God mårra og god fredag alle sammen. Som vanlig når jeg er her på øya har jeg starta dagen med mårrakaffe ute på verandaen. Og mens jeg satt der inntulla i pledd og kjente at kroppen våkna til liv, gikk det opp for meg at det er jo litt småtteri som har skjedd de siste dagene som jeg rett og slett har glemt å fortelle om. Soooom at jeg faktisk er godt i gang med et puslespill..ikke mer enn 500 brikker, men det er nå koselig å sysle med likevel.
Og at her om dagen kom det brev til meg i postkassa hos go’venninna mi. Det var en hyggelig overraskelse fra medblogger Hverdagsmagi fordi jeg deltok og vant i en liten konkurranse hun hadde rundt påsketider.
Jeg måtte jo få venninna til å åpne konvolutten for meg og ta bilde – men skraping av lodd og mumsing av sjokolade får vente til etter helga. Det er nemlig neste ting jeg har glemt å fortelle, at jeg må en tur til byen til uka fordi jeg skal til tannlegen. Har fått trippeltime og skal ta ei full rotfylling under ett. WUHUU!! (trur æ..)
Og til slutt kan jeg jo opplyse om at fra og med i går er det nå 99,9% snøfritt på plenen..passer jo perfekt da det er meldt ny snø i mårra, haha.
Da trur jeg at jeg er oppdatert med ting å fortelle fra de siste dagene.. Ha en riktig flottersfin fredag alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
Heisann i kveldinga folkens…da blir det et lite mini-innlegg fra meg, for nå har jammen dagen løpt i fra meg. Men det gjør ikke noe, for jeg har faktisk vært litt produktiv, og det er en god følelse. Jeg hadde nemlig avtalt med naboen at jeg skulle hjelpe han å rydde litt oppe på eiendommen hans i dag. Så etter et par kopper med kaffe og litt skravling når han kom bortover hit på formiddagen, heiv vi oss til og timene bare fløy. Nope – tok ikke noen bilder… yeppz, jeg er visst en dårlig blogger i så måte, hehe.
Etter noen timer med intens jobbing, bruke vi hans bil og dro en tur til Sjøvegan som ligger en times kjøretur unna, så jeg fikk tatt helgehandelen. Hans bil er nemlig mye billigere i drift enn dieseldyret mitt som bruker langt over literen på mila. Og tenk, ikke nok med at han gadd å leke sjåfør, men snille naboen spanderte pinadø middag på meg også – ei fantastisk nydelig chiligryte (som jeg huska på å ta bilde av)
Så ja, det har vært en veldig fin og produktiv dag, og nå kjenner jeg at jeg er sliten på en god måte. Naboen er dratt hjem, varene er pakka ut og satt på plass, og nå har jeg straks kurs for sofa for en solid date med Netflix.
Det er vel tvilsomt om jeg kommer innom her mer i dag, så derfor sier jeg bare takk og godnatt nå. Sov godt og drøm søtt når den tid kommer.
God mårra alle sammen. Som dere veit er jeg stor tilhenger av TikTok. Selvfølgelig er det mye bullshit der, og enkelte mennesker skulle aldri hatt tilgang til kanalen både for egen og andres sikkerhet. Men likevel – jeg finner stor glede i enormt mye som er å finne der, fra tips & triks og DIY-videoer, til alle de flotte menneskene som deler av erfaringene og livene sine.
I dag kom jeg over en unggutt som sa noe som traff meg rett i trynet – eller hjerterota om du vil. Nemlig at å oversnakke og/eller over-forklare er en traumebasert reaksjon på at man er blitt ignorert, og/eller at ting man har sagt er blitt vridd og vrengt på, og deretter er det blitt brukt mot en. At man ved å overdrive snakkinga og forklaringene skal være sikker på at man blir hørt..
Wow! Det der traff som sagt meg..spot on! Alle som kjenner meg privat i dag veit at jeg skravler i ett..helt seriøst. Og en standard kommentar fra de fleste er: “Steike kor du skravler”… hvorpå de etterpå ler det bort..og så ler jeg det bort med et: “Æ veit, det er nu bærre sånn æ er”. Men ER det virkelig sånn jeg er? Opprinnelig? Nei..og det trur jeg i alle fall søsknene mine veit om de tenker seg om. Joda, jeg har revve kjæften over øran støtt og stadig i alle år, men nøyaktig når jeg begynte å prate som en ustoppelig foss og dermed ta opp alt for mye plass i samtaler er ikke godt å si. Sjøl vil jeg tippe i løpet av de siste 10 årene, etter at jeg tok GB og gikk fra å være sykelig overvektig til “normal”. For det er dessverre sånn at jo mer kilo jeg fikk å drasse på, jo mer usynlig ble jeg. Ekstremt mange skygga bokstavelig talt banen når jeg kom, mens andre rett og slett ignorerte meg og starta nye samtaler midt i mi setning. Og det skjedde aldri at jeg sa i fra om at det ikke var ok. Jeg lot meg overkjøre.. Og en sånn ting som å forholde seg til offentlige kontorer? Sykelig overvektig og ute av stand til å stå opp for seg sjøl, var det et reint mareritt – hver gang. Så ja, jeg trur at jeg begynte å bølle meg frem og synliggjøre meg i samtalene’s verden da jeg mista kiloene og begynte å bli synlig og akseptert i den “fysiske” verden.
Når jeg hørte den før nevnte TikTok’n i dag, poppa det opp et barndomsminne som tydeligvis har hatt stor, negativ effekt på meg. For å være ærlig så trilla tårene når hele minnet synliggjorde seg.
I oppveksten var nemlig jeg (og søstersen) med mora vår på såkalte Blåkors-ferier. Kjapt fortalt så fikk hun tilbudet bl.a på grunn av skilsmissen fra den voldelige og alkoholiserte faren min. I alle fall, det ene året var en del av opplegget der vi var, at ungene skulle “ta styringa” under uteaktivitetene. Vi fikk hver vår dag der vi skulle delegere oppgaver til både gammel og ung, og duuuh så gøy det så ut når de andre ungene fikk “sjefe” litt og ikke minst fortelle de voksne hva de skulle gjøre.
Så ble det min dag da..min tur til å stå der på den lille forhøyningen og delegere… Ingen… jeg mener absolutt INGEN tok notis av meg. Jeg prata og prata, men ungene fløy rundt å hoia og lekte, og de voksne satt og prata seg imellom. Til slutt måtte en av lederne gripe inn for å få alle til å tie stille og høre etter. Jeg – den lille smultblubba på 11 år var rett og slett usynlig!! Og fy faen for en vond følelse.. innså jeg i dag, og det var derfor tårene kom.
Det var tøft å innse detta, men som jeg sa på mårrabubbelet mitt på TikTok i dag, så er det stor sjanse for at jeg kan gi slipp på dette minnet nå når jeg veit for ei stor makt det har hatt over meg. Om det gir seg utslag i at jeg blir flinkere til å roe ned skravla og trangen til å over-forklare, får tida vise.
Nå skal jeg tusle meg inn fra verandaen og lage meg litt mer mårrakaffe. Ha en riktig flottersfin torsdag alle sammen ❤️ CU L8R
God ettermiddagskveld alle sammen. Det har vært ubeskrivelig godt i dag å føle at jeg er på tur tilbake til den gode, gamle Helene som ikke ser svart på noe. Når det kommer til å bestemme meg for ett av de to valgene jeg skreiv om i det innlegget HER, så har jeg ikke tatt noen endelig avgjørelse enda.. men det kommer.
Derimot har dagen i dag vært noe utenom det vanlige. Jeg har nemlig hatt selskap store deler av tida. Som jeg har nevnt tidligere bruker han som eier det eine, fraflytta nabohuset å være her og sysle med ting og tang for å gjøre det litt mer beboelig. Og i dag kom han tuslende med bl.a et par pakker vaffelrøre og en pose kaffe på slep. Med ganske godt vær og en nabo som liker frisk luft, hva var vel mer naturlig da enn å lage bålkaffe og steike vaflene ute?
Personlig hadde jeg ei supertrivelig skravlestund her på utsida av huset etter mora mi..og trur nok at naboen kosa seg masse han også, før han gikk tilbake til prosjektet han styrer med på andre sida av gjerdet. Skal innrømme at jeg var litt selskapssyk etter ei halv uka totalt innestengt med kun meg sjøl, sofa og Netflix – så vi avtalte at vi skulle spise middag sammen også. Og etter noen timer med jobbing for han, laga jeg litt varmt til oss av ting jeg hadde i kjøleskapet – rett og slett stekte fiskekaker, potet og løk. Krute godt og veldig koselig å ha selskap til maten.
Men nå har han forlatt området (i alle fall denna eiendommen) og jeg holder på å gjøre meg klar til sofatjeneste igjen. Når man våkner klokka 4 om mårran er det vel lov å flate ut i horisontalen 15 timer etterpå, hihi. Så nå blir det snart litt Netflix før jeg sier takk & godnatt.
Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ og sov godt & drøm søtt etter hvert.
Heisann igjen folkens…da er alt av mårrarutiner tatt her, fra den første koppen med mårrakaffe og surring på verandaen til frokost og enda mere kaffe.
Som jeg nevnte i det første innlegget mitt så virker ting så mye lettere i dag. Det føles som om jeg har sett et lys bli tent i det fjerne, og ting begynner så smått å falle på plass oppi detta rothauet mitt.
Midt inni alle disse dagene mine med depresjon, soving og overspising kom jeg jo til syvende og sist frem til at jeg har faktisk bare to valg jeg kan velge mellom her.. og jeg regner med de fleste av dere allerede veit hva de valgene går ut på. Men til dere som ikke er sikker i sin sak – eller ikke har fått med seg de to innleggene mine på TikTok i går kveld – detta er valgene.
1. Å fortsette livet som vagabond i alle fall ett år til. Velger jeg dette alternativet MÅ noe gjøres for å skaffe meg et nytt hjem på hjul.. som f.eks selge pickup’en og legge de pengene i et nytt hjem.
2. Å gå tilbake til den livsstilen jeg hadde før jeg gjorde meg sjøl hjemløs..å bo urbant og fokusere på helse og trening. Om jeg velger dette alternativet må jeg først finne ut HVOR i landet jeg vil bosette meg,og deretter MÅ jeg jenke meg ned på innbetalingen på den private gjelda, så jeg har mulighet til å ha råd til ei billig, lita leilighet.
Jeg er enda litt i tenkeboksen, men som jeg sier har jeg sett glimtet av lyset i det fjerne og jeg er nesten sikker i min sak på hva jeg skal gjøre (i håp om at det ikke er et nytt, jækla tog jeg ser..) Og selvfølgelig får dere vite hva, så snart jeg har tatt avgjørelsen.
Jeg posta som sagt to videoer på TikTok om dette i går..del 1 ser du HER og del 2 ser du HER.
God mårra alle sammen. Først av alt vil jeg be om unnskyldning for at jeg ikke har vært innom her på et døgn, og at jeg derfor ikke har svart på kommentarer som jeg nå ser er kommet inn. Dagen i går ble nemlig borte i det store dragsuget som kalles “tenkeboks”, men godt nytt – i dag føles endelig ting litt klarere.
Men nå til dagens første innlegg. Det begynte å blåse og regne litt i går, noe Yours Truly satte veldig pris på. Man veit jo at sånt vær tar kverken på snø og anna tull, så med store forhåpninger tok jeg et bilde rett utenfor verandaen seint i går ettermiddag og et nytt nå klokka 6 i mårres.. og SE for en forskjell på bare et halvt døgn. Det er wow-faktor spør du meg.
Og nå sitter jeg da her, godt inntulla i et pledd med vind i håret og mårrakaffen min innen rekkevidde. Dagen har starta bra, og det er en god følelse. Har ikke vært på TikTok enda, så link til dagens mårrabubbel kommer seinere.
Ha en riktig flottersfin onsdag alle sammen ❤️ CU L8R
God mårra og god tirsdag folkens. Jeg tenker at det er på tide med et litt lengre innlegg nå, og ikke bare sånne “hei & hopp og se hva jeg har spist” liksom.
I går var det meininga at jeg skulle sette meg ned og fokusere på fremtida. Veie ting for og imot, og prøve å komme frem til hva som er det mest fornuftige å foreta seg videre. Haha..jauda!! Det gikk jo rett til svartens – igjen – og jeg endte opp med å sove meg gjennom nesten hele dagen – igjen. Jeg sliter ekstremt mye her denna gangen, selv om jeg i utgangspunktet hadde bestemt meg for å gjøre mitt ytterste for å “stå han av”. Vanligvis tar det ei stund før tankene begynner å male verden i først grått, deretter svart. Men denna gangen har jeg vært helt ute og kjøre mentalt fra første sekund, og å klare å holde fokus er sykt tungt. Da er det bedre (sarkasme) å stappe i seg mat så man blir sløv og kan sove bort problemene… for det fungerer jo virkelig!! Not!!
En ting er nå at jeg velger søvnen fremfor å prøve og takle det som snart MÅ takles. Men at jeg atter en gang tyr til overspising for å bokstavelig talt dope meg vekk fra følelsene er en skikkelig nedtur. Det er jo faktisk bevist at visse typer mat kan gi en skikkelig lykkefølelse (endorfiner for de som kjenner det ordet) og også gi en sløv, ruslignende effekt. Alle som har kjent på hva “matrus” gjør med en – uavhengig om man sliter med vekta eller ikke, kjenner seg garantert igjen – og jeg vil nesten vedde resten av sjela mi på at har man en gang slitt med å bruke mat som trøst eller flukt – som dop, vil man stå i faresonen for å få tilbakefall hele livet uansett hvor galt man skjønner at oppførselen er. Veit ikke med dere, men i ærlighetas navn skjer det veldig ofte når jeg skjønner hva jeg gjør, at tårene triller og jeg hater meg sjøl – mens jeg spiser.
Så ja – gårdagen for mitt vedkommende var stort sett fylt av feilslåtte planer og overspising. Det eneste skikkelige positive er at midt i all etinga og sovinga så jeg lyset såpass lenge at jeg har innsett at jeg har kun to valg, noe som burde lette tingene betraktelig.. Hva de går ut på blir jeg å komme tilbake til i et eget innlegg, men om jeg orker å ta fatt på det i dag får tida vise.
Ha en riktig flottersfin tirsdag ❤️ nå skal jeg bryte innpå litt mer mårrakaffe og se om det er noe mat igjen i kåken etter gårsdagens razzia i skuffer og skap.
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER
Heisann igjen alle sammen..da var mandagen godt i gang her. Ikke det at jeg har rukket å gjøre så veldig mye akkurat, men er i alle fall ferdig med første runde på SoMe og har fått i meg litt fancy frokost.
Okey…den er jo ikke SÅ fancy kanskje, men for meg som er vant til å starte dagen med knekkebrød, kaviar og egg er detta fancy i massevis. Jeg fant nemlig den pakken her i 40% da jeg handla mat før helga.
Og gjett om de lukta og smakte like godt som de ser ut til.
Blir nok å leve på dissa i dag for å få de spist opp – så da tenker jeg suppe til middag seinere.
Ellers har jeg bestemt meg for å bevisst gå i tenkeboksen i dag. De siste dagene har jo kun gått til eting, soving, film og mere eting og soving nettopp for å slippe tankene, så nå kjenner jeg at jeg er pokka nødt til å komme ut av vakuumet og tørre å tenke på veien videre.
Ha en riktig fin mandag videre ❤️ Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER
God mårra alle sammen.. skal innrømme at jeg sliter litt med kreativiteten om dagene, men her kommer i alle fall et nytt (og tittelløst) mandagsdikt.
Hvis æ kunne sett i mårra vil æ gjort ting annerledes i dag? Og hvis æ kunne sett i dag, ville æ latt gårdagen bli som den blei? Hvis æ kunne sett livet mitt på forskudd – dag for dag frem i tid ville æ da tort å leve det livet æ tross alt var gjedd?
Etter forrige innlegget mitt forsvant jeg altså heeeeilt inn i Harry Potter’s verden..og da jeg var halvveis i film nummer to kom jeg plutselig på at jeg skulle jo lage meg middag. Vel – opptatt som jeg var med å følge med i magiens verden (jada, har sett filmene en zillion ganger, men likevel..) så hadde jeg jo ikke TID til å stå på kjøkkenet og kokkelere. Dermed tok jeg en latmakken Helene spesial og endte opp med kald risengrynsgrøt med masse kanel – rett fra Fjordland-forma.
Fungerte krute godt det, vettu. Siden jeg ofte blir sjuk av varm mat er det nemlig titt og ofte at jeg venter med å spise middagen min til den er blitt ganske kald.
Men mellom film nummer to og tre ble jeg ekstremt fysen på et eller annet. Som vafler.. Oooh, det hørtes godt ut, så jeg heiv meg rundt og laga ei lita røra.. og kom på at jeg hadde jo ingenting å ha på dem for å få litt smak. Når jeg lager til meg sjøl blir de nemlig som regel uten sukker, og da kan de fort bli litt smakløse. Ikke kan jeg ha sukker på, på grunn av dumpinga – og ikke er jeg særlig glad i kun smør på. Og i kjøleskapet er det kun leverpostei nå.. Takk, men nei takk! Men jo, det var faktisk litt raspa ost der, og det drefsa jeg oppi røra.. og fikk nydelige, varme ostevafler til ettermiddagskaffen.
Oh lykke si bare æ!!! Nå har jeg hatt en liten pause fra filmens verden mens jeg titta innom bloggen litt, og bl.a fått svart på kommentarer. Men kvelden er enda ung (sier hun som ofte går til køys etter barne-tv) og nå har jeg henta meg et fat med litt frukt – og med det er jeg klar for film nummer 4 (noe sier meg at jeg må fortsette maratonen i mårra, hihi)
Ha en riktig nydeligvakker kveld videre alle dåkker flotte folkan der ute ❤️
