Heisann – hoppsann og riktig god søndag alle sammen. Det er som vanlig kjolesøndag for meg, men i dag skipper jeg å ta noen “fisefine” kopp- og kjolebilder og hopper heller rett til å fortelle dere om en superfantastisk dag jeg hadde i går.
Det er utrulig mange flotte fjell rundt om kring her i “fjorden”, og første gangen jeg var her inne ble jeg presentert for Gullhornet, et nydelig fjell som vises godt fra flere steder. Akkurat det fjellet består vel egentlig av TO topper, nemlig det øverste punktet på selve Gullhornet (der den varden står til høyre i bildet) som er 740 moh, samt en fascinerende spiss topp noen få steinkast unna som heter Nakketinden og som er 757 moh.

I alle fall, i går hadde jeg og bålmannen min bestemt oss for at vi skulle ta oss en tur opp på Gullhornet og litt utpå dagen var sekken ferdig pakka og vi var i full marsj oppover mot toppen.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Han har vært der oppe flere ganger før, selv om det er mange år siden sist – og han advarte meg at det var temmelig bratt i starten. Bratt?? Haha.. det var faen ta meg bare fornavnet!! Jeg har gått mange steder de siste årene og møtt på såkalte “tykjebakker” som har holdt hælvet med de stakkars leggene mine, men samtlige av de har jo ikke vært SÅ lange som den derre bakken jeg pæsa meg oppover i går. Den tok jo ALDRI slutt!! Vel joda, den gjorde jo det da etter hvert – og da var det et fantastisk terreng som åpenbarte seg. Litt steinur her og der, men det var null problemer. Men gjett om jeg kjempa en innbitt kamp for å komme opp til ca 400 høydemeter der det begynte å flate ut litt. Bålmannen er jo temmelig langbeint i forhold til meg, og spratt spenstig oppover bakkene i forhold til YoursTruly som virka meir som et avkom av en bompibjørn og LilleTrille der jeg kava meg oppover. Akk ja, hehe.

Men som sagt, terrenget flata ut etter hvert og ble temmelig lettgått, og etter mange små stopp – inkludert kaffe- og matpause, nådde vi toppen og fikk en fantastisk utsikt.

Bålamannen er ikke like glad i høyder som meg og har tross alt vært ute ved varden tidligere, så han surra litt rundt ellers og knipsa litt bilder her og der mens jeg deiga meg til for meg sjøl i 740 meters høyde, hehe.

Sjekk det nydelige, klare vatnet som lå nedi ura. I følge kartet heter det Trollvantet.

Som jeg nevnte til å begynne med er det to topper der, men den siste toppen – Nakketinden er en topp som krever mer klatring for å komme opp på, så selv om jeg for min del vurderte veeeldig sterkt å ta meg en klatretur opp din, valgte jeg å stå over. For meg var målet å komme meg opp på selve Gullhornet, og jeg er strålende fornøyd med å ha klart det for det var som sagt en tung tur til å begynne med. I tillegg hadde jeg en nydelig dag sammen med en fantastisk turkompis, så nei, jeg bryr meg ikke en millimeter om at jeg ikke gikk på en ekstra topp der oppe.

Ha en riktig flottersfin søndag da, alle sammen ❤ Vi ses når vi ses