I dag har jeg altså hatt en fantastisk dag..som starta med at jeg etter en sein frokost, fant ut at jeg ville ut og få lufta hauet litt. Jeg kjørte til Aunfjellet, en liten bit utenfor selve Harstad, og satte kursen opp mot Keipen. Det var et magisk lys som fulgte meg, da jeg starta turen.

Det er normalt sett ikke en krevende tur – tvert imot..men jeg hadde SELVFØLGELIG ikke brodder på skoene, så hver gang jeg prøvde å gå på den opptråkka veien, sklei jeg både baklengs og sidelengs..trur faktisk at til og med Bambi ville ledd av meg, så dårlig takla jeg glattisen.

Derfor ble det til at jeg kursa meg godt utenfor stien, i lyng og mose, og dermed ble det litt tyngre å gå.

Etter hvert begynte det å lysne av dag rundt meg, og det er ikke noe å si på naturen, da ❤️

Sånn godt over halvveis opp, kom det ei ørn svevende, over meg. Den var nok veeeeldig skeptisk på meg og kavinga mi oppover det halvveise holkeføret – men jeg hadde vett nok til å stoppe opp og prøve å få tatt et bilde. Det gikk ikke heilt etter planen, da..

Men med fornyet pågangsmot etter det vakre synet, traska jeg videre oppover..og ble SÅ glad da jeg nærmet meg toppen, og så dette i snøen ❤️

Rett og slett koselig 😊

Til slutt var jeg oppe..

..og måtte ta meg en liten pustepause på toppen, for å nyte den vanvittige utsikten.

Og mens jeg sto der og vaklet utpå kanten i de før nevnte piggløse skoene, og kjente isvinden piske meg i ansiktet, fikk jeg seriøst tårer i øynene da jeg tok innover meg det mektige synet av nord-Norge. Med øyene, fjellene og havet..åpent og vilt.. Og jeg tenkte med meg selv : “Helene, ka farsken er det du har holdt på med, som seriøst trudde et øyeblikk at du kunne fungere optimalt nån andre plassa enn hjemme i nord?”

Det er vanskelig å forklare, men jeg fikk ei sånn ro og visshet i meg. Ei visshet og at jeg er hjemme, og det finnes ikke den ting jeg ikke kan takle, bare jeg følger hjertet mitt 😊

Og med den følelsen i meg, is-surfa jeg meg ned av fjellet igjen..og kjørte tilbake til byen..og ny tur. Denne gangen sammen med bestevenninna mi, som jeg ikke har sett siden før jeg dro til søstersen i september.

E vi ikkje fiiiiin 😁❤️

Hun plukka meg opp hjemme hos meg, og så dro til Folkeparken, et nydelig turområde som er rett i nærheten av der jeg bor.

Og gjett om vi kosa oss..og selv om vi har skravla på telefonen mens jeg har vært borte – kan det ikke måle seg med kvaliteten på skravling og latter når man møtes 😊

Fantastiske dagen!! ❤️