Noen av dere husker kanskje at jeg sånn i forbifarta har nevnt at jeg rett før jul hadde vært og jobba litt som pakkehjelp på blomsterbutikken til eine venninna mi..
..og i går var jeg nede å hjalp til litt igjen – og denne gangen var det varetelling..
Oh du godeste, hehe..
Det er ikke så enormt langt fra der jeg bor til sentrum der butikken ligger – så jeg gikk – eller delvis grynna meg nedover i snykovet, på under10 minutter. Og når jeg sier grynne – så mener jeg grynne..for det har altså lava ned så himla mye snø nå, at brøytemannskap har ikke hatt nubbesjanse til å ta unna etter hvert..og det første hindret jeg måtte forsere, var rett utenfor ytterdøra mi..
..meeen…hehe..vi har 2 innganger på blokka, så jeg snudde tvert og gikk ut på andre sida av bygget i stedet, for der er det mer trafikkert med både folk og biler – og dermed mer opptråkka 😉
Så var det den tellinga, da.. Jeg har aldri vært med på sånt før – men fikk nå ei kjapp opplæring, og så var det bare å la det stå til.
Det er jo såååå utrulig mye flott inne på den butikken hun har sammen med ei anna tøtta..så her gjaldt det bare å sikle minst mulig, holde tunga i den rette munnen – eller no sånt – og telle i vei.
Synes egentlig at det gikk ganske greit – men å telle ett og ett av de derre kortene som det var hundrevis av, var vel kanskje det “værste” og tok selvfølgelig mest tid.
Etter ei stund ble det jaggu kaffepause med nogo attåt..
Og så var det bare å telle videre, og fylle liste etter liste..
..og sett sånn – fikk sannelig mer å stappe i truten etter hvert.
Jeg fikk velge akkurat det jeg ville ha, men turte ikke gi meg i kast med noe mer enn vårruller, for det gagnet ingen om jeg skulle reagere på maten og bli sjuk.
Så var det bare å telle-telle-telle ferdig for dagen..og før det ble lukket & låst og alle gikk hjem, fikk jeg ærbødigst lov til å forevige de tre nydelige tøttene jeg jobba sammen med.
Den sprudlende madammen i trappa er ho venninna mi som eier butikken sammen med ho smilende dama i bakgrunnen..og the Lady in Red er ei supertrivelig tøtta jeg ble kjent med i fjor – som faktisk er fra samme bygda som meg.. verden ække stor, gitt 😉
Å, nå fikk jeg flashback. Har jobbet i mange slags butikker, og jeg kan fortelle deg at det kjedeligste å telle er små fiskekroker 😄
I mange år var det romjulssyssel i butikken jeg drev med eks,en. Godt å slippe akkurat det kjenner jeg. 🙂
Mye fint der du teller da 😀
Ojda..hehe..ja jeg er veldig glad for at det var kort og ikke fiskekroker jeg skulle telle – da har jeg vel sittet der enda 🙈🤣 Og ja, utrulig mye fint der 😊
dette hørtesut som en veldig triveli dag og for en fin trekløver å jobbe ilag med :=) nå synes jeg vi har mer enn nok snø ,satt nettopp og lagde et innlegg om det,men jeg tror jammen dere har ennå mere enn oss hi hi ,det trenger virkelig ikke komme mer
Ja det var det virkelig..jeg storkosa meg faktisk 😊 Huff den snøen, ja..er helt enig, nå er det nok 😉😊
Varetelling er viktig – og her hadde dere det jo sosialt og koselig i tillegg! Tipp topp da! Klem <3
Helt sant – og jeg storkosa meg på jobb 😊 Klemmerz ❤️