Som noen av dere sikkert har fått med dere nå, så endte det opp med at jeg havna hos søstersen i går. Jeg SKULLE egentlig ta straka vegen opp til nord igjen, siden jeg må bygge om inne i hybel’n min. Men seriøst, en av fordelene med å være meg er at jeg ikke bare kan, men faktisk gjør ting nøyaktig på min måte. Og så må jeg jo gjøre litt uventa ting av og til for å holde dere litt på tå hev, hihi.
Dagen i dag starta veldig mykt. Sover inne hos søstersen og var som vanlig våken veldig tidlig, men lå sikkert en god time under dyna og bare funderte på livet mitt. Deretter sto jeg opp og laga meg kaffe og kosa meg litt på SoMe. Det er kaldt her i dag, ca -12, men vakkert ute… så jeg sneik meg til å ta et øyeblikksbilde ut gjennom søstersen’s ekstremt reine (kremt) stuevindu.
Deretter ble det mer kaffe og strikkinga frem til husets folk sto opp.
Og nå er det Hamar neste. Det vil si jeg har akkurat kommet hit sammen med søstersen & co.
Det passa meg perfekt at de skulle dit i dag, for da får jeg gratis skyss og kan ta meg en tur på storsenteret der. Har SÅ himla lyst til å sløse bort penger på en pakke billig hårfarge og en kopp kaffe. Veit jeg ikke burde, men…
Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️
Heysann i kveldinga folkens. Jeg føler at jeg må komme med ei lita unnskyldning her, siden jeg har ignorert bloggen i hele dag. Er kanskje ikke sikkert at dere syns det er så innmari viktig, men jeg hadde tenkt å ta dere med på reisa mi hele veien – og nå er dagen alt gått. Jeg har nemlig kjørt og kjørt og kjørt.. og har kun hatt et par ministopp for å fylle drivstoff og lage meg kaffe. Et av stoppene var på Haukelifjell i et nydelig vær.
Jeg er jo som dere kanskje veit ei veldig “ta ting på sparket” førkja, og hadde litt problemer med å bestemme meg for hvor jeg skulle legge ruta etter at jeg kom ned fra fjellet. Men tatt i betraktning hvordan situasjonen min er blitt, med en rygg som krangler og et hau som dessverre sliter mer enn jeg gidder å mase om her, fant jeg ut at jeg skulle bare kjøre og svinge av når det føltes rett…og se hvor jeg endte opp.
Yeppz..hos søstersen! Som sagt så sliter jeg mentalt, og å være hos søstersen ei stund nå trur jeg vil gjøre meg godt.
Det ble dessverre ikke lange innlegget nå heller, så jeg får bare beklage for det også når jeg først er i gang med unnskyldninger. Ja og så må jeg virkelig beklage, for jeg er litt på etterskudd med å lese hos noen av dere, selv om jeg daglig er innom de fleste av de av dere som jeg følger. Men kommenteringa er det værre med.. yeppz, unnskyld igjen.
Ha en flottersfin kveld videre alle sammen ❤️ Tviler på at jeg kommer innom mer i dag, så jeg sier god natt nå.
God søndag alle sammen. Jeg hadde ikke fått med meg at klokka skulle stilles, men innser at det har null betydning sånn som jeg lever. Nå viser uret nesten 10.30 og jeg har vært i kjøringa ei stund. Har bare et nytt ministopp, for å vise dere Låtefoss.
Når det uler og blåser ute, er det jaggu godt å ha tak over hodet.. ja og god kveld forresten. Som dere ser på bildet så ligger jeg godt planta i senga og nyter en proteinbar.
Det rauk opp til et sabla vær her, med vind og sludd, og det var klin umulig å ha lemmen og luka åpen. Det er mikroskopisk med plass å sitte på når alt er lukket på den måten, så jeg kraup like godt til køys enda klokka ikke var mer enn litt over 18.
Er vel egentlig ikke mer å si om den saken tenker jeg. Nå skal jeg glo litt på Netflix før jeg korrer meg ned i soveposen for å vente på søvnen.
Ha en riktig fin kveld videre alle sammen ❤️ og ei riktig god natt etter hvert.
I dag har jeg virkelig fått kjent på (og kjenner) hva det vil si når kroppen min ikke vil det jeg vil. Ryggen begynte å trøble for ei tid tilbake, faktisk like etter at jeg flytta inn i huset etter mora mi. Det er den svartens spondylolisthesis’en som herjer villmann. Den har blitt bare mer og mer trøblete, og det siste døgnet har den vært helt umulig. Jeg har gått og gått så mye som jeg har klart att og fram her, og er snart på 7000 skritt. Men til ingen nytte.
Jeg står fremdeles parkert der jeg sov i natt, men i mårra kjører jeg. Som jeg har nevnt tidligere har jeg ikke vondt når jeg sitter i førersetet, det er alt som skjer utenom som er problemet. Jeg veit veldig godt hva grunnen er, men tar det i et seinere innlegg. Må tenke litt først..
Men seriøst, det blir bra til slutt. Det bare visste jeg da jeg tidligere i dag fant disse to rett borti veien her.
God langt på dag folkens. I natt har jeg sovet mer sammenhengende enn hva jeg har gjort på lenge. Trur ikke klokka var mer enn 10 i går kveld da jeg svima av, og sov i første runde helt til 4.15. Det høljeregna ute og jeg kjente at jeg var absolutt ikke lysten på å stå opp til det været, så jeg rulla meg godt sammen i soveposen igjen – og sovna faktisk. Neste gang jeg våkna var jammen klokka bikka 6.30 og det hørtes ikke ut som det regna. DA var jeg straks mer gira på å møte dagen.
Fikk knipsa et lite øyeblikksbilde av den eneste biten av blå himmel jeg har sett i dag.
Like etterpå var det like grått der som resten av verden rundt meg.
Det har yra en del frem til nå, men ikke skikkelig regn. Så jeg har vært å trødd meg tur att og frem på den veibiten hvor jeg er. Ikke optimalt, men det ble nå 2,3 km i følge Strava. Jeg glemmer dessverre av den appen. I går registrerte jeg ikke fullt 1,5 km rett etter at jeg hadde parkert fordi jeg trødde litt rundt for å myke opp ryggen. Når jeg sjekka skrittelleren min, hadde jeg gått nærmere 11000 skritt…
Men altså.. som overskrifta sier detta er veien så langt. Jeg har kommet meg unna de værste snøhaugene og har faktisk varmegrader. I går kosa jeg meg med å lage middag på bål og verden var for et øyeblikk perfekt.
Sjøl om jeg meiner at vi alle har et ansvar for å sikre vår egen lykke, er det jo ikke tvil om at det er mange ting som spiller inn og som stikker kjepper i hjulene for oss. Og nå sitter jeg her og lurer – hva nå? Planen er å holde meg her i dag, men jeg er avhengig av å kunne bevege meg. Det får jeg gjøre veldig lite her, fordi det er kun skråninger og bratte fjell. Joda, jeg kan fortsette å gå att og frem langs denna veibiten, ei rute som er knapt 1 kilometer til sammen. Men for det første blir det drittkjedelig i lengden, og for det andre får jeg faktisk vondt av å gå alt for mye på asfalt. Litt er greit, men ikke kilometer på kilometer. Så akkurat nå veit jeg bare at seinest i mårra surrer jeg nok videre. Om jeg blir å holde meg på vestsida veit jeg ikke. Er jo klar over at jeg risikerer tonnevis med snø igjen om jeg IKKE holder meg her, men vi får se. Jeg tar det som det kommer, tenker jeg.
Ha en riktig fin dag videre alle sammen og nyt livet så godt som mulig ❤️
Yeppz, da har jeg endelig funnet våren, og jeg er SÅ utrulig lykkelig akkurat nå.
Det er fritt for snø og 7 varmegrader nå når klokka nærmer seg 18.30. Som dere ser er sola snart på tur til å si farvel, men jeg akter å nyte kvelden til fulle uansett. Hurra for våren!
God formiddag folkens. Da er det på tide med en ny, liten matpause. Joda, seriøst – jeg veit at jeg eter jo hele tida, men det fungerer..
Fungerer på hva? Vel, for det første ser jeg at energinivået mitt er mye mer stabilt når jeg eter søttogførti ganger for dag. Dessuten ser jeg at jeg legger ikke på meg, noe som er sykt bra med tanke på fortida mi. Så nå blir det brødskive med brunost & majones..og litt bringebær som jeg fikk i natt 😉 Det kan du lese om HER
