Etter å ha hatt en ny, fantastisk dag ute i det fri og litt småsurring langs veien for å bruke mest mulig tid, kom jeg meg nå til slutt hjem igjen. Kjente at jeg hadde dessverre fått litt “kjyll” i meg, så det første jeg gjorde var å krype sammen under et pledd i sofa for å få varmen. Etter hvert ble det nesten for varmt, så da måtte jeg på utsida og lufte meg litt..makan..man blir nå aldri fornøyd, hehe.
Men i alle fall, den stunda under pleddet i kombinasjon med trivelig teksting på telefonen og så litt mer frisk luft fikk fart i ho gamla igjen.. så da fant jeg ut her i villa at jeg skulle få brukt opp noen multer jeg hadde stående i kjøleskapet før de ble ødelagt. Kan liksom ikke fryse de på nytt. Så DAAA ble det multekake til ettermiddagskaffen – som nytes ute i sola.
Okey – greit nok, jeg har ikke spist middag enda..men..skitt au og null stress. Kan ta middagen til kvelds jeg.
Her er oppskrifta om dere vil ha. Jeg laga den i ei 20 cm springform fordi jeg halverte den opprinnelige oppskrifta, så vil dere ha ei større kake er det bare å doble i vei. Dessuten er ikke jeg så veldig gira på skikkelig søte bær-kaker, så her kan dere gjerne øke sukkermengden om dere vil.
MULTEKAKE
65 g mykt smør og 65 g sukker røres lyst og luftig.
Ha i 1 lite egg 125 g hvetemel 1 ts bakepulver 1/2 – 1 ss kaldt vann
Kna inn litt mer mel om deigen blir alt for løs. Trykk ca 3/4 av deigen ut i forma så den går litt opp over sidene (jeg smurte forma m/smør og strødde mel først) Ha over multer (eller hva du måtte ønske) til det dekker bunnen. Rull tynne pølser av resten av deigen og ha på toppen..som rutenett eller hva du enn måtte ønske.
Stekes v/175 c i 20-30 minutter eller til den har fått en fin, gylden farge.
Jo altså..når man våkner og er lys våken klokka 4.45 tenker jeg at da har jeg to valg. Enten krampholde meg fast i dyna til kaffetørsten tvinger meg opp, og så jårre like mye mainnskjit som jeg bruker om dagene.. ELLER hyre på meg og ta frokosten ute i det fri. Trenger jeg å si at jeg pakka i sekken, laga meg kjørekaffe og dro ut?
Nå var jeg så sabla sverr at da jeg fauk ut døra litt før klokka 6 klarte jeg jaggu å løpe fra mårrakaffen min. O’ gremmelse!! Jeg kjørte i nærmere 45 minutter før jeg kom dit jeg skulle, så jeg kan jeg love dere at jeg var snar til å få kjelen på kok da jeg kom frem. Ser dere den i kvisthaugen?
Jeg starta med å få meg en god frokost.. knekkebrød og egg som vanlig, men bytta ut kaviaren med avokado m/ sitronpepper.
Deretter var det bare å nyte. Jeg tenker at det er ikke så sabla mye å skrive om egentlig. Det er et nydelig vær her i nord i dag, så jeg storkosa meg i mange, mange timer med å gå litt tur i nærområdet, løse sudoku, spise frokost nummer to og slappe av i hengekøya.
Fantastisk..så av to valg i dag, valgte jeg definitivt det beste.
Nå har jeg forlatt vakkerplassen for denna gangen, men er enda på farta.
Jeg var jo på en nydelig tur i går også..gikk du glipp av det kan du lese om det HER.
Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️ CU L8R
Wohooo for en dag jeg har hatt. ENDELIG kan jeg si at det faktisk er vår i nord, sjøl om vi får litt tinesny nå og da.. og det gjør meg så hoppende glad at jeg spretter både hit og dit… wiiiih!
Etter at jeg hadde sittet og gnukka for meg sjøl og fundert over både det ene og det andre i dag..som du kan lese om i både det innlegget HER og det innlegget HER, fant jeg ut at nå fikk det være nok med fundering – så jeg pakka meg en sekk med vått & tørt, kom meg i turklærne og dura av sted for å finne meg en fin plass å tenne bål og lage meg middag. Det fant jeg også, nemlig nesten innerst i Austerfjorden hvor jeg har vært gudane veit hvor mange ganger. Så med medbrakt ved i godt samarbeid med kvister og greiner plukka rundt om kring i området der, ble det et kjempeflott bål og dermed reine gourmetmåltidet på meg. Stekte fiskekaker og potetmos….og selvfølgelig bålkaffe.
I tillegg hadde jeg med meg et eple som jeg kutta i tykke skiver og strødde medbrakt sukker & kanel på, før jeg pakka det inn i aluminiumsfolie og bakte det på bålet. Perfekt dessert.
Etter at maten var fortært tusla jeg rundt i området og bare kosa meg. Det var så fantastisk deilig temperatur at jeg trengte ikke verken jakke eller lue, og jeg bare nøyt livet i store drag. Ble noen bilder også, til ære for dere.
Etter hvert satte jeg meg bare rolig i stolen jeg hadde med og kosa meg med utsikten og så på at bålet sakte men sikkert brant ut..og jeg trur jammen jeg var der borte i godt og vél 3,5 time før jeg surra meg hjem igjen.
Jeg trenger egentlig bare ETT ord for å oppsummere de timene der, altså..PERFEKT!
Men nå er jeg da hjemme igjen og skal bruke resten av kvelden til å sløve foran tv´n med enten en film eller en serie på enten Netflix eller HBO.
Om du er interessert i å se en video jeg laga der inne til TikTok-følgerne mine, finner du den HER.
Og med det sier jeg takk for i dag ❤ Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen.
God langt på dag folkens. Skal ikke skryte på meg at det er skjedd store endringer siden jeg stakk innom her i mårres..men jeg har i alle fall fått spist frokost i mellomtida. Men ting tar tid meg meg i dag, mye fordi jeg har sittet og grubla på alt mulig rart mellom himmel og jord, ting som jeg ikke var klar over. Som hvor langt det EGENTLIG er mellom USA og Russland. Nå skal jeg ikke ytre et eneste ord om krig og elendighet, for det har jeg IKKE sittet å grubla på. Men avstanden.. For det slo meg plutselig at for faen, jorda er jo rundt (yepp, heilt sant, hehe) Så sjøl om i alle fall jeg har tenkt at de to stormaktene har enorme avstander mellom seg, er jo det absolutt ikke tilfelle. Tvert imot er det jo snakk om en så latterlig kort avstand at jeg fikk faktisk litt hakeslepp her. Russland til venstre om noen lurer.
Bildekreditt: NASA
De to landene er adskilt av Beringstredet som skiller Kapp Dezjnjov i Russland på det asiatiske kontinentet, og Cape Prince of Wales i Alaska på det nordamerikanske kontinentet. Grensa går faktisk midt mellom de to små øyene i bildet, Big Diomede Island (Russland) og Little Diomede Island (Alaska) og avstanden mellom land på de to øyene er ikke mer enn 5 kilometer. FEM kilometer, liksom..for de lokalkjente kan jeg opplyse om at i følge Google er ferjestrekningen mellom Stangnes og Sørollnes på 13,9 km.. WOW si bare æ! Og avstanden mellom Kapp Dezjnjov og Cape Prince of Wales er ikke mer enn 82 kilometer..til sammenligning så er det 758 kilometer mellom Nordkapp og Svalbard.
I dag er jeg altså ekstremt tungrodd med å få ut noe fornuftig her på bloggen, men sånn er det nå bare av og til. Jeg har vært oppe i timevis alt, og har både vært utenfor døra og supa luft OG tatt oppvasken. Dessuten har jeg snakka lenge-lenge med søstersen, og det gjorde godt. Men tilbake til dagens første innlegg. Jeg ble nemlig sittende å tenke på livet og hvor avhengig enkelte ting er av hverandre. At noen ting kan man ikke kjenne og føle på uten også å ha kjent og følt på det motsatte først. For hvordan kan man vite forskjell på lys og mørke om man aldri har opplevd begge deler? De aller fleste har vel hørt om Yin & Yang? I alle fall vil jeg tro at alle en eller annen gang i livet har sett symbolet som representerer de komplementære prinsipper i livet.
Jæklig fine ord, ja? Det betyr bare veldig enkelt forklart at to ting forsterker hverandre og som, når ting er i balanse, rett og slett frem bringer frem det beste i hverandre. (Jada, veldig simpelt forklart) Saken er i alle fall at det ene kan ikke eksistere uten det andre. Bare tenk på eksempler som: Natt og dag Foran og bak Glede og sorg Kald og varm Aktiv og passiv Kjærlighet og hat
Og lista bare fortsetter. Selvfølgelig finnes det “gråsoner” der ting flyter litt mer over i hverandre. Som for oss her nord for polarsirkelen som har både mørketid og midnattsol. Men selv om dagene er mørke på vinteren og nettene er lyse på sommeren, er det likevel et skille på natt og dag. En annen “gråsone” er årstidene. De flyter jo over i hverandre, som i Yin & Yang. Litt sort i det hvite og litt hvitt i det sorte.. Neste setning har jeg henta fra nettet: “For eksempel kan man i filosofien beskrive sommer som full yang, høst som overgang fra yang til yin, vinter som full yin og vår som overgang fra yin til yang.”
Og detta satt jeg da å funderte på her på mårran.. Jupp, jupp..dett var dett for denna gangen.
God ættmikveld boyz´n girlz..i dag har jeg virkelig imponert meg sjøl altså. Ikke det at jeg har gjort så veldig mye fornuftig akkurat..nei tvert imot så fortsatte jeg virkelig i samme, gode surre & jårre mainnskjit stilen som jeg hadde holdt på med frem til jeg la ut det innlegget HER.
Men etter hvert bestemte jeg meg for å gjøre alvor av planen jeg hadde om å finne meg noe som kunne ligne på middag..og oppdaga plutselig at jeg hadde ei heil blodpølse som hadde snika seg vekk nede i kjøleskapet. Etter datoen og bedømme kunne jeg godt ha glemt den av til langt uti mai, men jeg valgt å steike halve den i dag og heiv andre halve i frysa. Hvis man skal tenke næringsopptak, eller rettere sagt opptak av jern er det lureste å drikke appelsinjuice til slik mat. Samme med brødskiver med leverpostei. Men ikke har jeg juice og jeg liker veldig godt melk, så da var jo drikka klar. Og vanligvis spiser jeg blodmat med sukker på, men i dag fant jeg ut at jeg skulle teste ut den gode multesirupen som jeg fikk for ei stund sia, og det var sykt godt. Nammm! (jada Bunny, æ veit..han som satte folk på ideen til å ete detta burde fått juling med elastisk sytråd og en teskje. Æ fliiiiire godt av det der den dag i dag)
Uansett, smak & behag, jeg glefsa innpå de blodpølsebitene og var strålende fornøyd. Men etter hvert ble jeg litt fysen her jeg satt..og veit dere hva? Jeg klarte faktisk å knø bakenden min opp fra sofa og inn på kjøkkenet og heiv ihop noe som faktisk ble en temmelig sunn dessert. Lag-på-lag-dessert med blåbær-Skyr og multer..og bittelitt knust, salt kjeks på toppen.
Så yepp, i dag ble det jaggu både middag og dessert..æ er imponert!
Ha en riktig flottersfin kveld videre nå da ❤ og sov godt når den tid kommer.
Jeg veit at jeg en periode var frempå med brøstkassa først og posta en del innlegg henta fra denne boka her..minneboka mi som jeg laga meg en gang på midten/slutten av 1980-tallet. Og i dag kommer det et nytt minne.
I ærlighetas navn så veit jeg ikke hvorfor jeg leita frem boka denne gangen. Jeg husker at jeg satt og tenkte: “Hmmm…kanskje jeg skal koke meg litt mer kaffe”… og etter det ble det tåkete, haha. Den eine tanken tok den andre, og før jeg egentlig skjønte hva jeg holdt på med, satt jeg på gulvet foran reolen under tv´n og leita igjennom en bunke med rot der. Så plutselig fikk jeg øya på boka som sto i hylla bortenfor…og her sitter jeg da – uten kaffe, så det må jeg få gjort noe med.
Minnet jeg vil dele med dere i dag er fra helt på begynnelsen av 90-tallet da jeg bodde sammen med en fyr borte på øya. Vi hadde en hel haug med dyr, faktisk 7 katter og 2 hunder på det meste.
Her er en liten oversikt over kattene til å begynne med. Jeg husker at en del av de hadde personligheter som virkelig skilte seg ut. Nå har jo alle dyr egne personligheter da, men det er med de som med folk, noen skiller seg mer ut enn andre.
De to røde, Snoopy og Bolle skilte seg egentlig ikke så veldig ut. De var nå liksom bare der..
Natasha var spike, hakke gær´n og ødela glatt ting om hun hadde sjansen, og var temmelig nervøs i tillegg. Jeg husker vi hadde henne med oss når vi flytta fra leiligheta i kjeller´n borte hos mora mi og inn i eget hus. Hun klikka i vinkel stakkars, og vi måtte holde henne inne i flere uker før hun roa seg.
Princess var virkelig en prisesse og visste nøyaktig hva hun skulle ha servert til måltidene. Fisk måtte jeg absolutt ikke by henne, og favoritten utenom boksmat var av alle ting brødskive med leverpostei. I tillegg var hun så “fisefin” at hun nesten måtte bæres over vanndammer, og så totalt hjelpeløs at hun forventa å bli berget hver gang det var noe skummelt som skjedde.
Shira (nei, faktisk IKKE oppkalt etter en figur i Margit Sandemos bok) & Zelda (sistnevnte var selvfølgelig oppkalt etter Nintendospillet) var to “blondine”dumme tøtter som hang sammen i tykt og tyn. Så du den ene, var garantert den andre der også. De kom fra samme kull og var dermed søstre i tillegg. De fant på mye fanteri, men når de ble snakka til, satte de seg pladask ned og titta dumt på deg med uskyldige øyne. (hmm..med nærmare ettertanke ligna de litt på mæ og søstersen, hehe) Personlig syns jeg de var ubeskrivelig vakre, med lang, fluffy pels sopa i bakken når de gikk. Et helvete å stelle, men likevel. De var temmelig like selv om fargene var litt forskjellig fordelt, og det eneste som skilte dem skikkelig fra hverandre var at den ene (husker dessverre ikke hvem) hadde et blått og et gult øye, mens den andre hadde grønne.
Egon var nok den mest selvstendige av de alle sammen. Og mest hardføre. Jeg husker han bokstavelig talt svidde av seg ørene, stakkars. Han brukte nemlig å ligge klistra under en gulvovn i stua, og plutselig en dag kjente jeg ei skikkelig svidd lukt fra der han lå. Jeg dro selvfølgelig kar´n frem, og joda, han hadde svidd ørene sine. Jeg trodde jo det skulle gå bra, men ikke mange dagene etterpå var de blitt så sprøe at de knakk helt nede ved hodet. Han så jo faen mæ ikkje klok ut!! Men han så heldigvis ikke ut til å ha vondt – men gjett om jeg hadde veldig vondt i meg på hans vegne.
Så var det hundene da. Dessverre fant jeg ikke bilder av begge to – hvorfor jeg har klipt ut og limt inn av kun den ene er ikke godt å si. Jeg veit jo at jeg har bilder av den siste, men de er i albumene mine som ligger på øya enda. Den siste het i alle fall Lady og var en blandingshund vi overtok da hun var et par år (meiner jeg det var) Vakker var hun i alle fall, med ei blanding av collie og langhåret shæfer. Viljesterk som fy, og nesten umulig å få til å gå i bånd uten at man hang på slep, men snill og “gosselig” som bare det.
Men derimot fant jeg flere utklipp av gullgutten min, Kane Hilton. Djiiiizess så glad jeg var i den hunden. Fikk han bare noen få måneder gammel hos en venn av familien fordi han kunne ikke ha han selv. Vi fleipa i mange år etter det om at vi hadde en sønn i lag, haha.
I alle fall, Kane var en skikkelig bastard, altså ei god blanding av gudane veit hvor mange raser. Han var snill som dagen var lang og ekstremt enkel å oppdra. Husker et par tilfeller der det selvfølgelig kunne gått galt, men neida..kar´n lystra han. Den ene gangen skulle han være flink og beskytte mor sin hage mot en frekk sau som valsa rundt og tråkka ned de fine blomstene, hvorpå han selvfølgelig la til flekkings etter den mens han gjødde som en gal. Tenk, alt jeg trengte å gjøre var å rope et skarpt “nei” og “på plass”, og der bråsnudde han og kom løpende tilbake så stolt som bare det. Selvfølgelig fikk han en godis da.
Det andre tilfellet var en gang jeg hadde han med meg på en skogstur og det plutselig flaksa opp ei rypa. Instinktet han tydeligvis må ha arva fra en av rasene han var blanda sammen av, gjorde at han byksa fremover og glefsa til. Jeg brølte selvfølgelig “nei”.. og undere over alle undere.. han bråstoppa med rypa i kjeften. Og når jeg da sa “slipp”, ja så gjord han det, og ei temmelig skremt men uskadd rypa slapp å bli middag..i alle fall den dagen.
Yeppz, det var minnet for denna gang. Er jo sabla koselig å plukke frem den boka nå og da, så dere har nok ikke fått det siste minne herifra. Og i mellomtida kan dere jo ta en titt på et minne jeg posta en gang tidligere, fra det herrens år 1992.
Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen. Nå skal jeg begynne å tenke litt på middag..eller var det kaffe? Hmmm..mon tro hvor har jeg rota bort lestene jeg hadde i mårres? Oj..æ trur æ må på do, haha
Ikke noe sjokk det, da.. heller tvert imot. Man forventer virkelig at det skal lave ned – gjerne til langt inni mai. For det er bare sånn der er her i nord, og om noen protesterer høylytt på det – ja da kan de ikke være fullblods nordlænding tenker jeg. I tillegg ligger det jo tonnevis med snø i fjellene, noe som gjør at det kan bli temmelig kaldt her på nattestid, og dermed er det logisk at nedbør blir forvandla til snø. Men kjipt er det, DET er det ingen tvil om. Så nå krysser jeg fingre & tær og håper at det skal komme en periode med kombinasjon av mange varmegrader natt som dag, i tillegg til skikkelig høljeregn og masse vind. DA er det håp for skikkelig vår i nord.
Men den nye uka starta da altså med litt snø, og er derfor en hvit mandag. Man har jo hørt om blåmandag, men det eineste som er blått med denna dagen så langt, er at det var faktisk så kjølig da jeg satt ute med dagens første kaffekopp tidlig i mårres, at jeg måtte finne frem lester å få på beina når jeg kom inn. Blå lester..
Visste dere forresten hva blåmandag egentlig er? I allefall jeg forbinder det jo med “dagen derpå” følelsen man kan ha etter å ha hatt seg ei rølpefylla (penere sagt, vært full) Men det var opprinnelig “en betegnelse på mandagen i fastelavn, fordi denne dagens liturgiske farge i Den katolske kirken var blå. På denne dagen ble altrene i kirkene dekket med et blått klede. For prestene innebar det at fasten begynte, to dager før resten av befolkningen”. (info hentet fra nettet)
Det er selvfølgelig veldig enkelt forklart, så vil dere lese litt mer om temaet kan dere f.eks bruke den linken HER til Wikipedia.
I Danmark brukes visstnok ordet blåmandag om mandagen etter konfirmasjonen, som tradisjonelt har vært fridag.
Juppsiyeppz.. blå eller hvit, mandag er det okke som og jeg kan ikke skryte på meg at jeg har noen spesielle planer for den nye uka sånn på stående fot.
Ha en riktig flottersfin dag da, alle sammen ❤ CU L8R
..yepp, med et “og” i mellom..IKKE stjålet pizza altså, hehe. Jeg gidder egentlig ikke si så veldig mye om dagen min i dag, annet enn at følelsen fra i mårres har fulgt meg i hele dag. Men jeg har heldigvis hatt avbrekk med litt anna å fokuser på enn kvalmende sjølmedlidenhet, og det er jo ikke verst bare det. Jeg melda litt med ei på Snap tidligere i dag som satt å så på en film som jeg syns virka spennende. Nemlig “Stjålet”.
Jeg hadde så vidt lagt merke til at den kom på Netflix for et par dager siden men jeg hadde enda ikke klikka meg inn for å sjekke ut hva den egentlig gikk ut på. Men når hun jeg teksta med sa at hun syns den var bra, klarte jeg bare ikke å dy meg, og leita den frem og sjekka traileren. Joda, den ville jeg se. Men så fant jeg ut at det var faktisk rundt middagstid alt, så da heiv jeg meg rundt og laga meg restepizza servert med iskald melk til som jeg kosa meg med til filmen.
Om du lurer er det en skikkelig god, gammeldags hjemmelaga 80-talls pizzabunn med tacokjøttdeig, løk, kyllingskav og bacon under osten. Jeg SA jo det var restepizza, jo.
Når det kommer til filmen var jeg veldig fornøyd, og jeg satte pris på at de brukte nesten utelukkende samisk tale. Det eneste jeg nå sitter og har i bakhodet er: Hvor lang tid kommer det til å ta før dissa (i mitt hode) halvhysteriske forståsegpåerne kommer til å lage kvalme og hyle opp om dyremishandling & you name it???! Sier ikke noe mer om saken jeg, men anbefaler virkelig å ta en titt på filmen. Legger ved traileren nedenfor.
Og nå veit jeg jaggu ikke hva jeg skal gjøre resten av dagen/kvelden. Litt i tidligste laget å gå å legge seg FØR barne-tv tid, da..eller?
Ha uansett en flottersfin ettermiddag og kveld der du er ❤ Ses etter hvert.
Her på bloggen dukker det titt og ofte opp utfordringer av ymse slag, og i den siste tida har venn og medblogger Utifriluft kjørt helgeutfordringer med forskjellige temaer – og denne helga er temaet “Noe som kryper eller går!”, et tema som jeg personlig fant veldig interessant. Her er man fritt frem til å tolke temaet som man vil, men etter at jeg hadde leita litt i bildearkivet mitt og IKKE klarte å velge ut bare et par bilder, endte jeg opp med disse som viser mange arter som kan både krype & kravle…og gå..
