Da jeg dro fra nord for godt over ei uke siden hadde jeg med meg en god del arvamat. Det gikk jo utrulig bra den første uka siden det var så sabla kaldt over hele landet, så jeg klarte å holde maten frosset. Men med de siste dagenes varmegrader ser jeg at nå er alt blitt opptint, og må derfor spises kjappest mulig for å slippe å kaste noe. Så i dag rota jeg frem en pose med ferdigstekt lammekjøtt, poteter og gulrøtter. Og ut av det ble det skapt atter en ny, navnløs rett.. lammegryte med masse rart i.
Og hva det rare er? Vel jeg hadde oppi masse ekstra smak… italiensk kryddermix, korianderpulver og en god dæsj baconost. Deretter tilsatte jeg en pose rett-i-koppen tomatsuppe m/mozzarella – og resten av den sprøstekte løken som lå og så så ensom ut. Yeppz, det ble faktisk veldig godt detta også.
Nå skal jeg bare kose meg resten av dagen (akkurat som om jeg ikke har gjort det i hele dag, hihi) Skal glo litt på Netflix og kose meg med en fantastisk god proteinsjokolade som jeg hadde glemt at jeg hadde. Teitingen hadde gjemt seg bakerst i matskapet mitt, hehe.
Dagen i dag har så langt gått til søppel og rekreasjon – bokstavelig talt.
Jeg har holdt meg innendørs hele formiddagen fordi det har blåst og regna smådjævla..og klær som har vært utsatt for sånt regn er ekstremt vanskelig å få tørt her i heimen. Joda, jeg har regnkappe og støvler, men buksa mi blir av erfaring søkke blaut. Men etter hvert slutta det å regne og vinden løyet bittelitt, og da traska jeg meg en god tur i nærområdet med et par tomme søppelposer på slep. Og tro meg, de var ikke like tomme da jeg kom hjem igjen.
Ett nett fylt med rein søppel i form av tomme godteposer, sjokoladpapir og anna emballasje.. og ei halvfull kanne med vindusspylevæske. Og et nett fylt med tomgods, som vil gi meg i alle fall et brød og en liter melk.
Folk altså!!!!
Men foruten all søpla, var det en nydelig tur i særdeles frisk bris. Jeg vurderte først å traske langs den veien jeg kom, men det betyr folk..og det gadd jeg ikke.
Men noe spennende fant jeg der. Ser dere den lille steinhaugen rett til venstre for lyktestolpen? Der skjulte det seg ei lita minigrotte. (Ja, æ var halvveis inni, men risikerte ikkje å kile fast rævva, hehe)
Ellers traska jeg som sagt rundt for å få klarna både kropp og sjel..og knipsa et par bilder av flatmarka.
Før jeg avslutta med utsikt mot storhavet og bølgeskvulp.
Ei fantastisk og sårt tiltrengt stund..snakk om balsam for sjela ❤️
En ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg har det aldri særlig kjedelig i lengden. Etter at jeg flytta inn i camper’n har det som dere veit skjedd noe hele tida. Og i natt ble det ei skikkelig turbulent natt for Yours Truly.
Jeg hadde parkert på et sted som i utgangspunktet var perfekt. Snøfritt og varmt.. men dessverre en del vind. Så jeg sjekka værmeldinga, og siden det var meldt opp mot 22 i kastene fikk stilt meg slik at kortenden av bygget kom mot vinden. Og alt var “bærre lækkert”.
Men så er det nå engang sånn at hva værprognosene mener stemmer ikke nødvendigvis med virkeligheta. Så i halv3 tia i natt måtte jeg opp og ut for å flytte bilen. Vinden hadde snudd og de 22 i kastene var nå spådd til å kunne bli 26, og regnet hølja ned. Jeg tok meg en traskerunde for å sjekke de forskjellige alternativene i nærheta, og var veldig heldig fordi jeg fant et bittelitt lunere sted ikke så sabla langt unna.
Så jeg sneeeeik meg fremover og fikk parkert uten å måtte pakke ned hele bilen først. Deretter var det å få av seg de våte klærne og krype til køys for å prøve å få sove litt igjen…noe jeg endelig klarte da jeg egentlig hadde tenkt å bare stå opp igjen og starte dagen.
Det er enda sykt mye vind her, men dersom det ikke endrer seg til det værre i løpet av dagen blir jeg stående her i alle fall til i mårra. Tar dagene som de kommer, veit dere.
Nå har jeg bælma såpass mye kaffe at mattrollet har våkna, så da blir det snart formiddagsfrokost.
Wow…det er lenge siden jeg har kosa meg så sinnsykt mye som jeg gjør akkurat nå.
Jeg har vært ute og trødd litt i området etter at jeg parkerte. Kun for å lufte hauet, det vil si null bilder. Og nå har jeg benkra meg inne for en lang kveld med bare kos. Kakao og knekkebrød m/brunost og majones under osten).
Hadde ei brødskive med kjøttrull også, men den har allerede forsvunnet ned i det store sluket. Yeppz, æ var sulten. Det regner og blåser ute, men det er godt og varm inne. Faktisk har jeg ikke trengt å bruke dieselvarmeren enda, har kun tent lys rundt omkring og i terrakottaovnen min.
Det er så sabla godt å bare være akkurat nå.. Vinden uler rundt hjørnene, men camper’n står trygt og godt i ly for et berg. Faktisk er det et lite berg på begge sidene.
Ingen vet hva morgendagen bringer, det er jammen sant og visst.. men akkurat nå tillater jeg meg å kjenne på hvor godt jeg har det. Akkurat nå kjenner jeg på at dette er den perfekte lykke.. for meg.
Etter frokost og ørten kopper kaffe bestemte jeg meg for å forlate den fine, snøfrie plassen jeg sto i natt og jakte på et sted som ikke er fullt så trafikkert. Og det trur jeg jaggu at jeg har funnet.
Den eneste formen for trafikk som har passert her til nå, er et rutefly.
Heldigvis ble det en kort kjøretur i dag i forhold til tidligere dager, kun 12-13 mil.. men på den strekninga rakk jeg å svinge innom litt snø igjen..
..og få et nærbilde av en rigg/plattform eller hva søtten det kalles. DET har jeg aldri fått før.
Og nå står jeg da på et temmelig øde men likevel sykt sentralt sted med flott natur rett utenfor døra. Helt snøfritt og tett på 8 røde i skrivende stund. Fantastisk!
Og om noen lurer, er jeg ikke så himla langt unna Haugesund.
Da jeg kom inn igjen fant jeg ut at jeg skulle korre meg under dyna med mårrakaffen – og her er jeg enda. Har det så utrulig godt akkurat nå, at ord kan ikke beskrive det. Og mens jeg har ligget lettere henslengt her, har jeg tenkt på framtida mi her på bloggen. Jeg har jo hatt mange runder der jeg har vært borte fra bloggen lenge-lenge fordi jeg har hatt skrivesperre, men akkurat nå stortrives her inne. Men jeg kjenner også på at det er veldig energikrevende. Sånn som tingene er pr i dag sliter jeg seriøst med å få vist at jeg holder meg oppdatert hos hver og en av dere som jeg følger fast. Og det begynner å bli litt av ei samling nå. Så jeg har bestemt meg for å prioritere å lese innleggene deres..og så får dere tilgi at jeg ikke kommer til å kommentere noe særlig. For jeg kjenner seriøst på det at det er ikke meg å bare skrive “flott”, “uffda” “bra”, “godt jobba” osv. Skal jeg først kommentere vil jeg ha litt “kjøtt på beinet”, og DET finner JEG som sagt dessverre veldig tidkrevende å skulle få til på hvert eneste innlegg jeg leser.
Så min fremtid på bloggen er å fortsette å prøve å få ut alt som rører seg i huet på meg – og håper dere veit at jeg er innom og følger med på livene deres, sjøl om det kan gå lenge mellom hvert livstegn i kommentarfeltet.
Heyaaaaaa…hehe…midt inni en episode av en serie jeg glor på på Netflix, fikk jeg det for meg at HEY!! NÅ er det på tide å starte opp med mandagsdiktene igjen. Over 5 måneder sia sist, men skitt au.
Og da starter jeg med et poetisk stykke jeg skreiv i høst da savnet etter fortida reiv i sjela.
Jada, da ble det middag på Yours Truly i dag også. Helt enkelt stekte grillskiver & potetmos iblandet en god dæsj sennep. Severt med ekstra sennep på toppen, samt sprøstekt løk.
Ellers har jeg vært innom og svart på kommentarer og lest meg opp litt. Men kjenner at jeg er ikke i det store kommentere-humøret nå. Nærmere 90 mil i allslags vær de to siste dagene kjennes på hauet, så i ettermiddagskveld akter jeg å bare flate ut og spise resten av julesnopet mens jeg ser på noe totalt hjernedødt på Netflix.
.. nemlig..tro det eller ei, men jeg står parkert på et snøfritt sted med et par røde på temperaturmåleren.
Det ble mye kjøring i dag også, men det er jaggu verdt det. Forhåpentligvis vil jeg ei stund fremover nå trenge å bruke varmeren kun på dagtid, wuhuu. Har ikke prioritert å ta bilder i dag heller, men huska på å ta dette på eine rasteplassen jeg stoppa – på et sted som heter Smørklepp (der kicka nordnorsken min inn..smørrklæpp🙈) Men vakkert var det jammen.
