Etter forrige innlegget mitt forsvant jeg altså heeeeilt inn i Harry Potter’s verden..og da jeg var halvveis i film nummer to kom jeg plutselig på at jeg skulle jo lage meg middag. Vel – opptatt som jeg var med å følge med i magiens verden (jada, har sett filmene en zillion ganger, men likevel..) så hadde jeg jo ikke TID til å stå på kjøkkenet og kokkelere. Dermed tok jeg en latmakken Helene spesial og endte opp med kald risengrynsgrøt med masse kanel – rett fra Fjordland-forma.

Fungerte krute godt det, vettu. Siden jeg ofte blir sjuk av varm mat er det nemlig titt og ofte at jeg venter med å spise middagen min til den er blitt ganske kald.

Men mellom film nummer to og tre ble jeg ekstremt fysen på et eller annet. Som vafler.. Oooh, det hørtes godt ut, så jeg heiv meg rundt og laga ei lita røra.. og kom på at jeg hadde jo ingenting å ha på dem for å få litt smak. Når jeg lager til meg sjøl blir de nemlig som regel uten sukker, og da kan de fort bli litt smakløse. Ikke kan jeg ha sukker på, på grunn av dumpinga – og ikke er jeg særlig glad i kun smør på. Og i kjøleskapet er det kun leverpostei nå.. Takk, men nei takk! Men jo, det var faktisk litt raspa ost der, og det drefsa jeg oppi røra.. og fikk nydelige, varme ostevafler til ettermiddagskaffen.

Oh lykke si bare æ!!! Nå har jeg hatt en liten pause fra filmens verden mens jeg titta innom bloggen litt, og bl.a fått svart på kommentarer. Men kvelden er enda ung (sier hun som ofte går til køys etter barne-tv) og nå har jeg henta meg et fat med litt frukt – og med det er jeg klar for film nummer 4 (noe sier meg at jeg må fortsette maratonen i mårra, hihi)

Ha en riktig nydeligvakker kveld videre alle dåkker flotte folkan der ute ❤️