I dag har jeg vært en tur på Hamar sammen med søstersen, og nå er vi på tur tilbake til henne. Jeg sitter i passasjersetet i dag og bare koser meg med å titte ut av vinduet og se verden fyke forbi.
Det har vært en god dag, der jeg har fått kjøpt meg både hårfarge og en ny overdel OG vært på café, takket være noen snille sjeler som vipsa meg noen ører. Men det har vært en veldig sår dag også. For i dag kjente jeg veldig på et savn jeg ikke var forberedt på å kjenne. Et savn etter det livet jeg hadde frem til i fjor vår. Etter å kunne trene, pusle rundt og stulle & stelle i heimen, å av og til surre rundt på et senter og kjøpe litt nytt stæsj, ta en kopp kaffe med ei venninne.. kjøpe meg et og annet nytt plagg.. stelle hud og hår..omgi meg med blomster..og ta meg en kort eller lang tur rundt omkring når hodet krever det. Jeg har kjempa så innmari hard i snart et år nå, for å prøve å ordne opp i det økonomiske kaoset mitt, og få unna den private gjelda mi. Men i dag kjente jeg på hvor mye jeg faktisk har måtta gitt slipp på for å kunne gjøre det. Ja, jeg trives på landeveien – det veit nok de fleste nå. Men livet mitt i så måte har tatt ei heilt anna vending enn det jeg så for meg for et år siden. Det var ikke på dette viset det skulle være, at jeg skulle ende opp i kassa på picku’en min. Jeg prøver hele tida å se det positive i absolutt alt, og gjøre det beste ut av enhver situasjon. Men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ende opp med å tusle rundt som en pengeløs fillefrans, som kjenner fra dag til dag hvordan egenkjærligheta daler. Så ja, det var veldig sårt å rusle rundt på senteret i dag og se så mange vakre ting rundt meg, og føle meg som ei jævla “sjettporka” hver gang jeg passerte ei reflekterende overflate. Gjett om selvfølelsen gleder seg til å få farga det håret.
Akk ja! Det var bare litt tanker fra passasjersetet. Trur jeg er nødt til å bite i det sure eplet og revurdere ting snart..
Det betyr utrolig mye å føle seg vel og kunne ha både råd og tid til å ta vare på seg selv, så jeg skjønner godt tankene dine.❤️
Jeg krysser fingrene for deg og håper alt ordner seg til slutt.🤩🤗
Ja jeg har innsett at det er veldig viktig ❤️Tusen takk for det 🥰
Skjønner deg så godt, vennen! Det er vanskelige tider for deg nå! Gode varme klemmer <3
Takk snuppa ❤️
du har kommet deg gjennoom vinteren og den i seg selv er tøff,nå går vi vår og sommer i vente og da kan livet ute være bedre på mange vis ,men å bor som du gjør en vinter til hadde jeg syntes var hardt iallefall ,kos deg nå som du er hos din søster
Joda, jeg fordrar jo ikke vinteren så den har vært ille nok bare på grunn av det 😊 Takk, gjør så godt jeg kan 😊
Stikkordet her er å holde ut trur jeg. Bare litt til. Snart er gjelda betalt. Nå går vi mot sommer. Kan jo bare gå en vei, altså oppover. Og det gjør det nok snart. ❤ Bare hold ut litt til. Og ta i mot all hjelp og omtanke. Det blir bedre! Nye muligheter åpner seg. Tenk framover. Sett deg nye mål, der er du god!
Joda, du har nok rett i det 😊❤️ Takk for det 😊
Kos deg hos din søster! Nå går vi mot lysere tider, snøen blir gradvis borte og det er finere å kjøre rundt. Litt frem i tid er gjelden nedbetalt, og da kan du igjen unne deg litt mer. Bare å se frem mot det! Men forstår at tankene trenger seg på innimellom. Sånn er det bare. Heier på deg og følger daglig deg og den fine bloggen 🙂
Takk, gjør så godt jeg kan 😊 Ja heldigvis går det mot bedre tider.
Takk, så koselig å høre ☺️
Hei🙂
Jeg må bare starte med å si at jeg synes du skriver utrolig bra, bloggen din tiltrekker min nyskjerighet, jeg har nå blitt en fast leser av din blogg siden jul.Jeg lurer på hvorfor du sliter med så utrolig dårlig råd? vi bor i norge alle har krav på penger til livets opphold…. du lever jo nesten ikke et verdig liv, jeg synes synd på deg og ønsker å være med å bidra til at du får et bedre liv, jeg ble faktisk lei meg av å lese at du ikke har råd til å kjøpe deg en pakke med hårfarge engang slik skal det ikke være i norge, hvilket nr kan vi vippse til?
Heisann du 😊 Så koselig at du har blitt en fast leser hos meg..det setter jeg stor pris på. Hovedgrunnene for at jeg lever som jeg gjør er stor, privat gjeld som jeg prøver å få betalt tilbake..samt at jeg sliter med psyken og bruker kjøring som medisin i stedet for tabletter. Det er selvfølgelig mer inne i bildet også, men kort fortalt har jeg ikke råd til å både bo og kjøre, og i følge NAV har jeg nok å klare meg med siden de ikke tar hensyn til privat gjeld. Har skrevet mye om dette i tidligere innlegg, bl.a i forbindelse med da jeg starta å bygge camper’n. Lurer du på mer er det bare å spørre ☺️
Setter pris på at du ønsker å hjelpe 😊 Vippsnummeret mitt er 99389969
Forstår godt at du føler på savnet. Har fått inntrykk av her på bloggen at du har kjempet seige kamper denne vinteren, og ennå er det en stund til sommer. <3
Takk for det 😊 Du har rett i at jeg har hatt noen kamper denna vinteren ja, men jeg prøver fortvilt å finne lyspunktene fremover nå til sommeren kommer 🥰