Jupp, yeppz & jada, da er endelig valget tatt!!
Veit du ikke hva jeg snakker om? Vel, grovt fortalt er det at jeg følte jeg var kommet til et punkt der jeg hadde to valg for veien videre. Nemlig å fortsette livet mitt som vagabond i alle fall ett år til, med alt det som da må gjøres av tilrettelegging – eller si farvel til den livsstilen og gå tilbake til livet jeg hadde før jeg gjorde meg sjøl husløs, og bosette meg urbant og ta opp treninga igjen. Ellers kan du selvfølgelig lese innlegget mitt “Lyset er tent i det fjerne“..bare å trykke på linken, vettu.
Som sagt, nå er valget tatt..og tro meg jeg har hatt en lang prosess og mange diskusjoner med meg sjøl for og imot. Problemet lå i at jeg ønska begge deler like sterkt. Så forhandlingene var temmelig fastlåst en lang periode, helt til jeg innså at jeg har faktisk bare ETT valg, ikke to. Og det har jeg faktisk hatt helt siden jeg var nødt til å kvitte meg med camper’n min. For i ærlighetas navn så har jeg ingen mulighet til å spa opp så mye penger at jeg kan skaffe meg et nytt hjem på hjul. Selv om jeg selger pickup’en har jeg ikke på langt nær nok til å få et EU-godkjent, trygt hjem som ikke har lekkasjer eller tekniske feil og mangler som må fikses og dermed gir meg masse ekstra utgifter. Så en gammel bobil er utelukket. En ferdig innredet og EU-godkjent van/varebil er svindyrt, og å kjøpe en tom bil for å innrede sjøl blir i alle fall ikke aktuelt – aaalt for dyrt og definitivt for mye jobb om det skal gjøres skikkelig.
Så da sitter jeg her og har forsona meg med tanken på at nå etter ca 11 måneden som fulltids vagabond er det på tide å ta farvel med den farende fanten i meg og finne meg et rimelig sted å leie. Jeg kommer selvfølgelig ALDRI til å slutte å rulle langs landeveien når jeg føler for det.. men epoken med å leve i bilen er definitivt over nå – for denne gangen. Fremtida veit man ingenting om
Og til de av dere som lurer på HVOR jeg har tenkt å sette bo, har jeg – etter en ny forhandlingsrunde med meg sjøl, akseptert at det blir her nord. Det MÅ bli her, for i all selvransakingen jeg har drevet med i det siste har jeg innsett at jeg er absolutt ikke mentalt klar for å bryte alle bånd med de få folkene jeg har rundt meg og flytte til et fremmed sted der jeg ikke kjenner en eneste sjel. Jeg veit at jeg er ikke mentalt klar til å gå ut i den store, vide verden og skaffe meg ny omgangskrets. På grunn av den introverte sia mi sliter jeg seriøst med nye mennesker, og nesten alle jeg har rundt meg her er folk jeg har kjent over halve livet mitt -de føler jeg meg trygg på.
Yeppz, det ble et langt mårrainnlegg – men nå veit dere ståa. Og da er det bare å krysse fingre og tær for at det dukker opp ei billig, lita leilighet her i Harstad i nærmeste fremtid.
Ha en nydeligvakker dag alle sammen
Siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.