Heisann igjen folkens.. tenker at da er det på tide med et nytt bidrag til FRODITHS LILLE JANUARMORO.
I dag er ordet på lista KJÆRLIGHET, og DET kan jo tolkes på veldig mange måter. Fra et symbol i form av et helt vanlig hjerte..
..til kjærligheta for både dyr og naturen.
Og ikke minst kjærligheta som får en 25-åring til å stå og bake pepperkaker sammen med mora si på lille julaften ❤️
❤️L❤️O❤️V❤️E❤️
God mårra alle sammen.. fant ut at jeg skal stikke frem snuten litt og prøve meg på noen skriblerier igjen. Jeg holder meg for det meste hjemme i mi ega, lille “hule” og dagene tikker og går i sitt eget tempo. Er jo ikke akkurat mye å fordrive tida med her, men selv om jeg på den ene sida syns at dagene kan bli litt lange virker det som om de likevel flyr avsted. Tenk at det faktisk er gått langt over ei uke av det nye året alt.. djiiisezz, da er det jo bare 51 igjen før enda et nytt år bøller seg på, hehe.
Hva skjer i min verden da? Min boble.. Vel, svært lite.. Søvnmønsteret mitt er blitt litt endra den siste måneden, så i stedet for å våkne mellom 5 og 6, våkner jeg nå vanligvis mellom 6 og 7. Egentlig foretrekker jeg mellom 5 og 6, så kanskje jeg skal begynne å sette på vekkerklokka for å komme tilbake til det som føles som normalt for meg? Får se. Mårrarutinene er stort sett de samme, og jeg tar fremdeles veldig ofte dagens første kaffekopp ute i frisk luft.
I dag satt jeg ute en god time før jeg surra meg inn og satte på en maskin med sengklær. Tenkte å skifte på senga før jeg legger meg i kveld, så da må jeg få vaska og tørka lakenet mitt. Er SÅ takknemlig for at jeg har tilgang til tørketrommel her.
Ellers går nå halvparten av dagene til småtterier som å løse sudoku, legge puslespill, lese, strikke..og andre halvparten til å glo på serier. Tok meg råd til en liten mini-roadtrip på glattisen i går, sånn ca til Lødingen og tilbake. I mil, ikke så veldig langt – bortimot 8 mil en vei, men med mitt surre-kjøretempo brukte jeg 5 timer tur/retur, hehe.
Juppziyeppz, det var nå et lite livstegn fra meg. Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️
Beklager folkens, føler fremdeles ikke at jeg har det helt store å skrive om her på bloggen, men det er tross alt en ny dag..og da kan jeg i alle fall poste noen nye bilder i FRODITHS LILLE JANUARMORO.
Og dagens ord er BLÅ.
Juppziyeppz.. det var litt forskjellige blåtoner fra meg. Ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld – så sees vel igjen i mårra da.
Bare innom en lynsnar tur nå for å dele noen nye bilder i FRODITHS LILLE JANUARMORO.
Dagens ord er KULDE, og gjett om det var kaldt da jeg tok disse bildene. De to første er fra et par turer i vinterlandskap, og de tre siste er fra Magic Ice i Svolvær. Brrrr!!
Juppziyeppz… that’s all folks.
Heisann igjen godtfolk – da er det klart for et nytt bilde i FRODITHS LILLE JANUARMORO. Bare å klikke på linken om du ikke veit hva jeg snakker om.
Dagens ord er SMAK – og jeg velger å tolke det som dette.
Krydder – for å gi ekstra smak til både vått og tørt.
Og måltider ute i frisk luft som gir meg personlig den aller største form for nytelse ..om det er frokost en tidlig høstmårra med nyrørt syltetøy..
.. medbrakt koselunsj en solrik sommerdag..
.. bålmiddag en kjølig vårdag..
..eller kveldskos rundt det knitrende bålet på en lavvo-tur i forbindelse med et utdrikningslag.
Perfekte smaker alle som en ❤️
Udødelig? Er det mulig da? Vel, ikke vi mennesker da..enda..heldigvis sier bare jeg. Sjøl om det jo forskes som bare pokker på det også. Nei det jeg snakker om her er maneten Turritopsis dohrnii, også kjent som den udødelige maneten.
Det er en art av små maneter som finnes over hele verden der det er tempererte til tropiske farvann. Det som skiller denne manet-arten fra de aller fleste vesen er at den er i stand til å gå fullstendig tilbake til “barndommen” etter at den er blitt kjønnsmoden.
Info hentet fra nettet: “Som de fleste andre hydrozoer begynner T. dohrnii livet som små, frittsvømmende larver kjent som planulae. Når en planula legger seg, gir den opphav til en koloni av polypper som er festet til havbunnen. Alle polypper og maneter som kommer fra en enkelt planula er genetisk identiske kloner. Polyppene dannes til en omfattende forgrenet form, som ikke er vanlig å se hos de fleste maneter. Hvis T. dohrnii maneten utsettes for miljøstress, fysiske overgrep, eller er syk eller gammel, kan den gå tilbake til polyppstadiet og danne en ny polyppkoloni. Den gjør dette gjennom celleutviklingsprosessen med transdifferensiering, som endrer den differensierte tilstanden til cellene og transformerer dem til nye typer celler. Teoretisk sett kan denne prosessen fortsette i det uendelige, og dermed gjøre maneten biologisk udødelig selv om individer i praksis fortsatt kan dø. I naturen er det sannsynlig at de fleste Turritopsis dohrnii bukker under for predasjon eller sykdom i medusastadiet uten å gå tilbake til polyppformen.”
Videre var det også å lese: “Evnen til biologisk udødelighet uten maksimal levetid gjør T. dohrnii et viktig mål for grunnleggende biologisk, aldrings- og farmasøytisk forskning.”
Hmmm..veit no ikkje heilt ka æ syns om akkurat det, da… Og udødelig? Jeg? Neitakk!!
Hva med deg?
Nå har jeg tatt meg en liten minipause fra kaffedrikkinga, og i manko på noe anna å skrible om her inne akkurat nå, tenker jeg at jeg poster dagens bilde i FRODITHS LILLE JANUARMORO. Regner med du har fått med deg hva det dreier seg om, hvis ikke er det bare å trykke på linken og lese deg opp litt.
Nå skriver vi 5.januar og det vil si at det skal postes bilde med ord nummer 5 på lista – og i dag er det ordet SNØMANN.
Skal innrømme at jeg orka ikke gå ut og lage en snømann i dag, så jeg legger ved bilde av en jeg laga for maaange år sia, da jeg bodde i den gule, lille hytta i fjærsteinan – for de som husker det.
I tillegg – siden det faktisk er ok å poste flere bilder – blir det et lite glimt av noen av snømennene mine her i heimen. De fleste er pakka bort for denna gangen, men her er de som hadde sneket seg unna – og som poserte villig.
Juppsiyeppz…daaaa går jeg tilbake til kaffedrikkinga, hihi.
God mårra godtfolk i det ganske land..og eventuelle andre land dere måtte befinne dere i. Dagen i dag har starta som de aller fleste mårraer i det Helenske hjem, med mengder av koffein og mårrabubbel på TikTok. Det er jo fredag i dag og EGENTLIG var det kaffedate med fredagsdate-venninna mi som sto på agendaen, men på grunn av en kombinasjon med endring i tidspunkt, tid og økonomien valgte jeg å hoppe bukk over det denna helga også, og satse på at neste helg DA klaffer det for oss begge.
Gårdagen ble en kjekk dag. Formiddagen brukte jeg til å bare jårre litt i heimen, men på ettermiddagen var jeg å hjalp til med vareopptelling i blomsterbutikken til ho venninna mi – der det var meininga at jeg skulle være ekstrahjelp før jul – før jeg flata ut i sjukdom. Syns det var veldig kjekt å få snakka med både venninna og hun som eier butikken sammen med henne, for i erlighetas navn har jeg slitt veldig mye etter at jeg laga problemer for de da jeg ble sjuk. Jeg forstår at man ikke kan noe for at man blir sjuk, men det ga dessverre selvfølelsen min en ny knekk. Så ja, det var godt å få prata litt med tøttene, og hele ettermiddagen og litt utover kvelden gikk med på å telle og telle og telle.
Fikk en sånn “flashback” til ei historie som i allefall jeg syns var skikkelig morsom da jeg var lita – nemlig om “geitekillingen som kunne telle til ti” av Alf Prøysen. Kunne nesten høre pottene vræle “ÅÅÅ, nå telt´a DEG også, hihi.
Måtte google litt, og den orginale filmen om den telleglade geitekillingen ble første gang vist på NRK den 28. januar 1968 – altså et lite halvår før jeg var født. Dagens versjon(er) har jeg ikke gidda å se, bare så det er sagt.
Men det var i går. I dag har jeg som vanlig ingen planer, men tar det som det kommer. Er ferdig med å rydde ut jula med unntak juletreet som skal få stå i allefall til mandag. No stress!
Nå skal jeg gå og lage meg en kopp kaffe til i den fiiiiine Rainforest Café-koppen min som var kjøpt i Disney World i 2010 sammen med guttungen og x-gubben. Har du lyst til å høre noen få av de minnene jeg har fra den turen kan du jo høre på dagens mårrabubbel på TikTok.
Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️ CU L8R.
Juppsiyeppz folkens – da kommer dagens bidrag fra meg til FRODITHS LILLE JANUARMORO
Dagens ord er SMIL.. så okey, æ smile. Akkurat detta bildet er fra jeg bodde i camper’n og hadde gode dager.
I Frodth sin utfordring står det at vi skal poste et bilde..og for meg betyr det entall. Men drister meg til å snike med ett bilde til, som sier (i alle fall litt..) SMIIIIL 😁
Du verden som tida flyr..nå har jeg allerede brukt opp 3 hele dager av det nye året, og er godt i gang med dag nummer 4. Og har jeg fått gjort noe fornuftig med disse dagene? Nei!! Det vil si jeg var jo på en liten roadtrip sammen med go´venninna første nyttårsdag, men ut over det har jeg bare brukt tida mi på TULL. Og DET er tull, det. Jeg tenker veldig mye på hva jeg skal gjøre “resten av mitt liv”, og hadde meg dessverre en solid nedtur i går igjen, men i dag er ting SÅÅÅÅ mye bedre – og jeg har kommet bittelitt nærmere ei løsning. Er ikke helt i mål enda, derfor orker jeg ikke si noe mer enn det akkurat nå. Erfaringsmessig – det sekundet jeg begynner å legge ut i det vide og det breie om planer, skjer livet og ting skjærer seg. Så jeg holder heller kjeft til jeg er sikker på hva som skjer – når og hvor og hvorfor..eller no´sånt.
I går hadde jeg forresten storbesøk her i hagen..av flere firbeinte flottinger.
De var 4 i tallet og tilhørte garanter en flokk som lenge-lenge har holdt hus bare noen kilometer herifra. Ikke tvil om at de er vant med folk da, for de brydde seg ikke døyten om jeg nesten var klistra på innsida av kjøkkenvinduet for å prøve å knipse bilder. De bare klenga seg oppi vinduet de også, og laga jaggu et solid snutemerke der, hehe.
De kom traskende hit midt på dagen mens det enda var lyst, og var her fremdeles da jeg gikk og la meg i går kveld. Nummer 4 lå for langt unna til at jeg fikk den med på bildet som er tatt ut gjennom eine persienna i stua.
Egentlig utrulig koselig å ha det selskapet da, så det var nesten litt trist at de var borte da jeg sto opp i mårres.
Som dere nok skjønner er det utrulig opp og ned med den blogginga mi om dagene, men jeg kommer nå innom i allefall en gang til i dag for å poste et nytt bilde av utfordringa til medblogger Frodith.
Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️
