..i alle fall for mitt vedkommende, er lykken nettopp en sånn dag som jeg har hatt i dag. Våkna rimelig tidlig, og satt å kjente på lysta til å komme meg ut litt. Så jeg bladde kjapt gjennom den boka jeg skreiv om i forrige innlegg – og bestemte meg for å gå på Nupen – et ikke så alt for høyt fjell på 412 m.o.h, og som har startsted knapt 20 minutters kjøretur hjemmefra.

Selv om vi nærmer oss slutten på mørketida her (ei god uke til), så er det fremdeles litt skumringsmørke utover formiddagen..men du verden så vakkert det er å “gå seg inn i dagen”..

Det var en grei traktorvei en god bit oppover, men jeg ble litt lei den etter hvert – og kursa meg heller på skrå opp og inn i skauen..

..og etter hvert kom jeg jaggu inn på samme veien igjen. Men bare et lite stykke, før den gikk over til å bli bare en liten sti.

Jeg liker å ta meg goood tid når jeg er på tur..puste inn den friske lufta, nyte synet av all den fantastiske naturen, og selvfølgelig ta bilder 😊

Men til slutt var jeg oppe på toppen, og kunne begynne å surre rundt og bare kose meg. 😍

Etter hvert ble jeg solid kaffetørst, så da var det bare å begynne å leite etter noe jeg kunne fyre et bål på. Ikke det enkleste, i ca 400 meters høyde – men ved å traske meg litt ned i terrenget igjen, fant jeg nok til å ikke bare få noen flammer til å koke opp kaffen på..

..men det var jaggu nok ved til å holde liv i bålet nesten en time – så jeg kunne bare lene meg godt tilbake og bare nyte livet, mens mørket gradvis begynte å snike seg innpå igjen.

Til slutt begynte det å bli småkjølig på fingrer og tær, og da var det bare (dessverre) å pakke sammen og tusle seg nedover igjen.

Tok godt og vél over 4 timer fra jeg parkerte, til jeg var nede med bilen igjen..og jeg trenger vel ikke si at yeppz..æ glede mæ allerede til neste tur 😉😁