SISTE om GAMMELT NYTT..

Har sittet og glodd igjennom den gamle bloggen min igjen.. og fant nå ETT innlegg til derfra, som jeg nå flytter over hit. Det er det siste innlegget som ble posta, før jeg ga opp den bloggen totalt i 2016..

…OG SÅ VAR ÅRET I GANG!

Vel – så var det et nytt år, da..og jeg kom meg faktisk ut døra allerede 1.nyttårsdag..jeg og kattene..vel – dvs. ho-katta nekta plent å bevege seg utfor eiendommen, så det ble jeg og monsen min som tøfla oss ned på bergan og tente oss et kjemekoselig bål, nesten i fjærsteinan.
Det var så innmari deilig å bare ligge der – flat ut og høre bølgene skvulpe om kapp med sprakinga fra bålet..og kjenne blandinga av havet og kaffelukta kile i nesa..fantastisk!
Twilight – monsen min – kosa seg skikkelig..jakta litt på bølgene, men ble skikkelig småsurkete da han holdt på å skli uti vannet – så da rasa han heller opp til meg, og “stjal” ostesmørbrød fra meg..hehe..søtingen ❤
Var vel å surra der nede på bergan i et par timer før vi tok fatt på heimveien..Twilight haika og satt i sekken min..noe som forvirra søstera Shadow, som hadde funnet ut at hun skulle komme ned og møte oss. Hun hørte og lukta broren – men så han jo ikke bak på ryggen min..så hun så mildt sagt ut som hun var falt rett ned fra månen, og da broren plutselig jumpa ut av sekken og landa på ryggen hennes, hoppa hun himmelhøyt og rasa i forveien oppover bakken, hehe

Neste tur ut ble bare noen få dager seinere..men da uten noen av kattene – for de streika..var sinnsykt kaldt ute, men jeg var så gira på ostesmørbrød grilla på bål til lunsj, at jeg trossa kulda og la i vei oppi granskauen. En FANTASTISK tur..kaldt & vakkert, og kun sprakinga fra bålet som brøt stillheta…for en lykke..sukk!

Men..at lykke er en flyktig tilstand, vet man jo..og i skrivende stund må jeg si at lykken er liiitt fraværende..har dessverre mistet begge kattene mine..dvs. det er jo enda håp om at de skal komme tilbake, men de har vært borte i snart to døgn..i et svartens vær, med grader ned mot minus 18..de er bare 6 mnd, og ikke vant med å jakte selv..bare å stole på “ho mor”..

Under her er siste tur-bildet tatt av dem sammen..fullt opptatt med å spise fiskepudding…yepp..de blir savnet..

Og her er et par bilder tatt i dag i spreng-kulda, mens jeg og bikkja jeg har på lån, var ute på enda en leteaksjon etter kattene…vakkert ❤
Jupp-jupp…det var alt for denne gang..en liiiten start, i allefall…sjøl om de av dere som har meg på vennelista på Facebook, nok har sett de fleste bildene der..
4 kommentarer
    1. Minner ..både gode og dårlige er godt å minnes. Jeg hadde en katt før som ble påkjørt. Jeg savner henne ennå. En god kveld til deg:)

    2. Så leit å miste kattene, det skjer dessverre.😳 Men godt med minner likevel.
      Det siste bildet er nydelig! ☺️ Ha en fin dag, håper hodepina er sovet bort. Klem 🥰

      1. Ja det var trist.. men veit jo at sånt kan dessverre skje. Har hatt dyr hele livet, med unntak av de siste få årene etter at disse to forsvant..og har sååå lyst på muligheta til å ha dyr igjen.. men ja, gode minner er det 😊
        Tusen takk for det, og jotakk – hodepina er borte nå i alle fall 🥰 Klemz

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg