I dag har jeg vært en tur på Hamar sammen med søstersen, og nå er vi på tur tilbake til henne. Jeg sitter i passasjersetet i dag og bare koser meg med å titte ut av vinduet og se verden fyke forbi.

Det har vært en god dag, der jeg har fått kjøpt meg både hårfarge og en ny overdel OG vært på café, takket være noen snille sjeler som vipsa meg noen ører. Men det har vært en veldig sår dag også. For i dag kjente jeg veldig på et savn jeg ikke var forberedt på å kjenne. Et savn etter det livet jeg hadde frem til i fjor vår. Etter å kunne trene, pusle rundt og stulle & stelle i heimen, å av og til surre rundt på et senter og kjøpe litt nytt stæsj, ta en kopp kaffe med ei venninne.. kjøpe meg et og annet nytt plagg.. stelle hud og hår..omgi meg med blomster..og ta meg en kort eller lang tur rundt omkring når hodet krever det. Jeg har kjempa så innmari hard i snart et år nå, for å prøve å ordne opp i det økonomiske kaoset mitt, og få unna den private gjelda mi. Men i dag kjente jeg på hvor mye jeg faktisk har måtta gitt slipp på for å kunne gjøre det. Ja, jeg trives på landeveien – det veit nok de fleste nå. Men livet mitt i så måte har tatt ei heilt anna vending enn det jeg så for meg for et år siden. Det var ikke på dette viset det skulle være, at jeg skulle ende opp i kassa på picku’en min. Jeg prøver hele tida å se det positive i absolutt alt, og gjøre det beste ut av enhver situasjon. Men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ende opp med å tusle rundt som en pengeløs fillefrans, som kjenner fra dag til dag hvordan egenkjærligheta daler. Så ja, det var veldig sårt å rusle rundt på senteret i dag og se så mange vakre ting rundt meg, og føle meg som ei jævla “sjettporka” hver gang jeg passerte ei reflekterende overflate. Gjett om selvfølelsen gleder seg til å få farga det håret.

Akk ja! Det var bare litt tanker fra passasjersetet. Trur jeg er nødt til å bite i det sure eplet og revurdere ting snart..

God mårra alle sammen. Nå er det faktisk ca et døgn siden forrige innlegg her, og jeg har ignorert bloggen totalt. Trur jeg leste 2 blogger i går, og that’s it. Dagen i går foregikk nemlig stort sett i et mentalt halvmørke, og der var det ikke rom for lesing eller kommentarer. Ikke sånn å forstå at jeg satt og deppa eller hadde angst. Jeg holdt fokus på å få gjort meg helt ferdig med hybel’n min på hjul, sånn at jeg om max et par timer nå kan sette meg bak rattet og forlate detta stedet for ei stund. Og jeg følte meg totalt dø innvendig mens jeg dreiv på med jobben! Jeg har fullstendig forståelse for at det er veldig vanskelig for mange å forstå akkurat det. Å forstå hvordan jeg har det når den tomheta jeg av og til blir plaga av kommer snikende. Spesielt siden jeg tror at absolutt alle sliter med ting til tider, og da er det utrulig lett å gå i den fella og tro at den løsninga som passer for én, passer for alle. Gudane skal vite at jeg har gått i den fella sjøl mange ganger, og sagt: “jammen det er jo bare å….” Vær ærlige nå da..noen som kjenner seg igjen?

Det under her er det jeg skreiv på TikTok’n jeg posta i mårres.

Jeg har i detta døgnet mitt i mentalt halvmørke innsett en ting, og det er at jeg kommer neppe noen sinne til å kunne bli totalt friskmeldt fra ensomhet, depressive tanker og tungsinn. Men jeg kan forsøke å være snill mot meg sjøl og fokusere på det som er min beste medisin for å holde hodet mitt i sjakk. Og det er – i tillegg til å sitte bak rattet, faktisk å fortelle min historie og være 100% åpen om hvem jeg er. Fordi etter at jeg begynte å være aktiv på SoMe har jeg innsett at jeg faktisk hjelper mennesker..og det gjør meg godt. Dessverre er psykisk helse fremdeles et vanvittig tabubelagt tema, og det er sinnsykt mange som ikke våger å innrømme for omverdenen at de sliter. Som knapt nok tør å innrømme det for seg selv, fordi de er redde for å bli dømt.

Jeg har ikke tall på hvor mange PM jeg har fått på TikTok med takk fra folk som vil være anonyme, men som sier de kjenner seg igjen i de temaene jeg har opp. Som oppfordrer meg til å fortsette å ta opp disse tingene fordi det er viktig. Og jeg er fullstendig enig. Så i denna runden var det mentale halvmørket en bra ting, fordi jeg har lært enda mer om meg sjøl og hvem og hva jeg ønsker å være.

Ha en riktig fin tirsdag nå da, folkens ❤️ Her går det som vanlig i kaffe, hehe. Nå skal jeg straks rydde opp etter meg her, og ta fatt på landeveien igjen.

Og vil du se mårrabubbelet mitt på TikTok finner du det HER.

God mårra (igjen) folkens. Da sitter jeg på verandaen og sløver og er godt i gang med kaffekopp nummer gudaneveit.

Dagen i dag starta dessverre litt annerledes enn jeg hadde håpa på. Våkna rundt klokka 2 og har vært mer eller mindre våken siden da. Fikk meg en halvtime/tre kvarter mellom 4 og 5, men uroa sleit for mye i kroppen. Jeg har dessverre fått et nytt “annfall” av den totale tomheta som av og til kommer over meg, og hodet bare spinner og spinner. Det gjorde det liksom ikke noe bedre at jeg sto opp til et nytt snyhelvette ute. Etter den fantastiske gårsdagen var det i seg sjøl en liten nedtur. Akkurat nå er det heldigvis stoppa å snø, men legger ved et bilde hvordan det så ut tidligere i mårres også.

Det er absolutt ikke noe kos når jeg får disse nedturene, men jeg gjør så godt jeg kan med å prøve og holde fokus på noe positivt. Som at heldigvis har jeg planlagt å komme meg på veien igjen, og det meste er klappet og klart. Bare å pakke i bilen nå. Har noen klær på tørkestativet som må bli tørre først, men regner med at i mårra er jeg endelig on the road again.

Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.

God mårra alle sammen..og god fredag. Det er helt sykt å tenke på at vi skriver 17. mars allerede. Men gjett om jeg er glad for det – av flere grunner. Det er jo SÅ innmari deilig å vite at våren er på full fart sjøl om man ikke skulle tro det når man titter ut av vinduet her. Men en annen ting jeg er vanvittig glad for, er hva datoen betyr for disse tallene her.

Dette er et veldig forenklet system for å vise meg progresjonen i nedbetalinga av den private gjelda mi. Jeg hadde gitt meg sjøl 75 uker med knallhard jobbing for å få unna alt. Noen lurer kanskje på hvorfor jeg valgte å bruke uker i stedet for måneder? For da ville det jo bli et mye mindre tall å forholde seg til..bare 17 i stedet for 75. 17 måneder – 17 utbetalinger. Men jeg syns det er veldig greit å bruke hver torsdag til å sette meg ned og gjøre opp status. På den måten blir jeg konstant minnet på hvor viktig det er å holde fokus når man først har bestemt seg for noe, og sakte men sikkert se at jeg beveger meg i riktig retning. Da ser jeg at alle dagene med konstant fokus på å IKKE bruke penger og forsake det aller meste faktisk fungerer. Siden det var torsdag i går kryssa jeg av ei ny, fullført uke sjøl om pengene ikke går ut av kontoen før i dag – uke 39. Og det er så fantastisk å se at jeg er godt over halvveis til målet.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Yeppz, det lønner seg å holde fokus!

Ha en flottersfin dag da alle sammen ❤️ Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER

Morn der, og god søndag. I dag kjenner jeg at jeg er både litt forundra og en smule frustrert.

Forundra fordi jeg har ikke gjort annet enn å sove det siste døgnet. De som fikk med seg det innlegget HER veit jo hvordan formiddagen i går fauk av. Og etter at jeg hadde “logga meg av verden” med det for øyet å kose meg med boka mi utover kvelden, endte det opp med at klokka 20 var jeg i seng. Og har sovet stort sett i ett frem til 5.15 i mårres. Nå har jeg fått i meg mårrakaffe i haugevis og lagt ut mitt daglige mårrabubbel på TikTok – som du finner du HER. Men gjett hva? Jeg trur jeg kryper til køys igjen.. Så ja, jeg er forundra fordi jeg skjønner ikke helt hva som skjer.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Frustrert fordi jeg har tannverk!!! I ei tann som tannlegen ikke har tatt med i oversikten i det hele tatt… Det begynte i går ettermiddag, og er ikke blitt noe bedre. Kjenner fremdeles murringa nå etter 1G paracet og 2×400 g ibux. Og vær grei nå og la meg slippe flere formaninger angående ibux. Som jeg har sagt ørten ganger før så veit jeg utmerket hva det er jeg gjør.. Jeg håper & ber og krysser fingre og tær for at tablettene tar den værste verken, og at røtter/nerver skal daue fort vekk nedi der, for jeg har bare 5 ibux igjen. Må selvfølgelig ringe tannlegekontoret i mårra, og i mitt scenario blir det nok til at jeg må trekke den også. Og da er det definitivt stopp med mer tannlege for meg. Venter fremdeles på NAV, men har som sagt tidligere ingen tro på dem Og seriøst, hvorfor skal jeg få gjennomslag for tenner, når folk får avslag på avslag og må krangle for å få livsnødvendige ting som mat og medisiner? Så ja, jeg er en smule frustrert.

Akk ja.. Ha en flottersfin søndag videre alle sammen ❤️ Æ lægg mæ!!

Okey…jeg bare MÅTTE ta denne utfordringa også, som medblogger Bunny kom med i det innlegget HER om å poste 20 favoritt-ting på bloggen. Er jo en veldig grei måte å bli bedre kjent med de bloggerene som tar utfordringa, så hiv dæ med 😉

Favorittperson: Guttungen – uten tvil 💙

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Favorittdyr: Kattoghund 😁(er like glad i begge deler)

Favorittartist: Akkurat nå: Jon Henrik Fjällgren.

Favorittalbum: Har ingen ide…🤔

Favorittsang: Akkurat nå: Mountain Dance m/ Jon Henrik Fjällgren.

Favorittblomst: Bukkeblad

Favorittfarge: Grønn (akkurat nå i alle fall)

Favorittskuespiller: Her blir det to: Bruce Willis & Nicolas Cage

Favorittfilm: Aner ikke.. men har sett Armageddon en zillion ganger.

Favorittserie: Varierer veldig etter humøret, men har sett Buffy the Vampire Slayer OG Charmed flere ganger enn jeg kan telle..

Favorittby: Hmmm…ble ganske glad i Sarpsborg da jeg bodde der, men ellers er jeg (utrulig nok) veldig glad i London.

Favorittland: Norge.

Favorittblogg: Har ingen favoritt da alle jeg følger er bra på hvert sitt område.

Favorittdrikke: Her blir det to.. Svart kaffe og hvit Monster.

Favorittmat: Stekt lungemos & kokt potet

Favorittpålegg: 🤔Egg..

Favorittsjokolade: Alle som ikke inneholder gelé eller syltetøy 😁

Favorittaktivitet: Her føler jeg behovet for å si to ting. Kjøre bil og være ute i naturen.

Favorittparfyme: Bruker ikke det så ofte, men skal jeg velge én, blir det Musk Oil fra Alyssa Ashley.

Favorittkaninblogger: …I refuuuuuse to answer 😜

Yeppz, da er kostnadsoverslaget kommet, og jeg kan ikke gjøre annet enn å flire. For hvordan i jøsse navn skal jeg ha råd til detta?

Det viser seg at jeg har tydeligvis ikke munntørrhet, og dermed ikke krav på noen form for refusjon. Jeg ba tannlegen finne frem til de billigste alternativene, og her er da ei liste over alt som er feil i kjeften min.

Det er snakk om to rotfyllinger og to proteser. Protesene må jeg i alle fall se langt etter, men de to rotfyllingene hadde selvfølgelig vært kjekt å få gjort siden det er bare to halve tenner som står der. Men det vil komme på hhv. 6950 og 11850, så haha, æ flire mæ lørvat!!

Siden jeg allerede har brukt halve beløpet jeg fikk inn, har jeg ikke engang nok til den billigste rotfyllinga. Men jeg skal se om jeg klarer å skvise det resterende beløpet ut av trygda som kommer denna måneden. Deretter er det stopp, for det vil ta meg mange, mange måneder å spare opp de nærmere 12000 til tann nummer 2.

Jeg er i dialog med NAV med tanke på å få dekka noe, men det ser absolutt ikke bra ut med tanke på at de eneste faste utgiftene jeg kan dokumentere er et sinnsykt lavt beløp. Det jeg krysser fingre og tær for, er at drivstoffutgiftene mine skal bli satt som boutgifter. Minuset nå er nettopp det at jeg midlertidig bor på øya. For den siste måneden har jeg brukt veldig lite på drivstoff og det er minimale utgifter til strøm i den store sammenhengen. Så gudane veit.. Jeg venter på tilbakemelding fra en saksbehandler som skal gå gjennom alt detta med meg nå når jeg har reelle tall å henvise til. Men igjen, jeg er ikke optimist når det kommer til akkurat detta å få hjelp. Bare det å se at jeg faktisk ikke ser ut til å lide av munntørrhet likevel og tydeligvis må observeres i et år, var et lite slag under beltestedet.

Akk ja..ha nå en fortsatt fin dag videre alle sammen ❤️ Trur æ må ta mæ litt kaffe og mat for å tenke over situasjonen.

En liten snutt på TikTok om temaet finner du HER

Yeppz, da var jeg klar til andre runde hos tannlegen. Og jada, jeg både gleder og gruer meg denna gangen også.

Så nå sitter jeg da her og venter.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg har time klokka 9, så jeg rekker akkurat å slenge ut detta innlegget. Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ CU L8R

Dagens mårrabubbel på TikTok finner du HER

God torsdag folkens. I dag er jeg ekstremt tungrodd her. Har vært våken sia 6-ish men orka bare rett og slett ikke rulle ut av senga før lenge etterpå. Er gått i tenkeboksen igjen. For hva? Vel, ingenting ble som planlagt da jeg kom nordover i slutten av januar. Da skulle jeg liksom kvitte meg med camper’n, få på hardtop’en og surre meg vekk igjen like kjapt som jeg kom. Men sånn gikk det jo ikke. Så fikk jeg jo den geniale ideen om å bosette meg midlertidig i huset etter mora mi – for å spare litt penger. Vel, det gikk jo heller ikke helt som planlagt, siden jeg allerede etter noen få dager begynte å slite med å være der. Derfor er jeg som sagt i tenkeboksen – for HVA NÅ?

Nå er jeg jo verken i camper’n eller i huset, men kræsjer på gjesterommet hos go’venninna mi og sitter med en ekkel følelse av at atter en gang er livet mitt satt på pause. Av og til er pauser ok, men beklager – akkurat i dag kjennes det ikke greit, for nå har uroa begynt å rive & slite i meg igjen. Alt jeg ønsker er å få kjøre langt og lenger enn langt…vekk fra nord og vekk fra stabilt ustabilt vær. Men det kan jeg ikke, da jeg har en ny tannlegetime om ei lita uka – noe som da er grunnen for at jeg bor hos venninna akkurat nå. Pluss at nå har jeg bestemt meg – camper’n ryker!! Men jeg må vente på at han som skal hjelpe meg med prosjektet har tid.

Nå er det sikkert mange som tenker at dette er jo ikke så ille. At av og til må man sette ting på pause i påvente av noe bedre. Joda.. men veit dere hva? Æ er drittlei av å sette livet mitt på vent!! Sånn har det jo vært i månedsvis nå, at uansett hvilke planer jeg har lagt så har det plutselig dukka opp røde varsellys og jeg har måtta ta et skritt eller to tilbake i påvente av bedre tider. Ja faktisk har dette vart over flere år, for det er dessverre en medvirkende årsak til at jeg sitter som jeg gjør i dag. Stort sett alle ideer og forsøk på å legge ting til rette for å lage meg et bedre liv har blitt kvalt i fødselen, og jeg har gang på gang måtta satt meg sjøl på vent i håp om at ting skulle bli bedre. Noe de ikke har, for jeg er faktisk nesten på akkurat samme stedet i livet nå som jeg var for 3 år siden. På ekstremt mange områder er det egentlig værre nå. Der jeg merker best forandring og fremgang er psyken min.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Man skulle ikke tro det, men jeg er faktisk utrulig mye friskere mentalt nå enn for en del år tilbake. Og akkurat DET er jeg sinnsykt glad for. Men når det kommer til resten.. Jeg har en visjon om hvordan jeg ønsker at livet mitt skal være, og det er absolutt ikke forenlig med hvordan jeg har det i dag. Så derfor: HVA NÅ?

Ha en riktig fin dag alle sammen ❤️

Som vanlig ligger det litt mårrabubbel ute på TikTok HER

Huff.. jeg veit jo hvor sabla lett det er å misforstå spesielt det skrevne ord. Men til og med når man snakker er det så utrulig fort gjort at ting kommer frem på feil måte.

Tidligere i dag posta jeg et innlegg med overskrifta ENSOMHET – og jeg ser at den egentlige meninga med det innlegget ble borte for veldig mange. Og jeg har kun meg sjøl å takke!! Jeg glemte av at jeg MÅ gjenta meg sjøl hele tiden fordi jeg kan ikke forvente at alle får med seg alt jeg sier eller skriver, langt mindre klarer å huske alt jeg øser ut av meg. I tillegg glemte jeg at det er tross alt flere nye lesere her på bloggen som nok aldri har sett tidligere innlegg om akkurat detta temaet. Yeppz, har totalt meg sjøl å skylde for at det dukka opp misforståelser.

Så folkens..først av alt må jeg skynde meg å si at jeg har INGENTING VONDT å si om øyfolket pr i dag. At det garantert finnes et bygdedyr der den dag i dag tviler jeg ikke på, men har ingen tru på at det bryr seg særlig mye om min ringe person. Ikke er det pr i dag folk der som mobber meg heller. Det jeg snakka om i forrige innlegg er de minnene jeg sitter med etter erfaringene jeg har hatt med fortidens mobbere og bygdedyr. Ja, jeg er ensom.. men det er jeg jevnt over hele tiden. Har gudane veit hvor mange ganger skrevet innlegg om at jeg noen ganger våkner opp om mårran og føler ensomheta gnage i sjela – og det er uavhengig av hvor i verden jeg befinner meg. Men det som er saken med å være på øya er at minnene fra fortida forsterker ensomhetsfølelsen når jeg er der, og får meg til å føle at jeg befinner meg i et konstant vacuum der jeg verken er sett eller hørt. Jeg kan ikke forklare det bedre, men det er mørket og tomrommet fra tidligere år som innhenter meg – ikke folkene i seg sjøl. Mange av de som bor der i dag veit vel knapt hvem jeg er.

En annen ting som dessverre ikke kom frem i forrige innlegg (fordi jeg har snakka om det så mange ganger før) er at jeg HAR bearbeida disse tingene..disse traumene. Både aleina og sammen med profesjonelle. Jeg har tatt en haug med kurs og kan alle mulige slags teknikker..og jeg veit i dag at det er ikke mer å bearbeide. Jeg bærer ikke nag til folk og jeg sitter ikke å depper over ting som har vært. Tvert imot. Det jeg PRØVDE å forklare er bare hvorfor jeg ikke får det til å fungere å bo på øya. Jeg trenger som sagt ikke mer terapi for å skjønne hvor skoen trykker. Det har bare rett og slett blitt for store skader i fortida som gjør at noe viktig mangler pr i dag. Som gjør at jeg aldri vil kunne føle meg hjemme på øya. Det er begrensa for hvor mye som lar seg reparere når hullene blir for store. Så i stedet for å fortsette å tvinge meg sjøl til ting og få dårlig samvittighet når det enda en gang ikke fungerer, trur jeg at jeg trenger vel egentlig bare å akseptere at det blir aldri å skje. Øya mi er ikke øya mi, enkelt og greit. Jeg (og flere med meg) trenger å akseptere at noen ganger blir ting så ødelagt at det beste man kan gjøre er å gi slipp.

Veit ikke om dere blei noe klokere..og sjøl om jeg nå atter en gang har prøvd å forklare hva jeg tenker og føler er jeg temmelig sikker på at det nok dukker opp flere misforståelser..