God ættmikveld boyz´n girlz..i dag har jeg virkelig imponert meg sjøl altså. Ikke det at jeg har gjort så veldig mye fornuftig akkurat..nei tvert imot så fortsatte jeg virkelig i samme, gode surre & jårre mainnskjit stilen som jeg hadde holdt på med frem til jeg la ut det innlegget HER.
Men etter hvert bestemte jeg meg for å gjøre alvor av planen jeg hadde om å finne meg noe som kunne ligne på middag..og oppdaga plutselig at jeg hadde ei heil blodpølse som hadde snika seg vekk nede i kjøleskapet. Etter datoen og bedømme kunne jeg godt ha glemt den av til langt uti mai, men jeg valgt å steike halve den i dag og heiv andre halve i frysa. Hvis man skal tenke næringsopptak, eller rettere sagt opptak av jern er det lureste å drikke appelsinjuice til slik mat. Samme med brødskiver med leverpostei. Men ikke har jeg juice og jeg liker veldig godt melk, så da var jo drikka klar. Og vanligvis spiser jeg blodmat med sukker på, men i dag fant jeg ut at jeg skulle teste ut den gode multesirupen som jeg fikk for ei stund sia, og det var sykt godt. Nammm! (jada Bunny, æ veit..han som satte folk på ideen til å ete detta burde fått juling med elastisk sytråd og en teskje. Æ fliiiiire godt av det der den dag i dag)
Uansett, smak & behag, jeg glefsa innpå de blodpølsebitene og var strålende fornøyd. Men etter hvert ble jeg litt fysen her jeg satt..og veit dere hva? Jeg klarte faktisk å knø bakenden min opp fra sofa og inn på kjøkkenet og heiv ihop noe som faktisk ble en temmelig sunn dessert. Lag-på-lag-dessert med blåbær-Skyr og multer..og bittelitt knust, salt kjeks på toppen.
Så yepp, i dag ble det jaggu både middag og dessert..æ er imponert!
Ha en riktig flottersfin kveld videre nå da ❤ og sov godt når den tid kommer.
Jeg veit at jeg en periode var frempå med brøstkassa først og posta en del innlegg henta fra denne boka her..minneboka mi som jeg laga meg en gang på midten/slutten av 1980-tallet. Og i dag kommer det et nytt minne.
I ærlighetas navn så veit jeg ikke hvorfor jeg leita frem boka denne gangen. Jeg husker at jeg satt og tenkte: “Hmmm…kanskje jeg skal koke meg litt mer kaffe”… og etter det ble det tåkete, haha. Den eine tanken tok den andre, og før jeg egentlig skjønte hva jeg holdt på med, satt jeg på gulvet foran reolen under tv´n og leita igjennom en bunke med rot der. Så plutselig fikk jeg øya på boka som sto i hylla bortenfor…og her sitter jeg da – uten kaffe, så det må jeg få gjort noe med.
Minnet jeg vil dele med dere i dag er fra helt på begynnelsen av 90-tallet da jeg bodde sammen med en fyr borte på øya. Vi hadde en hel haug med dyr, faktisk 7 katter og 2 hunder på det meste.
Her er en liten oversikt over kattene til å begynne med. Jeg husker at en del av de hadde personligheter som virkelig skilte seg ut. Nå har jo alle dyr egne personligheter da, men det er med de som med folk, noen skiller seg mer ut enn andre.
De to røde, Snoopy og Bolle skilte seg egentlig ikke så veldig ut. De var nå liksom bare der..
Natasha var spike, hakke gær´n og ødela glatt ting om hun hadde sjansen, og var temmelig nervøs i tillegg. Jeg husker vi hadde henne med oss når vi flytta fra leiligheta i kjeller´n borte hos mora mi og inn i eget hus. Hun klikka i vinkel stakkars, og vi måtte holde henne inne i flere uker før hun roa seg.
Princess var virkelig en prisesse og visste nøyaktig hva hun skulle ha servert til måltidene. Fisk måtte jeg absolutt ikke by henne, og favoritten utenom boksmat var av alle ting brødskive med leverpostei. I tillegg var hun så “fisefin” at hun nesten måtte bæres over vanndammer, og så totalt hjelpeløs at hun forventa å bli berget hver gang det var noe skummelt som skjedde.
Shira (nei, faktisk IKKE oppkalt etter en figur i Margit Sandemos bok) & Zelda (sistnevnte var selvfølgelig oppkalt etter Nintendospillet) var to “blondine”dumme tøtter som hang sammen i tykt og tyn. Så du den ene, var garantert den andre der også. De kom fra samme kull og var dermed søstre i tillegg. De fant på mye fanteri, men når de ble snakka til, satte de seg pladask ned og titta dumt på deg med uskyldige øyne. (hmm..med nærmare ettertanke ligna de litt på mæ og søstersen, hehe) Personlig syns jeg de var ubeskrivelig vakre, med lang, fluffy pels sopa i bakken når de gikk. Et helvete å stelle, men likevel. De var temmelig like selv om fargene var litt forskjellig fordelt, og det eneste som skilte dem skikkelig fra hverandre var at den ene (husker dessverre ikke hvem) hadde et blått og et gult øye, mens den andre hadde grønne.
Egon var nok den mest selvstendige av de alle sammen. Og mest hardføre. Jeg husker han bokstavelig talt svidde av seg ørene, stakkars. Han brukte nemlig å ligge klistra under en gulvovn i stua, og plutselig en dag kjente jeg ei skikkelig svidd lukt fra der han lå. Jeg dro selvfølgelig kar´n frem, og joda, han hadde svidd ørene sine. Jeg trodde jo det skulle gå bra, men ikke mange dagene etterpå var de blitt så sprøe at de knakk helt nede ved hodet. Han så jo faen mæ ikkje klok ut!! Men han så heldigvis ikke ut til å ha vondt – men gjett om jeg hadde veldig vondt i meg på hans vegne.
Så var det hundene da. Dessverre fant jeg ikke bilder av begge to – hvorfor jeg har klipt ut og limt inn av kun den ene er ikke godt å si. Jeg veit jo at jeg har bilder av den siste, men de er i albumene mine som ligger på øya enda. Den siste het i alle fall Lady og var en blandingshund vi overtok da hun var et par år (meiner jeg det var) Vakker var hun i alle fall, med ei blanding av collie og langhåret shæfer. Viljesterk som fy, og nesten umulig å få til å gå i bånd uten at man hang på slep, men snill og “gosselig” som bare det.
Men derimot fant jeg flere utklipp av gullgutten min, Kane Hilton. Djiiiizess så glad jeg var i den hunden. Fikk han bare noen få måneder gammel hos en venn av familien fordi han kunne ikke ha han selv. Vi fleipa i mange år etter det om at vi hadde en sønn i lag, haha.
I alle fall, Kane var en skikkelig bastard, altså ei god blanding av gudane veit hvor mange raser. Han var snill som dagen var lang og ekstremt enkel å oppdra. Husker et par tilfeller der det selvfølgelig kunne gått galt, men neida..kar´n lystra han. Den ene gangen skulle han være flink og beskytte mor sin hage mot en frekk sau som valsa rundt og tråkka ned de fine blomstene, hvorpå han selvfølgelig la til flekkings etter den mens han gjødde som en gal. Tenk, alt jeg trengte å gjøre var å rope et skarpt “nei” og “på plass”, og der bråsnudde han og kom løpende tilbake så stolt som bare det. Selvfølgelig fikk han en godis da.
Det andre tilfellet var en gang jeg hadde han med meg på en skogstur og det plutselig flaksa opp ei rypa. Instinktet han tydeligvis må ha arva fra en av rasene han var blanda sammen av, gjorde at han byksa fremover og glefsa til. Jeg brølte selvfølgelig “nei”.. og undere over alle undere.. han bråstoppa med rypa i kjeften. Og når jeg da sa “slipp”, ja så gjord han det, og ei temmelig skremt men uskadd rypa slapp å bli middag..i alle fall den dagen.
Yeppz, det var minnet for denna gang. Er jo sabla koselig å plukke frem den boka nå og da, så dere har nok ikke fått det siste minne herifra. Og i mellomtida kan dere jo ta en titt på et minne jeg posta en gang tidligere, fra det herrens år 1992.
Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen. Nå skal jeg begynne å tenke litt på middag..eller var det kaffe? Hmmm..mon tro hvor har jeg rota bort lestene jeg hadde i mårres? Oj..æ trur æ må på do, haha
Ikke noe sjokk det, da.. heller tvert imot. Man forventer virkelig at det skal lave ned – gjerne til langt inni mai. For det er bare sånn der er her i nord, og om noen protesterer høylytt på det – ja da kan de ikke være fullblods nordlænding tenker jeg. I tillegg ligger det jo tonnevis med snø i fjellene, noe som gjør at det kan bli temmelig kaldt her på nattestid, og dermed er det logisk at nedbør blir forvandla til snø. Men kjipt er det, DET er det ingen tvil om. Så nå krysser jeg fingre & tær og håper at det skal komme en periode med kombinasjon av mange varmegrader natt som dag, i tillegg til skikkelig høljeregn og masse vind. DA er det håp for skikkelig vår i nord.
Men den nye uka starta da altså med litt snø, og er derfor en hvit mandag. Man har jo hørt om blåmandag, men det eineste som er blått med denna dagen så langt, er at det var faktisk så kjølig da jeg satt ute med dagens første kaffekopp tidlig i mårres, at jeg måtte finne frem lester å få på beina når jeg kom inn. Blå lester..
Visste dere forresten hva blåmandag egentlig er? I allefall jeg forbinder det jo med “dagen derpå” følelsen man kan ha etter å ha hatt seg ei rølpefylla (penere sagt, vært full) Men det var opprinnelig “en betegnelse på mandagen i fastelavn, fordi denne dagens liturgiske farge i Den katolske kirken var blå. På denne dagen ble altrene i kirkene dekket med et blått klede. For prestene innebar det at fasten begynte, to dager før resten av befolkningen”. (info hentet fra nettet)
Det er selvfølgelig veldig enkelt forklart, så vil dere lese litt mer om temaet kan dere f.eks bruke den linken HER til Wikipedia.
I Danmark brukes visstnok ordet blåmandag om mandagen etter konfirmasjonen, som tradisjonelt har vært fridag.
Juppsiyeppz.. blå eller hvit, mandag er det okke som og jeg kan ikke skryte på meg at jeg har noen spesielle planer for den nye uka sånn på stående fot.
Ha en riktig flottersfin dag da, alle sammen ❤ CU L8R
..yepp, med et “og” i mellom..IKKE stjålet pizza altså, hehe. Jeg gidder egentlig ikke si så veldig mye om dagen min i dag, annet enn at følelsen fra i mårres har fulgt meg i hele dag. Men jeg har heldigvis hatt avbrekk med litt anna å fokuser på enn kvalmende sjølmedlidenhet, og det er jo ikke verst bare det. Jeg melda litt med ei på Snap tidligere i dag som satt å så på en film som jeg syns virka spennende. Nemlig “Stjålet”.
Jeg hadde så vidt lagt merke til at den kom på Netflix for et par dager siden men jeg hadde enda ikke klikka meg inn for å sjekke ut hva den egentlig gikk ut på. Men når hun jeg teksta med sa at hun syns den var bra, klarte jeg bare ikke å dy meg, og leita den frem og sjekka traileren. Joda, den ville jeg se. Men så fant jeg ut at det var faktisk rundt middagstid alt, så da heiv jeg meg rundt og laga meg restepizza servert med iskald melk til som jeg kosa meg med til filmen.
Om du lurer er det en skikkelig god, gammeldags hjemmelaga 80-talls pizzabunn med tacokjøttdeig, løk, kyllingskav og bacon under osten. Jeg SA jo det var restepizza, jo.
Når det kommer til filmen var jeg veldig fornøyd, og jeg satte pris på at de brukte nesten utelukkende samisk tale. Det eneste jeg nå sitter og har i bakhodet er: Hvor lang tid kommer det til å ta før dissa (i mitt hode) halvhysteriske forståsegpåerne kommer til å lage kvalme og hyle opp om dyremishandling & you name it???! Sier ikke noe mer om saken jeg, men anbefaler virkelig å ta en titt på filmen. Legger ved traileren nedenfor.
Og nå veit jeg jaggu ikke hva jeg skal gjøre resten av dagen/kvelden. Litt i tidligste laget å gå å legge seg FØR barne-tv tid, da..eller?
Ha uansett en flottersfin ettermiddag og kveld der du er ❤ Ses etter hvert.
Her på bloggen dukker det titt og ofte opp utfordringer av ymse slag, og i den siste tida har venn og medblogger Utifriluft kjørt helgeutfordringer med forskjellige temaer – og denne helga er temaet “Noe som kryper eller går!”, et tema som jeg personlig fant veldig interessant. Her er man fritt frem til å tolke temaet som man vil, men etter at jeg hadde leita litt i bildearkivet mitt og IKKE klarte å velge ut bare et par bilder, endte jeg opp med disse som viser mange arter som kan både krype & kravle…og gå..
Halloisen igjen godtfolk, da er jaggu enda ei uka slutt og jeg må bare få sagt at jeg har blanda følelser om akkurat det.. Dagen i dag har nemlig IKKE starta sånn som jeg ønska, for jeg våkna opp med en enormt ekkel, vondt og sår følelse i kroppen. Yepp, den der jævla søndagsfølelsen som jeg har slitt veldig med og prata om tidligere, er tilbake. Jeg har jo virkelig prøvd å gjøre den tidligere forhatte, siste dagen i uka til noe positivt, som å innføre kjoledag og bruke den fisefine koppen min for å få litt mer stil og eleganse i livet mitt siden den typiske bekledninga ellers i uka er enten pysjamas eller turklær. Yepp, det er jo koselig å ha en spesiell dag i uka der jeg prøver å gjøre litt mer stas på meg sjøl og livet, og det har fungert veldig bra de knappe 2 månedene jeg har drevet på med detta prosjektet. Men i dag har jeg slitt tungt fra jeg slo opp gluggene. Jeg hadde absolutt null interesse av å stå opp og ønska så inderlig at søvnen skulle komme tilbake. Men når får man egentlig viljen sin når det kommer til å sove på kommando? Vel noen klarer det, det veit jeg jo..men ikke jeg. Så etter å ha ligget ei halv evighet fant jeg ut at jeg måtte bare komme meg opp, om ikke for min egen del så i alle fall for følgene mine på TikTok. Det høres kanskje veldig rart ut, men i ærlighetas navn så har det faktum at jeg veit at veldig mange av dem sitter der ute og venter på mårrabubbelet mitt hver dag, fått meg både opp av senga og berga mange dager for meg. TT har blitt en life-saver for meg, og det er grunnen for at jeg per i dag ikke har noen planer om å slutte å være aktiv der.
Men nå får det være nok surk og utenomsnakk. Jeg kom meg som sagt endelig på beina og fikk i gang moccamaster´n så jeg kunne få i meg dagens første dose av sårt tiltrengt koffein.
Alle som blogger veit garantert at det er ikke bestandig like lett å finne eller ta ok bilder for å bruke i innleggene, og jeg regner med at det er flere der ute som kjenner seg igjen når jeg sier at det er absolutt ikke enkelt å få til gode selfies når man i utgangspunktet føler seg rævva og ikke har lyst til å gjøre noe som helst. Så det ble ikke mange bildene av dagens fotoshoot akkurat, men et par klarte jeg nå å få til. Som et av dagens kjole – nylig arva fra fredagsdate-venninna.
Og selvfølgelig et av den fisefine koppen i bruk.
Det var dagen så langt. Jeg har som vanlig ingen planer, men akter nå å prøve å holde på den fisefine søndagsstilen og ikke gå i fella med å bytte tilbake til min elskede pysjamas før det er kveld, hehe. Yeppz, er fullt og helt innstilt på å gjøre mitt ytterste for å få denna dagen også til å bli bra – jeg må bare jobbe litt hardere for det enn ellers.
Gikk du glipp av innlegget mitt om den flotte gårdagen jeg hadde, finner du det HER.
Så ha en riktig flottersfin søndag alle sammen der ute CU ❤️ L8R
Da er klokka blitt godt og vel halvgammel og det lakker og lir mot kveld i det Helenske hjem. Ja ikke bare i mitt hjem selvfølgelig, men jeg kjenner at med tanke på både nattas søvnmangel og dagens begivenheter så er det på tide og roe helt ned her nå. Jeg hadde jo bestemt meg for å ta dagen akkurat som den måtte komme, og ikke veit jeg hvor den arbeidslysta kom fra men jeg brukte jaggu både tid og energi på å tørke litt støv og støvsuge heile leiligheta. Deretter malte jeg litt på et nytt maleri, før jeg heiv meg over sudokuen ei stund. Plutselig fikk jeg det for meg at jeg skulle sjekke YR for å se ståa rundt om kring, og oppdaga at det skulle letne litt med regn på det som er favorittplassen min når det kommer til hav og fjæra i alle fall her i distriktet..og da fikk jeg en idé. Så jeg ringa brorsan og hørte med han om vi skulle ta oss ei lita utfart og tenne bål, noe han var helt med på. Jeg plinga på go´venninna også, men hun var på jobb..og fredagsdate-venninna og gubben kunne heller ikke. Jeg var faktisk så steike ivrig at jeg sendte ei melding feil så den havna hos nån som nok ikke ville ha rukket frem til den bålpølsefesten i dag, haha.
Så i halv3-tia troppa jeg opp hos kar´n og plukka han opp, og så tok vi et lite ministopp på butikken så han kunne kjøpe en pakke pølser før vi satte nesa mot Toppsundet.
Været var faktisk kjempeflott. Litt vind til å begynne med men ellers opphold og fint. Og siden jeg bestandig har ved og alt annet jeg trenger i bilen, tok det ikke lange stunda før bålet spraka lystig og kaffen var på kok.
Det er vel få ting i denna verden som slår bålkaffe (om man drikker kaffe, selvfølgelig) og når man i tillegg kan kose seg med svartsvidd pølse (eller anna bålmat), ja da er lykken fullkommen for Yours Truly.
Det er jo et nydelig sted som jeg har vist dere her på bloggen mange, mange ganger. Men siden jeg veit at ingen rekker å lese alt her inne, så legger jeg ved noen bilder i dag også til de av dere som kanskje ikke har vært med meg på tur hit før. Og selvfølgelig til dere som ikke syns det gjør noe å se sånne naturbilder flere ganger.
De to første bildene er med utsikt mot Grytøya, og det siste er med utsikt mot bl.a Aunfjellet mot høyre og Litlehorne ca midt i bildet.
Brorsan som nyter friluftslivet sammen med den masete søstera si.
Og så ble det jo selvfølgelig en liten selfie, hehe.
Det var fantastisk deilig å bare sitte der og nyte livet. Vinden løya etter hvert og det var så mildt og godt at lua kom av. Tida fløy, og plutselig hadde vi vært der i nærmere 2,5 time.. og da fant vi ut at det var på tide å pakke sammen og kurse oss tilbake igjen. På returen dukka det opp en fantastisk regnbue, og jeg måtte selvfølgelig prøve å ta et bilde. Dessverre forsvant mesteparten av regnbuen før jeg kom så langt at jeg fant et sted å stoppe, men syns det var et vakkert skue uansett.
Deretter var det bare å surre seg straka vegen tilbake til Kvæfjord, lempe av brorsan og takke pent for en fantastisk tur, og så komme meg hjem..akkurat i det regnet meldte sin ankomst igjen. Og sånn kan det gå når man tar dagen som den kommer. Masse kos, latter og glede – og fantastiske naturopplevelser.
Ha en riktig flottersfin kveld videre nå da, alle sammen ❤️ Sov godt og drøm vakkert når den tid kommer.
Halloisen igjen, godtfolk. Etter at jeg posta det innlegget HER der jeg ba så pent om tilbakemelding på et lite problem, måtte jeg beint ut på kjøkkenavdelinga å trakte meg ei ny kanne kaffe. Djiiiisezz & bananas så trøtt jeg var i trynet. Jeg prøvde å legge meg i rimelig tid, men ikke snakk om at søvnen ville komme – noe jeg tror kommer av flere grunner. Jeg veit jo av erfaring at jo nærmere vi kommer den tida på året da det er lyst hele døgnet, jo mindre søvn trenger jeg. Og det er jo heilt ok. Men i går gjorde jeg neppe saken bedre med at jeg ikke bare drakk en god del kaffe, men jeg braut jo innpå sikkert en hel ukerasjon med sukker da jeg valgte å dytte innpå det kakestykke jeg skreiv om HER. Kan tenke meg at jeg sovna rundt halv3-ish, og begynte så smått å våken til liv igjen i normal tid til meg å være. Lå og rulla lenge, men etter hvert tok jeg sats og heiv meg ut av senga og inn på kjøkkenet hvor jeg fikk i gang kaffetrakteren før jeg famla meg i halvblinda inn på badet. Vann i trynet hjalp ikke så veldig mye, så da måtte jeg ut og supe luft med kaffekoppen på slep. Kan ikke påstå at det heller hjalp noe særlig, så da var det inn på badet igjen med ny runde ISVANN i fleisen, før jeg kvinna meg opp og fikk starta på dagens mårrabubbel på TikTok. Det hjalp faktisk å ha noen å “prate” med, og ikke minst at jeg underveis fikk klaska på ei ansiktsmaske mens jeg satt der å jårra. Lekker ja?
Så var det på tide å begynne og tenke på bloggen. Det skal faktisk litt konsentrasjon til for å klare å holde tunga i den rette kjeften (eller no sånt) når man skal prøve å formidle ting så folk skjønner hva en meiner. Nå er jo ikke akkurat det et problem her da, så etter å ha klart å holde fokuset såpass at jeg fikk ut det forrige innlegget mitt og fått i meg enda en svær kopp med koffein, begynte endelig tåka i hauet (eller skal æ si den lokale Kvæfjordtåka, haha) å lette litt. Men fyttiskjiten for en start på lørdagen, da.
Og hva nå da? Er litt på etterskudd med rutinene mine, men har i alle fall fått i meg litt frokost. Var jo så skjitheldig at jeg arva bacon hos brorsan i går, så da ble det selvfølgelig brødskive med ost, egg og bacon til helgas første frokost. Yummiii.
Ellers tenker jeg nå at jeg tar dagen som den kommer. Ute er det fremdeles tonnevis med snø, men det er grått, mildt og antydning til regn i lufta så det er håp om at våren endelig har bitt seg fast.
Ha en riktig flottersfin lørdag nå da ❤ Det er stor sjanse for at vi sees seinere.
Heisann og riktig god lørdag alle sammen. Jeg skal ikke legge ut i det vide og brede nå om hvordan natta mi har vært, det kan jeg ta seinere. Nei nå tenker jeg rett og slett å starte dagen med å spørre dere om dere kan være så snill å hjelpe meg med et lite problem her? Rett og slett komme med noen gode forslag.
Saken er at jeg har fått salg på maleriet jeg posta på det innlegget HER i går, og har null peiling på hva jeg bør legge meg på i pris. Jeg har aldri i mitt syndige liv solgt kunst, og derfor er jeg helt blank. Prøvde å google litt på tilsvarene størrelser på nettet, av random folk, men de prisene som dukka opp der fikk jeg reint bakoversveis av. Så kan dere være så snille å komme med forslag om hva dere mener jeg kan ta for det??
Det er 50 cm X 60 cm stort og malt i akrylmaling på ferdig oppspent lerret. Og det er IKKE innrammet. Hva jeg har brukt i materiell ellers er vanskelig å fastslå, men det gikk nå en del maling for å si det sånn, hehe.
Så please-please-PLEASE folkens, gi meg hint om hva dere meiner detta er verdt.
Heisan og god ettermiddag alle sammen. Da har jeg kommet meg hjem igjen etter en lang og trivelig dag med både shopping & venneskravling. Det kan du leser mer om HER om du vil. Jeg avslutta jo forrige innlegg med at jeg var på jakt etter en boks med en bestemt type frossen ferdigmat, og joda, jeg fant til slutt. Etter at jeg hadde fått unna den helgehandelen (snakk om storhandel, hehe) kjørte jeg innom brorsan en liten tur. Han hadde nemlig en svær pakke oppskåret bacon jeg kunne arve, noe jeg ble utrulig glad for. Jeg kjøper aldri det sjøl, og nå har jeg faktisk bacon i fokk & kav fremover. Wohooo!
Og nå er jeg atter en gang godt parkert i sofa..og har faktisk allerede vært det noen timer nå. Sånn i ærlighetas navn begynner jeg å bli litt lei meg sjøl og denna svartens sofaslitinga. En ting er nå at min rygg har definitivt ikke godt av det, men her er det faktisk snakk om sofasliting i ordets rette betydning, for folkens, helt seriøst, i den enden av sofaen hvor jeg bruker å parkere bakenden min er det bokstavelig talt ei grop etter rævva mi. Yepp..og i tillegg er ryggputa også ganske flatklemt og “nedsotten”. Akkurat den kan jeg jo dunke litt på og “puffe opp” litt, men likevel. Okey-okey, det er jo ikke den beste kvaliteten eller dyreste sofaen i verden da, men det er faktisk ikke det som er poenget. Nei poenget er at jeg føler jeg bor i den jævla sofaen til tider, så det er jo ikke å vente at den blir totalt utslitt. Stakkars sofa sier bare jeg. Om jeg har forstått det rett var den nesten ikke brukt når jeg overtok den i oktober i fjor – og nå?? Æ finn ikkje ord!
Men hvordan det nå er eller ikke er så akter jeg visselig ikke å gi meg med nedslitinga i dag. Som Stanley Jacobsen så fint uttrykte det i en sang: “I morgon, i morgon, men ikkje i dag I dag, nei i dag gjer eg ikkje det slag!”
Så det, så..hehe.
Ha en riktig flottersfin kveld videre nå da alle sammen og god natt & sov godt etter hvert. Legger ved et par bilder av noen aldeles nydelig roser jeg så da jeg var ute og surra på butikken sammen med venninna tidligere i dag ❤️
