De fleste av dere har kanskje fått med dere at vår alles kjære Frodith har gitt oss ei ny, kul utfordring? Og at det denne gangen var snakk om ei HEMMELIG utfordring, det vil si ingen fikk vite hva de skulle gjøre før de hadde sagt ja. Jeg er jo ikke sein å be, og min utfordring ble å lage et innlegg med bilder som inneholder denne maska her som jeg fikk i posten fra henne.
Vel altså!! Nå er det jo noen dager siden jeg fikk den maska, og jeg har grubla fælt på hvordan jeg skulle løse oppgaven siden de to siste døgnene etter har gått til kjøring.
Så der lå jeg i senga i går kveld og vrei meg, og grubla noe aldeles forferdelig. Ikke søtten at jeg fikk sove.
Plutselig dunka det på døra – eeeh luka på bilen. Jeg kan opplyse om at jeg fikk sjokk..ja jeg trudde hjertet skulle sprette ut av kroppen og stikke av for å gjemme seg.
Detta var jaggu skummelt.. Hvem i huleste forstyrrer privatlivets fred for gamle damer? Jeg meiner, det var jo midt på natta, for klokka var i allefall 22) Jeg lista meg helt lydløst opp av senga – men endte med å feilberegne avstanden og dundra hauet i taket med et brak. Etter mye bannskap bak sammenbitte tenner sneik jeg meg til å gløtte forsiktig ut gjennom luka..meeeget skeptisk.
Næmmen jøsses..hva i videste verden var det slags skapning som sto der? Ei sprø kjerring kledd i rødt og gjemt bak ei maske – MIN maske som jeg hadde fått av Frodith. Hun sto der å vifta med pekefingeren til meg. “Nå MÅ du slutte å gruble sånn” sier hun til meg..
“Hæ???” var det umiddelbare intelligente svaret fra Yours Truly..og glemte helt å spørre hvordan i hekken hun hadde fått tak i maska mi.. Vesenet på utsida rista oppgitt på hodet. “Du må slutte å gruble over oppgaven til Frodith. Du trenger å sove, det blir en lang dag med mye kjøring i mårra også veit du.”
Jeg var mildt sagt sjokkert. “Men – jeg MÅ få løst oppgaven nå. ALLE de andre har sendt inn bidragene sine nå”. (Ei temmelig feit løgn, men det visste ikke kjerringa i rødt – eller?)
Egentlig tviler jeg på at hun trodde på meg, for plutselig så hun temmelig streng ut..og en smule oppgitt.
“Om du legger deg ned og sover nå, skal du få dette av meg”…sa hun mens hun rakte frem en kurv med bringebær som så absolutt nyyydelig ut.
“OH WOW!!! Skal jeg FÅ den?” Stemmen gikk nesten opp i et kvin før jeg hadde fullført setninga. Jeg ELSKER nemlig bringebær.
Den rødkledde smilte lurt. “Ja, den er til deg.. Men da må du legge deg og sove når jeg drar. Jeg veit det om du IKKE sover”. Jeg ville helst ikke tenkt på hvordan hun visste disse tingene, men lovde dyrt og hellig å legge meg til å sove med eeen gang.
“Men – du oh allvitende – hva gjør jeg med oppgaven? Du har jo SJÆLT maska mi”.
“Bruk disse” smilte hun hemmelighetsfullt og ga meg en haug med bilder fra samtalen vår. (Hmmm..snakk om at jeg følte meg overvåka.) Deretter ga hun meg kurven med bringebær og SVUSJ så letta ho. Ja – letta.. Jøsses!! Jeg røska til meg telefonen og klarte å knipse henne der hun susa avgårde, før hun forsvant tilbake til hvor hun nå engang hører hjemme.
Og jeg – yepp, jeg sovna som en stein – OG fikk løst oppgaven min 😉
