..

Vipps..deeeer var jeg like blid igjen – wohoooo ❤️

I går ble det altså en ekstremt lang dag.. Ikke at jeg gjorde så mye vettugt, men herrefredogfaaaader, da.. Jeg våkna jammen før klokka 4 på….eeh..mårran (midt på natta, spør du mæ) og ikke søtten at jeg fikk sove igjen. Så jeg lå og rulla & tulla att og frem – og til tider med føttene nesten bokstavelig talt opp & ned etter veggen..til jeg til slutt ikke gadd mer, og sto opp og kokte meg kaffe..men da var klokka heldigvis begynt å nærme seg 6.
Og det mårrajårret kan du lese mer om i det innlegget HER.

Men i alle fall…når jeg hadde kosa meg lenge nok med mårrakaffen…og frokost..var det på tide å hyre på seg og gå ut for å se om jeg fant bilen min under all snøen..

..og joda..fant han, gjorde jeg..men bilen er temmelig høy i forhold til meg..og det var så høye skravler som hadde lagt seg oppå han igjen, at det var reine skyskraperen..

..så jeg måtte faktisk klatre meg opp på taket for å få av alt av snø, spesielt på reservedekket jeg har der. Så jeg er glad for at jeg er så myk og “spretten” i kroppen som jeg tross alt er – for ved å bruke slepekroken og hendel/håndtaket på bakluka som “trinn”, kom jeg så høyt at jeg fikk famla meg frem til takgrinda og tatt tak i den, og dermed heist meg opp (neida bror, æ la IKKJE heile kroppsvekt på handtaket😉)

Må nu bare flire, for jeg var garantert et syn der jeg vagga rundt på kne på taket og drefsa snyen rundt meg..(i alle fall hvis æ skal bedømme etter de blikkan æ fikk fra en del forbipasserende) 🤣

Meeen..både tak & dekk ble fritt for sny – og jeg kom meg ned igjen med en stil & eleganse som en..hmm…tjaa..eeeh..æ trur ikkje vi snakke meir om det 😉

Da jeg var ferdig med økta, var det bare å tusle seg inn og innta badet ei stund, så jeg fikk fixa meg litt – og så bar det ned til den vanlige fredagsdaten med eine venninna mi. Vanligvis bruker jeg å koste på meg noe søtt til kaffen – men nå er jeg temmelig lei alt som heter kaker og sånt etter jul – så jeg endte faktisk opp med å kjøpe en halv kyllingwrap.

Den var sykt god – OG jeg klarte å spise opp alt ❤️

Da jeg etter hvert forlot venninna, kosta jeg på meg en liten kjøretur..og tok meg to små “strekke-på-føtter’n-pauser, og knipsa noen få bilder underveis.

Deretter dro jeg hjem, med det for øyet at jeg skulle få i meg litt sein middag og ta tidlig kveld. Jau dærsken!! Etter en ekstreeemt sein middag, blei det nå både lesing…strikking…glaning på en serie…svare folk på bloggen…og ikke minst litt Facebook-spilling og TikTok-scrolling 🙈
Så klokka var nesten 1 i natt, før jeg fikk dratt bakenden min bort til senga og endelig fikk meg litt søvn, hehe.

Noen av dere husker kanskje at jeg sånn i forbifarta har nevnt at jeg rett før jul hadde vært og jobba litt som pakkehjelp på blomsterbutikken til eine venninna mi..

..og i går var jeg nede å hjalp til litt igjen – og denne gangen var det varetelling..
Oh du godeste, hehe..
Det er ikke så enormt langt fra der jeg bor til sentrum der butikken ligger – så jeg gikk – eller delvis grynna meg nedover i snykovet, på under10 minutter. Og når jeg sier grynne – så mener jeg grynne..for det har altså lava ned så himla mye snø nå, at brøytemannskap har ikke hatt nubbesjanse til å ta unna etter hvert..og det første hindret jeg måtte forsere, var rett utenfor ytterdøra mi..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

..meeen…hehe..vi har 2 innganger på blokka, så jeg snudde tvert og gikk ut på andre sida av bygget i stedet, for der er det mer trafikkert med både folk og biler – og dermed mer opptråkka 😉

Så var det den tellinga, da.. Jeg har aldri vært med på sånt før – men fikk nå ei kjapp opplæring, og så var det bare å la det stå til.
Det er jo såååå utrulig mye flott inne på den butikken hun har sammen med ei anna tøtta..så her gjaldt det bare å sikle minst mulig, holde tunga i den rette munnen – eller no sånt – og telle i vei.

Synes egentlig at det gikk ganske greit – men å telle ett og ett av de derre kortene som det var hundrevis av, var vel kanskje det “værste” og tok selvfølgelig mest tid.

Etter ei stund ble det jaggu kaffepause med nogo attåt..

Og så var det bare å telle videre, og fylle liste etter liste..

..og sett sånn – fikk sannelig mer å stappe i truten etter hvert.

Jeg fikk velge akkurat det jeg ville ha, men turte ikke gi meg i kast med noe mer enn vårruller, for det gagnet ingen om jeg skulle reagere på maten og bli sjuk.

Så var det bare å telle-telle-telle ferdig for dagen..og før det ble lukket & låst og alle gikk hjem, fikk jeg ærbødigst lov til å forevige de tre nydelige tøttene jeg jobba sammen med.

Den sprudlende madammen i trappa er ho venninna mi som eier butikken sammen med ho smilende dama i bakgrunnen..og the Lady in Red er ei supertrivelig tøtta jeg ble kjent med i fjor – som faktisk er fra samme bygda som meg.. verden ække stor, gitt 😉

..akkurat nu, klokka 6 om mårran – har jeg ei fantastisk, rolig stund for meg sjøl..

..i mørtna, med kun levende lys på bordet og kaffe i koppen..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

..og ei myk stillhet på utsida.

Gooood mårra alle dåkker flotte folkan som les detta ❤️ Ha en nydeligvakker dag

Forbaska fibro-fingra, si bærre æ.. I går ettermiddag skulle guttungen komme innom for å sjekke denna lap´topen min som aldri klarer å bli friskmeldt. Noen husker kanskje et innlegg fra midten av desember, der den tykjepelken (laptop´en – ikkje guttungen) nekta å la seg koble på nett.. Vel – etter det har guttungen hatt den hjemme og testa den – men da fungerte den fint, så det var ikke så mye han fikk gjort. Men da jeg fikk den tilbake, tok det ikke lange stunda før den begynte å protestere mot internettet igjen..og i går skulle da han sønn komme etter jobb for å sjekke nett-tilgangen på huset her.

Og siden mammahjertet gleder seg like mye hver gang han kommer, hadde vi avtalt at han skulle ta seg tid til å spise litt middag her..som SKULLE være kjøttdeig & spagetti..
Haha..jauda…som sagt, forbaska fibromyalgi og dertilhørende fibrofingra..for like før kar´n skulle komme, skulle jeg sjekke om spagettien var ferdig – og tenk – KABLAM!! der skled glasslokket glatt og elegant mellom fingrene mine og gikk i (nesten) tusen knas på kjøkkenbenken – så det spruta små glassbiter over all maten på ovnen.

Æ ville grine!!!
Både fordi guttungen snart skulle komme inn døra, og nå måtte jeg begynne å leite febrilsk etter noe annet jeg kunne lage i full fart..og det er ikke bare-bare i mitt hjem, der kjøleskapet lider hungersnøden både titt og ofte..men også fordi jeg hater å kaste mat, nettopp fordi jeg ikke har råd til å kjøpe så mye.
Jeg “berga” spagettien, fordi den kunne jeg skylde i vann – så det blir min middag i dag.. men både kjøttdeigen og sausen gikk i søpla.
Heldigvis fant jeg noen hjemmelaga kjøttkaker i fryser´n, så da ble det kjøttkaker & makaroni i brunsaus..og med litt nyrørt tyttebærsyltetøy til, var det absolutt etanes.

Så det endte jo bra til slutt, da..både med middagen – og med laptop´en. Guttungen fant ikke noe feil med nettet, så da resette han nettverkskortet mitt – og wohoooooo…no slipp æ å sitte og blogge på telefonen ❤️

I går var det enkelte steder her, det som på godt nordnorsk kan kalles et hællsikkes vær..i alle fall i følge mange. Og joda, på disse enkelte, utsatte stedene var det i støytene sånn vind og snykov, at man knapt kunne se meteren foran seg.

Men nå har det seg sånn at jeg ELSKER vind..og gjerne i kombinasjon med bølger..så jeg sala gampen og dro ut på litt vær-jakt. Og det fant jeg da, hehe

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Selvfølgelig kunne jeg unnvært de harde, innpåslitne snykornene som av og til pisket med i fjeset – men duuuuh så hærlig det var likevel ❤️

Mens jeg sto der å glante mot en tidvis utvisket horisont, kom det ei vakker ørn seilende forbi. Fugler er jo ikke akkurat det jeg er flinkest til å fotografere – og særlig ikke mens de er i fart..men fikk knipsa noen likevel, før den forsvant mot ukjente mål.

Dette bildet under her, ligger på Instagram også..

Småfrossen, småblaut og småsulten – men oh så happy, måtte jeg til slutt trekke inn i bilen igjen..der skifta jeg først på beina, og deretter ble det litt medbrakt lunsj, i form av julebrød (som jeg fikk hos snille brorsan i går) med masse meierismør og selvfølgelig kaffe..

Og god & mett og med varmen i kroppen, ble de blaute sokkene lagt til tørk..

..og jeg satte kursen hjemover, klar til å møte resten av dagen med fornyet energi ❤️