FIKK EN NEDTUR..

Det høres kanskje værre ut enn det er – men jo, jeg fikk meg en liten nedtur i går. Etter at jeg hadde laget nøtteburgerne – som jeg skrev om i forrige innlegg – krangla jeg litt med bankkontoen om hvor vidt jeg burde ta meg råd til en kjøretur ut fra byen og lage meg primus-middag. Det var nemlig et fantastisk vær ute. Kaldt, men vakkert – og med den evige rastløsheita i kroppen, og vissheta om at det snart blir mildvær igjen, er det vel ikke et sjokk at jeg vant den diskusjonen, hehe 😉 så jeg pakka sekken & fløy på dør.

Jeg surra i et behagelig tempo ut av bykjerna og sørover mot Tjeldsundet i første omgang..men da jeg kom til rundkjøringa kjente jeg på både hauet og skrotten at jeg ville kjøre lenger – mot Lofast.

Det var som sagt et nydelig vær, så jeg stoppa litt underveis og strekte på beina og tok litt bilder.

Men etter hvert som jeg kjørte, begynte det å surre noe i bakhodet..som sa meg at det var et eller annet som ikke var heilt rett.. Men jeg klarte ikke å sette fingeren på hva det var..så jeg kjørte glad og fornøyd videre, og tok av over fjellet ved Kåringen.

Og daaa, skjønner du..da var det en genial hjernecelle som bølla seg frem i køa, og lurte på om jeg hadde sjekka gassboksene mine til primusen?

Eeeeeh…nei?? Farsken!!!! Jeg har jo ikke hatt penger til å kjøpe såkalt “vintergass”…for den jeg bruker ellers om året, er totalt rævva ubrukelig når det blir for mange blå på gradestokken.. Og i går var det KALDT – på det nivået at jeg holdt på å fryse fingrene av meg etter 2 minutter uten votter.

Så det var en liten nedtur….heilt ærlig? Det var faktisk en jækla nedtur, både fordi jeg nå hadde brukt resten av kronasjene mine på drivstoff for å kunne ta denne turen – men også fordi jeg har ikke råd til å kjøpe noe gass før tidligst i slutten av februar. Så her er det bare å håpe på varmegrader de neste månedene…. (særlig!!) Ha meg unnskyldt for at jeg av og til blir ubeskrivelig sliten & lei av kampen for tilværelsen…for jeg bruker faktisk sykt mye energi hver dag på å holde fokus på at jeg har det veldig-veldig bra, tross alt.

Så ei kort stund gikk piffen litt ut av meg – og jeg braut kar’n ut på ei ubrøyta utkjøring oppå fjellet, så snyfokket sto rundt meg!! Så bøksa jeg han såpass rundt at jeg fikk rævenden ut av synet fra veien, og grynna meg så bak og fikk åpna luka og lemmen. Det sto en svær elg å glodde på meg oppi skauen sånn 20 meter unna – og jeg kunne nesten se at han rista på hauet til meg før han snudde bakenden til, da jeg rigga jeg meg til baki kassen og spiste litt kald mat og drakk vann…i rein protest..før jeg dro heim igjen.

Men trass i nedturen, så blei det ei riktig trivelig stund der bake i bekmørta 🤩..med kun lys fra telefonen..

..for tenk – alle batterian til lyktene var tappa for strøm i kulda, haha…og gjett ka..de har æ slettes ikkje råd til å kjøpe.. ho-ho-hoooo..livet er gøy, gitt 😉🤣

8 kommentarer
    1. Det ble en fint tur likevel. Hvis jeg hadde bare frimodighet din, kunne jeg kjøre land og strand. Men jeg er redd å kjøre lange avstander. Artig å lese dine eventyr:)

    2. Mye snø og mye natur – og det er vakkert der nord – selv om det er minusgrader med dobbelt tall til tider.
      Du fikk en flott tur og flotte bilder selv om det kom en nedtur 🙂 Håper på sakte men sikkert mildere dager for deg 🙂 Selv om det er ganske tidlig i januar ennå…. klem

    3. Fillern så kjedelig, Helene! Du fikk deg en tur – i vakker natur som tar helt pusten fra meg! Skulle så ønske at du kunne fått det litt enklere! God klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg