Heyaaaaaa…hehe…midt inni en episode av en serie jeg glor på på Netflix, fikk jeg det for meg at HEY!! NÅ er det på tide å starte opp med mandagsdiktene igjen. Over 5 måneder sia sist, men skitt au.

Og da starter jeg med et poetisk stykke jeg skreiv i høst da savnet etter fortida reiv i sjela.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

EI BØLGE AV SAVN

Ei mørk bølge av savn 

skyller over meg

som opprørt hav over land.

Farlig og forlokkende 

gir den løfta om forløsning og fred.

Standhaftig står jeg imot 

når minnene drønner i hodet 

og fortida vil rive meg med.

Torden skraller i det fjerne

og gir et hult ekko

i mitt eget dyp.

Jeg står imot

og bølgen av savn

trekker seg snurt tilbake.

Samler styrke og venter

sikker i sin tro 

på at jeg ikke alltid 

vil stå like støtt.

Helene Harrysdatter