Skal innrømme at jeg ble en smule satt ut, etter gårsdagens innlegg..én ting er at jeg hadde jo håpa at dere skulle synes bloggen er så grei, at de små innleggene er ok..men jeg hadde faktisk ikke forventet tilbakemeldinger om at det jeg poster, kan være både en glede i hverdagen og en pådriver for andre til å komme seg ut i naturen.
Så takk alle sammen som tok seg tid til å gi meg tilbakemelding..jeg skal gladelig skrible videre om livet mitt og turene mine❤️
Som i dag.. Sovna veeeeldig seint i natt..og ble rykka ut av Tornerose-komaen klokka 4.30 i mårres..av den sabla brannalarmen..igjen!! Nå var det 3.gang den begynte å hyle, siden jeg flytta inn 1.desember..og denna gangen også, var det (heldigvis) falsk alarm. Noen hadde bomma på frokostlaginga, for det stinka svidd mat i halve bygget. Men uansett tid på døgnet – ut må man jo når den starter bråket sitt..og jeg kan garantere at det var et temmelig forvridd mårratryne på denna tøtta..som faktisk valgte å legge seg noen timer til, da jeg kom meg inn i varmen igjen.
I alle fall..etter hvert starta nå dagen på en skikkelig måte, og når den vanlige runden min med 3/4 liter kaffe, sudoku og noen tugger mat var unnagjort – ble trangen til frisk luft overveldende – og jeg sala gampen (ok..gikk ut og starta bilen) og satte kursen ut av byen..
Aller helst vil jeg jo opp i høyden, men pga kombinasjonen glatt terreng og ELENDIG fottøy til sånne turer, tør jeg rett og slett ikke bevege meg for langt opp, før jeg får kjøpt skikkelige brodder (lønningsdag strax, wuhuu 😁) Derfor holder jeg meg i lavlandet – og da er vatn og hav det som gjelder.
Så første stopp i dag, ble Kasfjordvatnet. Det går en god “traktorvei” innover langs den ene sida av vatnet, og der har jeg ikke vært på sikkert 20 år..så i dag ble det oppdagelsesferd innover der til veis ende.
Det var egentlig ikke mye å skryte av akkurat der, da..for det var temmelig overgrodd..
Så jeg fikk snudd doningen, og snirkla meg på den holkeglatte veien tilbake et stykke..
..og fant denne perla her 😍 Genialt tilrettelagt, for det er faktisk ikke alle som har hverken helse, energi eller behovet for å fyke rundt sånn som jeg gjør.
Men selv om det var aldri så flott der, var det ikke rette plassen for meg til å ta meg en lengre pause..så jeg farta videre. Og for de lokalkjente – så endte jeg opp rett før selve utsiktspunktet Nupen..og der er det også veldig lett tilgjengelig, for de aller fleste..
..akkurat her er det ca like langt opp til bilen..
..som ned til fjæra..og en super bålplass i tillegg 😊
Og da det sto havregrøt og kakao på menyen i dag..
..var det bare å fyre igang bålet og hive (medbrakt) vann på kok.
Ikke så veeeeldig lenge etterpå, var lunsjen servert..
..og så var det var bare å lene seg tilbake og nyte livet ❤️
Nå er det nesten ei uke siden jeg blogga sist..og en av grunnene er rett og slett at jeg veit ikke om det er “greit” med bare en haug med mini-innlegg. For jeg har vært ute i naturen stort sett hver dag siden sist..men det er liksom ikke så mye annet å skrive om, enn hvor jeg har vært – og så legge ved noen bilder..og for å være ærlig, så er det ikke bestandig at jeg er overivrig med fotograferinga heller.. 🙈
Så nå lurer jeg på – hva mener DU? Synes du det blir for mye, dersom jeg deler stort sett bare bilder i peroder? Eller er du blant de som mener det er greit, og faktisk syns jeg blogger for lite?
I alle fall – her er et lite glimt fra fra dagens tur, som (Oh lykke) var sammens med guttungen (ok, kar’n er snart 23, meeeeeen..han e nu mamma sin guttunge likevel 😂)
Det er en underdrivelse å si at jeg ble kjempeglad da han takket ja til å være med det skogstrollet av ei mor han har, på tur..og jeg valgte å ta han med i ei lett tilgjengelig fjæra, bare en par mil unna selve Harstad. Dette fordi han er IKKE en ivrig turgåer (tvert imot) og jeg ønska at han skulle få en positiv opplevelse, uten mye pæs i forkant.
Så fjæratur ble det…middag med bl.a pinnekjøtt, potet og kålrabistappe varma på bålet.
Bålmat – uansett variant – er noe av det beste jeg veit..og jeg trur kar’n satte pris på maten, han også ❤️
Etter middag, ble det smultringer og pepperkaker til kaffen..i alle fall kaffe til ho mor.. Glunten er ikke noe glad i den sorten, så det ble brus på han i stedet 😉
Vi kosa oss og hadde ei flott stund der i fjærsteinan..
Men sia avkommet ikke er turvant, var det så som så med påkledninga..og det endte opp med at han måtte tine tærne på bålet, hehe 😂
Dessverre gikk dagen så alt for fort..syns i alle fall jeg..og i tillegg til istapp-tær, var det snart så mørkt ute, at vi måtte pakke sammen og returnere til sivilisasjonen..
Yeppz, da ble det en bitteliten tur på meg i dag også. Jeg hadde ikke alle verdens tid til rådighet, men valgte å kjøre til Tjeldsundet – der er det stort sett bestandig greit å finne en plass for et lite bål 😉
Jeg “juksa” og tok medbrakt kaffe i dag..
..men frokosten havna på bålet, hehe 😁
Så da var det bare å gjyve laus på den vanlige mårrarutinen min..sløving med kaffe og sudoku…og en vakker utsikt 😍
Men til slutt var det bare å komme seg hjemover igjen. Skal på kveldsvakt, og har litt ting & tang (les: kjedelig husarbeid og klesvask) som må gjøres ferdig før jeg begynner vakta.. (huff😂)
..i alle fall for mitt vedkommende, er lykken nettopp en sånn dag som jeg har hatt i dag. Våkna rimelig tidlig, og satt å kjente på lysta til å komme meg ut litt. Så jeg bladde kjapt gjennom den boka jeg skreiv om i forrige innlegg – og bestemte meg for å gå på Nupen – et ikke så alt for høyt fjell på 412 m.o.h, og som har startsted knapt 20 minutters kjøretur hjemmefra.
Selv om vi nærmer oss slutten på mørketida her (ei god uke til), så er det fremdeles litt skumringsmørke utover formiddagen..men du verden så vakkert det er å “gå seg inn i dagen”..
Det var en grei traktorvei en god bit oppover, men jeg ble litt lei den etter hvert – og kursa meg heller på skrå opp og inn i skauen..
..og etter hvert kom jeg jaggu inn på samme veien igjen. Men bare et lite stykke, før den gikk over til å bli bare en liten sti.
Jeg liker å ta meg goood tid når jeg er på tur..puste inn den friske lufta, nyte synet av all den fantastiske naturen, og selvfølgelig ta bilder 😊
Men til slutt var jeg oppe på toppen, og kunne begynne å surre rundt og bare kose meg. 😍
Etter hvert ble jeg solid kaffetørst, så da var det bare å begynne å leite etter noe jeg kunne fyre et bål på. Ikke det enkleste, i ca 400 meters høyde – men ved å traske meg litt ned i terrenget igjen, fant jeg nok til å ikke bare få noen flammer til å koke opp kaffen på..
..men det var jaggu nok ved til å holde liv i bålet nesten en time – så jeg kunne bare lene meg godt tilbake og bare nyte livet, mens mørket gradvis begynte å snike seg innpå igjen.
Til slutt begynte det å bli småkjølig på fingrer og tær, og da var det bare (dessverre) å pakke sammen og tusle seg nedover igjen.
Tok godt og vél over 4 timer fra jeg parkerte, til jeg var nede med bilen igjen..og jeg trenger vel ikke si at yeppz..æ glede mæ allerede til neste tur 😉😁
Tenkte seg til, da er vi jaggu starta på et heilt nytt år..igjen. Veit ikke hvordan dere tilbrakte den siste dagen i året, men jeg brukte litt tid på noe av det som gir meg aller mest sjelefred.. Yeppz, en tur ut i frisk luft 😉
Er vel ikke mye annet å si, enn at det var en nydelig dag, med måne på en klar himmel, og litt “crispy” luft.
Jeg dro en liiiten times kjøretur utenfor byen, og fant meg en flott plass..og bildene sier vel det meste 😊
Ingenting slår lunsj ute i det fri 😍
Hadde til og med tatt med meg litt ekstra kos, så tida bare fløy avsted..
Det er jo mørketid her enda, så dagslyset begynte snart å trekke seg tilbake..men det ga jo muligheten til å få et par ekstra fine bilder av månen.
Ellers var resten av dagen også heilt perfekt. Kjæresten jobba (drosjesjåfør/eier) men hadde en times pause på kvelden, så han kunne komme å spise sammen med meg.
Og da han dessverre måtte dra, var det bare å slenge beina oppunder seg i sofa, bælme et par-tre glass av champagnen jeg hadde fått av han, mens jeg glodde på gamle opptak av “guruen” min (les: Lars Monsen) og gløtta på fyrverkeriet når den tid kom..
Såååå var det blitt 2021..
Og dagen i dag har vært super..med tid til både tankespinn og friluftsliv.
Tankespinnet først..ikke noe alvorlig..men jeg har fundert på hvor *jeg* er “blitt av” oppi alt styret, spesielt det siste året. Jeg har jo ikke vært i nærheten av å være like mye ute, som det jeg har vært tidligere. Greit nok, at litt av svaret er at jeg i perioder har vært møkka lei av å være aleina, men.. Jeg er sikker på at jeg nok i 95% av tilfellene kunne starte fortellingene om turene mine med: “Jeg dro avsted i ensom majestet”.. (og med tanke på at jeg fremdeles er den ukronede dronninga av Gaffa, i kongeriket Glopknork..tja..da må æ jo jammen ta være kongelig 😁😂)
Meeeeeen altså..der jeg satt å funderte for meg selv, innså jeg at *jeg* er der fremdeles..jeg har bare hatt en solid pustepause fra alt..og etter at jeg fikk komme meg hjem til nord igjen, er alt på en måte begynt å komme tilbake til normalen igjen..i alle fall min normal..
Jeg er ikke noe særlig for nyttårsforsetter, men nå har jeg to mål for det nye året. Det første er: å få krysse ut flest mulige, nye turmål i ei genial bok jeg har..
Jeg veit jeg har nevnt den før, men altså..saken er at det er 123 små og store turer i den boka..fordelt på 11 regioner og 8 kommuner..og jeg har tatt 34 av de 123 turene til nå.
Det er en ganske flott oversikt over fjellene i en del av de forskjellige regionene.
Noen turer har jeg tatt mange ganger, andre kun én, og jeg har merket hver tur med dato for når jeg fullførte den første gang..her er et par eksempler..
Indre Elgsnes, som er ei lita, fraflytta bygd som man kommer til ved å gå over fjellet..
Og Taraldsviktinden, som var en av de siste turene jeg hadde, før jeg dro til søstersen i (fjor)høst..
Det andre målet mitt er: å slå min gamle rekord i antall bål jeg har tent i løpet av et år.
…og min gamle rekord er 74 bål..så da e d bærre å peise på 😉
Så til friluftslivet..som i dag ble en fantastisk tur sammen med ei venninne (jippiii, I’m not alone 😁) Egentlig kunne jo det ha vært en perfekt mulighet for meg å tenne årets første bål…men klumsa slo til igjen, og jeg klarte bragden å bomme med øksa, og sneide fingeren i stede..og da det viste seg å være litt dypt kutt, så ble det til at venninna tok seg av opptenninga, mens jeg sprang bloddryppende rundt (snakk om å gjøre blodoffer for å skaffe ved til bålet, så venninna skulle få kaffe) og fikk gaffateipa finger’n.. (jada..fremdeles gaffa-dronninga)
Men etter det, var alt bare herlighet og glede, med bålmat, bålkaffe, en nydelig utsikt og masse latter og moro 😊
Månen var så vidt oppe og hilste på..
..og da vi kjørte hjemover, fant vi ut at vi skulle stoppe og ta bilder når vi fikk hele den i synsfeltet. Jah!!.. Deeet ble ikke helt som forventa..for den søttens mannen i månen, hadde tydeligvis funnet det for godt at han skulle drive ap med oss..så vi “fant” ikke månen der vi trudde den skulle være..og heller ingen andre plasser..LOL 😂 For å gjøre en laaaang tur kort..vi kjørte (her må du være lokalkjent) Tjeldsundet – byen – sentrum – Stones – Aunfjellet – halvveis til Aun – retur via Nupen – Borkenes og til slutt over Kvæfjordeidet…og fant tykjepelken da vi runda svingen ved nedkjøringa til Tennvassåsen.. Djiiizess!! Så mye styr for å fange månen..og ikke fikk jeg et særlig fint bilde heller..sikkert hevn for at jeg fikk tatt så fine bilder av han i går, LOL😂
Så i rein protest, for å vise den vriompeisen at: “hey, æ har funne motiv som e finar enn dæ”, tok jeg å knipset stjernehimmel i stedet 😉
..da gårsdagen ga temmelig mye mersmak (etter å ha vært ufrivillig sofasliter i noen måneder), tenke jeg i mårres at jeg skulle knø min eminente bakdel ut på tur i dag også. Best å smi mens jernet er varmt…eller (for en anti-snø person som meg) i alle fall å komme meg litt i høyden, før det begynner å lave ned hvitt fra oven..
Så nå tar jeg dere med på en liten svipptur opp på Litjehornet/Lillehornet på Aunfjellet, rett utenfor Harstad. For de som ikke er lokalkjent, eller er herifra, så er det nesten samme startpunkt som der jeg gikk i går (det innlegget ser du HER) ..bare litt lenger frem og på andre siden av veien.
Til å begynne med, måtte jeg gjennom litt skog..men det er ikke lange biten, før jeg begynte å få en flott utsikt.
Selv om toppen er ca 498 moh, er det en ganske kort og enkel tur på ca 1,5 km hver vei..fordi man starter ganske høyt oppe i terrenget. Og snart begynte jeg å nærme meg toppen 😊
Det var bare rett og slett hærlig å være ute å trø..(i dag med liiiitt bedre fottøy – og underlag..) Det var litt grått i været, så mårramørket hang over meg hele turen..og den kjølige brisen i ansiktet og friske lufta i lungan, gjorde dagen perfekt.
Så jeg storkosa meg, der jeg traska i vei oppover bakkene..og så bare måtte jeg snike meg til en liten selfie også 😉
En nydelig utsikt er belønninga, når man når toppen 😊
I dag var en sånn dag da jeg hadde det så flott ute, at jeg ikke hadde særlig lyst til å gå ned igjen..så jeg surra att og frem i en god halvtime der oppe, før det dessverre ble så kaldt at jeg måtte gi meg. Men duuuuuh så fin en tur jeg hadde 😍
I dag har jeg altså hatt en fantastisk dag..som starta med at jeg etter en sein frokost, fant ut at jeg ville ut og få lufta hauet litt. Jeg kjørte til Aunfjellet, en liten bit utenfor selve Harstad, og satte kursen opp mot Keipen. Det var et magisk lys som fulgte meg, da jeg starta turen.
Det er normalt sett ikke en krevende tur – tvert imot..men jeg hadde SELVFØLGELIG ikke brodder på skoene, så hver gang jeg prøvde å gå på den opptråkka veien, sklei jeg både baklengs og sidelengs..trur faktisk at til og med Bambi ville ledd av meg, så dårlig takla jeg glattisen.
Derfor ble det til at jeg kursa meg godt utenfor stien, i lyng og mose, og dermed ble det litt tyngre å gå.
Etter hvert begynte det å lysne av dag rundt meg, og det er ikke noe å si på naturen, da ❤️
Sånn godt over halvveis opp, kom det ei ørn svevende, over meg. Den var nok veeeeldig skeptisk på meg og kavinga mi oppover det halvveise holkeføret – men jeg hadde vett nok til å stoppe opp og prøve å få tatt et bilde. Det gikk ikke heilt etter planen, da..
Men med fornyet pågangsmot etter det vakre synet, traska jeg videre oppover..og ble SÅ glad da jeg nærmet meg toppen, og så dette i snøen ❤️
Rett og slett koselig 😊
Til slutt var jeg oppe..
..og måtte ta meg en liten pustepause på toppen, for å nyte den vanvittige utsikten.
Og mens jeg sto der og vaklet utpå kanten i de før nevnte piggløse skoene, og kjente isvinden piske meg i ansiktet, fikk jeg seriøst tårer i øynene da jeg tok innover meg det mektige synet av nord-Norge. Med øyene, fjellene og havet..åpent og vilt.. Og jeg tenkte med meg selv : “Helene, ka farsken er det du har holdt på med, som seriøst trudde et øyeblikk at du kunne fungere optimalt nån andre plassa enn hjemme i nord?”
Det er vanskelig å forklare, men jeg fikk ei sånn ro og visshet i meg. Ei visshet og at jeg er hjemme, og det finnes ikke den ting jeg ikke kan takle, bare jeg følger hjertet mitt 😊
Og med den følelsen i meg, is-surfa jeg meg ned av fjellet igjen..og kjørte tilbake til byen..og ny tur. Denne gangen sammen med bestevenninna mi, som jeg ikke har sett siden før jeg dro til søstersen i september.
E vi ikkje fiiiiin 😁❤️
Hun plukka meg opp hjemme hos meg, og så dro til Folkeparken, et nydelig turområde som er rett i nærheten av der jeg bor.
Og gjett om vi kosa oss..og selv om vi har skravla på telefonen mens jeg har vært borte – kan det ikke måle seg med kvaliteten på skravling og latter når man møtes 😊
Ja folkens, da er det jammen ta blitt julaften. Håper dere alle har det bra..og ikke har stressea dere forderva, nå da..det viktigste (syns nå jeg) er tross alt å ta vare på seg selv og de man har rundt seg, senke skuldrene og nyte julefreden.. ❤️
I går lov lovde jeg dere en liten overraskelse i den siste luka i adventskalenderen..og gjett hva..jeg har skrevet en liten julefortelling – kun for dere.
Jeg har bestandig likt å skrive, men foruten de diktene jeg har dristet meg til å dele – er dette det første jeg noen sinne har turt å vise frem..og akkurat DET er ganske skummelt, må jeg bare få sagt..UÆÆÆH!!.. hehe 😂
Så værsågod..les om du har lyst..og del gjerne 😊
ET JULEEVENTYR
Det var seint lille julaftens kveld, og Maja på 8 år, satt å stirret ut gjennom soveromsvinduet sitt. Hun skulle være hos bestemoren sin å feire jul i år, fordi pappa bodde i et land langt borte – og mamma måtte være på den store båten hvor hun hadde jobben sin. Maja trivdes egentlig veldig godt hos bestemor, for hun fikk gjøre så mye rart her, som mamma aldri hadde tid til å gjøre sammen med henne. Som å bake julekaker. Maja kunne ikke huske at hun hadde bakt julekaker sammen med mamma. De kjøpte dem – i små boder som var ute på torvet der de bodde.
Så Maja trivdes hos bestemor. Men i kveld fikk hun ikke sove..og følte seg bare trist. Bestemor var blitt syk tidligere i dag, mens hun var på loftet og lette etter julepynten til treet de skulle pynte nå i kveld. Hun hadde fått vondt i brystet sitt, og måtte dra på sykehuset. Nabokonen hadde kommet for å passe på Maja, og gjøre sånne ting som voksne syns er så veldig nødvendig..som å vaske over alt. Og Maja hadde hjulpet til så godt hun bare kunne, for hun syns ikke det var noe moro å være ute å leke i snøen, når bestemor ikke var der og ventet med varm kakao når hun kom inn. De hadde til og med pyntet treet..men det var i alle fall ikke særlig moro, når bestemor ikke var med. Og nå var det det snart julaften. Maja kjente hun fikk en klump i halsen. Åååh, som hun ønsket at bestemor skulle bli frisk.
Mens hun satt der, fikk hun plutselig en idé. En ganske genial en, syns hun i allefall selv. Bergnissen kunne sikkert hjelpe, så bestemor fikk komme hjem. Bergnissen var en gammelnisse som bodde med nissefamilien sin i det store berget bak skogen, som lå ved den lille bygda der bestemor bodde. Og han var magisk og passet på folkene i bygda, det var noe ALLE var enige om. Så Maja bare VISSTE at fant hun bergnissen, ville alt ordne seg, og jula ble reddet. Hun åpnet soveromsdøren sin på gløtt og lyttet. Det var helt stille i huset, så nabokona som passet henne, hadde nok lagt seg. “Flott” – tenkte hun, mens hun snek seg på tå ned trappa, i bare pysjamasen.
Klær..hun måtte selvfølgelig ha varme klær på seg. Og stille som en mus, kledde Maja på seg ytterklærne sine som han i gangen, før hun lirket opp døra og smatt ut.
Heldigvis bodde bestemor like ved skogen. Det var kun en gammel fjøs mellom huset og der skogen begynte. Så Maja løp så stille hun kunne ned langs innkjørselen og fulgte deretter en smal, opptråkket sti forbi fjøset som hun visste ble brukt til å ha ved i..og så begynte hun med godt mot å tråkke seg vei innover skogen. Selv om det var nesten natt, var det ganske lyst ute fordi månen var oppe. Noe Maja syns var veldig bra, for når hun kjente riktig godt etter, var hun faktisk litt mørkeredd. Men månen virket så snill og trygg, der den var høyt på himmelen. Stor og rund og blid.. “Nesten som om den smiler til meg” – tenkte hun, og følte seg straks litt kjekkere med tanken på at mannen i månen holdt et øye med henne, og passet på henne. Så hun trasket modig videre, mens skogen ble tettere og tettere. Av og til prøvde hun å rope på bergnissen, men hun ville ikke lage så mye bråk at de som bodde i bygda hørte henne..derfor ble det mer en hvisken.
Etter hvert begynte Maja å bli ganske sliten av å gå. Det var ikke SÅ mye snø i skogen, men hun var tross alt bare 8 år, og beina hennes var så korte at hun måtte løfte dem høyt når hun gikk for å komme fremover. Og for hvert skritt hun tok, var det kommet litt snø i skoene hennes, så nå var hun blitt både våt og kald..og kjente hun riktig godt etter, var hun jaggu begynt å bli litt sulten på toppen av alt. Maja sukket tungt. Hun hadde akkurat lært seg klokka, men hadde ikke en selv. Derfor ante hun ikke hvor lenge hun hadde vært ute, men hun var sikker på at det var mange, mange tiiiiimer..og enda hadde hun ikke sett snurten til verken det store berget eller gammelnissen. Hun grynnet videre et stykke til, men til slutt var hun så sliten og kald, at hun satte seg rett ned i snøen og begynte å gråte. “Bergnissen, hvor er du”? ropte hun snufsende. “Kan du ikke komme og hjelpe meg? Så bestemor blir frisk og jula blir reddet?” Men det var helt stille i skogen. Ingen bergnisse kom, og til slutt var Maja så utmattet at hun sovnet sammenkrøpet under et tre.
Mens hun sov, drømte hun at hun hørte stemmer. Det hvisket og tisket i skogen, og av og til føltes det nesten ut som om noen nappet og dro i henne, og hun liksom svevde i luften. Og merkelig nok følte hun seg så god og varm, enda hun visste innerst inne at hun lå i den kalde snøen, og burde fryse. Hun glippet litt med øynene, og prøvde å våkne – men hun var så trøtt, så trøtt..og alt kjentes så deilig ut, så hun bare sukket av velvære, krøp bedre sammen og sovnet igjen.
Da hun våknet, forsto hun ingenting. Det var varmt og mykt både over og under henne. Hun rørte forsiktig på seg, og hørte at det knakte svakt da hun bevegde seg. Jøss..hun lå i ei stor seng. “Næmmen..” sa hun halvhøyt for seg selv og satte seg brått opp og stirret rundt seg med store øyne. Det var SIN seng.. på SITT rom. Hun var hjemme hos bestemor igjen. Mens hun satt der, helt fortumlet i sengen sin og grublet på om hun hadde gått i søvne (for hvordan i alle dager hadde hun ellers havnet her) hørte hun stemmer nedenfra. Flere stemmer.. damestemmer.. Maja kunne sverge på at det var… Hun hoppet ut av senga, spurta over gulvet og rev opp soveromsdøra, før hun nesten fløy ned trappa. Bestemor..det VAR bestemor som satt der på kjøkkenet og pratet med nabokona. “JAAAAA” hylte Maja overlykkelig.. ”du er blitt frisk” Bestemoren smilte varmt til henne. “Ja Maja, nå er jeg frisk igjen” sa hun, og strakte armene ut mot henne. Maja løp lykkelig over gulvet og inn i den gode, trygge favnen som vente henne. Nå var alt bra. Bestemor var frisk, hun var hjemme og det var julaften. Og i sitt stille sinn takket Maja bergnissen – for nå visste hun at det var HAN som hadde hjulpet henne hjem fra skogen, og fått bestemor frisk til jul.
Ute var det så vidt begynt å gry av dag. Og bak et tre i skogkanten, sto en liten, krokrygget gammel kaill med rød lue og smilte for seg selv. “Alt er mulig for den som tror” hvisket han stille. Han tok et siste overblikk over bygda, for å forsikre seg om at alt var som det skulle være. Menneskene her var tross alt hans ansvar, slik de alltid hadde vært. Han nikket fornøyd, før han snudde seg og pilte innover i skogen og hjem til berget sitt, og de som ventet på han der.
Bare et bittelite “dagen-før-dagen” innlegg fra meg..fordi jeg har hatt en fantastisk lille julaften til nå.
Først var det jobb på dagsenteret, der jeg har brukt å være av og til når de trenger folk. Der var det bare kos, sang og glede i julepynta lokale, sammen med trivelige brukere og en super kollega 😊
Og da jeg var ferdig på jobb, fikk jeg først et trivelig besøk av kjæresten ❤️❤️❤️ (ok..er vel noen som ikke har fått med seg det, men jeg har da fått meg ny kjæreste..for noen uker siden.. Vi har kjent hverandre i 4 år, så jeg veit jo i utgangspunktet at han er en flott fyr 😊)
I alle fall – når guttungen var ferdig på jobb, kom han til den årlige juletradisjonen vår. Nissegrøt og påfølgende pepperkakebaking.
..og tradisjonen tro, ble det laget noen peppernøtter i tillegg..når vi ble lei av å kjevle ut deigen 😉😁
