Hei-hei alle sammen..i dag har jeg tilbrakt litt av dagen sammen med søstersen, hjemme på Andørja. Jeg kom til øya i går kveld med det som skal lagres her..og lurer du på hva grunnen for at jeg skal lagre ting er, kan du lese litt om det HER.
Jeg skulle egentlig dra hjem til Harstad igjen i dag, men så har vi det jo så koselig når vi er sammen da – jeg og ho lillesøss – så jeg bestemte meg for å være her til i mårra. Og litt utpå dagen, tok vi oss en liten kjøretur og stoppa bl.a utenfor Laupstad, på et nydelig sted som heter Storhammaren. Måtte dobbeltsjekke med kartet, og joda, rett ut av disse flotte bergene, heter det Molvikhammaren.
Good mårra, folkens..her er ei lita oppdatering fra meg.
Fikk jo pakka alt som skal på lagring i går, og stappa det både bak i kassa på kongen, og inni bak seteryggene.. Stakkaren følte seg nok mishandla, der jeg dytta & stabla, og hoppa & skjentes bare værre for å få plass til alt..og i tillegg pessregna det hele tida, og vinden ville absolutt stikke av med presenningen.
Men – ferdig ble jeg – og var hos søstersen & co rundt klokka ti i går kveld..og var så søkke heldig at svigerbroren min lessa alt av kassen og i garasjen..så i dag er det bare for meg å finstable alt dit det skal i dag 🙂
Stikker bare innom en lynsnar tur, for å si heisann i kvelden. Har holdt på å styre med pakking i hele dag – og målet er å komme såpass i havn, at jeg rekker ferga 20.30 og får kjørt avsted det som skal på lagring hos søstersen..hvis det bare kunne slutte å regne, så ikke alt blir søkke vått før jeg får lasta ferdig..
Disse blomstene (Storkenebb..ja?) er jo rimelig avblomstret her, nå..men en og annen står enda i stram givakt..og kjemper tappert for å holde hodet oppe, etter at regnet har lagt igjen masse dråper på dem 🙂
Hei og hoppsann, alle sammen..som jeg så vidt nevnte i det forrige innlegget mitt – “KRIGSMINNENE PÅ EVENESTANGEN” – har jeg en del spennende ting som skjer i livet mitt nå.
De av dere som følger meg her inne, har kanskje fått med seg at jeg har bodd i leiligheta mi “på nåde” siden i mai, da den opprinnelige leieperioden min var over. Da avtalte jeg og husvertene at jeg skulle fortsette å bo her én måned om gangen, til dattera i huset fikk bestemt seg om hun skulle flytte tilbake hit, eller ikke.
Og nå er det da på tide for meg å flytte ut =)
Fra 1.september flytter jeg i “bo-fellesskap”..og ikke bare til en annen kommune – men faktisk også til et annet fylke – Nordland..spennende =D
Nå er det ikke så langt unna som det kan høres ut, kun ca.5 mil..dvs. under en times kjøring, så er jeg i Harstad.
Og ja – jeg skrev bo-fellesskap, for jeg skal faktisk flytte til ei veldig god venninne av meg (vet jeg har nevnt henne i et tidligere innlegg..vi har kjent hverandre i snart 40 år..)
Hun har en svær enebolig helt alene, og har veldig lyst på selskap i huset siden alle ungene er flydd ut av redet. Vi har snakket om detter flere ganger i løpet av det siste året – og nå er vi blitt enige om å forsøke, og se hvordan det går. Vi er temmelig like i tankemåte – og har masse felles interesser – så det er vel en grunn for at vi har vært venninner i så mange år.
Jeg har en veldig god magefølelse for dette, og tror det kommer til å gå kjempebra =D
Så nå er jeg da i full sortering og pakking =)
Siden jeg i utgangspunktet blir å ha bare ett rom som mitt private der borte – og hun naturlig nok har alt av nødvendig innbo fra før – skal mesteparten av tingene mine lagres i huset etter mora mi, på øya. ..ikke greit å bestemme seg for hva som skal få være med på flyttinga og hva som skal på lager, hehe 🙂
Så som dere kanskje skjønner, er det ei spennende tid for meg fremover..både med å flytte geografisk – men også å faktisk bo under samme tak som andre igjen. Hvem vet – kanskje jeg lærer meg å bli litt sosial igjen, hehe =P
Hei-hei alle dere flotte folkan der ute..nå er jeg jo ferdig med innleggene fra den siste Lofot-turen min..men har ikke hatt tid til noen store utflukter etter det..er en del spennende ting som skjer i livet mitt for tida – og mer om det, kommer i et eget innlegg om ikke så alt for lenge 😉
I alle fall – i manko for nyere turbilder, tenkte jeg å dele noe med dere, som i alle fall jeg syns er fascinerende..det er fra en tur jeg hadde for noen uker siden, og som jeg enda ikke har fått knødd meg til å vist dere…noe som jeg er glad for nå, da..hehe =P
Det var en spasertur langs en kultursti, med gamle ruiner etter krigen, på Evenestangen som ligger langs Fv721 i Evenes kommune i Nordland.
Det er ganske lett å finne de første – for de er merket som ei severdighet, og ligger rett inn på parkeringsplassen..
..og det er mange flere enn det jeg har tatt bilder av – godt over 30 stykker spredt rundt på et ganske stort område.
Men personlig synes jeg det har blitt for mange bilder å legge ut..så her er det jeg kan servere dere i dag..som kanskje egentlig er litt i meste laget det også…eller? =D
Starter med et par, tre av de som ligger helt ved veien, der parkeringsplassen er.
Deretter traska jeg meg over veien og opp mot skogen. Hadde ikke gått mange meterne før jeg støtte på den første..ganske kul, da =)
Hadde tenkt å krype inni – men fant ut at jeg hadde jo ingen til å ta bilde av meg inni åpninga der – og det ble liksom ikke helt det samme å ta bilde innenfra og ut, såååeh….men for så vidt..jaja..kanskje en annen gang..hehe 😉
Litt lenger opp var det litt mer å titte på.
Før jeg kom inn på en ganske brei og godt opptråkka sti mellom gamle grantrær, som definitivt har sett sine bedre dager..
Ikke så veldig langt innover, kom det til syne mange flere ruiner – men jeg knipsa bare noen få..
Deretter ble stien mye smalere, og det bar mer oppoverbakke i terrenget.
Plutselig kom jeg til foten av ei kul steintrapp – som også er merket og tilhører ruin-samlinga..telte mens jeg gikk – og det er faktisk 52 trinn til sammen oppover der..for et arbeid de må ha hatt, når de styra med dette på 1940-tallet..uten alle de moderne innretningene man har i dag, for å hjelpe seg med =)
Til slutt var jeg oppe på toppen av trappa, og tusla meg videre inn i skauen..her syns jeg det var vanskeligere å lokalisere de forskjellige punktene – men fikk nå knipsa et par stykker..
Så som dere ser, er det masse spennende å finne, dersom du tar turen til Evenestangen Kystbatteri – og vandrer litt rundt blant gamle krigsminner =D
..ok..det slumper jo til noen ganger, at alt det unaturlige i naturen ender opp med å bli et ok motiv..men jeg ser jo helst at jeg slapp å støte på så alt for mye menneskeskapt når jeg er på turene mine..selv om det skal jammen godt la seg gjøre..for det popper jo opp master og antenner og stolper og gudane vet hva, hele tiden..og her er et eksempel, hehe =D
…kremt…med svært få timer søvn natt til i går – og 0 timer i natt – står jeg vel i fare for å virke over-hyper her…men ønsker jeg dere alle en superdupermegafantastico ny dag..wu-huuuu =D
Hei-hei alle sammen..her kommer enda et innlegg fra den siste Lofot-turen min. Har jo delt opplevelsene i flere omganger, for å slippe å få verdens lengste innlegg. Dette blir det siste i rekken – og har du gått glipp av de andre stedene jeg var innom, finner du link til de nederst i dette innlegget =)
Da jeg begynte så smått å nærme meg slutten av Lofoten, fant jeg helt plutselig ut at jeg skulle svinge av veien ved avkjøringa til Digermulen, og kurse meg innover Raftsundet..for der har jeg faktisk aldri vært før.
Og jeg angrer ikke – for du verden for et vakkert skue <3
Jeg kjørte først de 2 milene innover til der det heter Digermulen – men så på kartet at det skulle gå vei noen få kilometer til..så jeg tenkte at et par-tre kilometer ekstra, gjør jo ikke noe – så jeg fortsatte..det som kartet ikke viste, var at når det var slutt på de få km med asfaltert vei – gikk det over i en smal grusvei..som jeg selvfølgelig MÅTTE følge..i tilsammen ei mil innover, hehe. Men det var verdt det, for jeg kom til et nydelig lite sted som heter Storfjell, hvor jeg stoppa litt og strekte på beina =)
Så kjørte jeg tilbake..fremdeles med storslagen natur i massevis..
..og rett etter å ha passert Digermulen på returen, kjørte jeg kongen ned i grøfta og tok meg en liten spasertur på ei fantastisk strand jeg hadde sett der, da jeg kjørte andre veien.
Vet ikke navnet på den – så jeg kalte den bare Vakker-stranda 😉
Og én ting er i alle fall sikkert..Lofoten slutter aldri å imponere meg <3
Her kan du se de andre innleggene fra turen om du har lyst 🙂
