Halloisen igjen godtfolk, da er jaggu enda ei uka slutt og jeg må bare få sagt at jeg har blanda følelser om akkurat det.. Dagen i dag har nemlig IKKE starta sånn som jeg ønska, for jeg våkna opp med en enormt ekkel, vondt og sår følelse i kroppen. Yepp, den der jævla søndagsfølelsen som jeg har slitt veldig med og prata om tidligere, er tilbake. Jeg har jo virkelig prøvd å gjøre den tidligere forhatte, siste dagen i uka til noe positivt, som å innføre kjoledag og bruke den fisefine koppen min for å få litt mer stil og eleganse i livet mitt siden den typiske bekledninga ellers i uka er enten pysjamas eller turklær. Yepp, det er jo koselig å ha en spesiell dag i uka der jeg prøver å gjøre litt mer stas på meg sjøl og livet, og det har fungert veldig bra de knappe 2 månedene jeg har drevet på med detta prosjektet. Men i dag har jeg slitt tungt fra jeg slo opp gluggene. Jeg hadde absolutt null interesse av å stå opp og ønska så inderlig at søvnen skulle komme tilbake. Men når får man egentlig viljen sin når det kommer til å sove på kommando? Vel noen klarer det, det veit jeg jo..men ikke jeg. Så etter å ha ligget ei halv evighet fant jeg ut at jeg måtte bare komme meg opp, om ikke for min egen del så i alle fall for følgene mine på TikTok. Det høres kanskje veldig rart ut, men i ærlighetas navn så har det faktum at jeg veit at veldig mange av dem sitter der ute og venter på mårrabubbelet mitt hver dag, fått meg både opp av senga og berga mange dager for meg. TT har blitt en life-saver for meg, og det er grunnen for at jeg per i dag ikke har noen planer om å slutte å være aktiv der.
Men nå får det være nok surk og utenomsnakk. Jeg kom meg som sagt endelig på beina og fikk i gang moccamaster´n så jeg kunne få i meg dagens første dose av sårt tiltrengt koffein.
Alle som blogger veit garantert at det er ikke bestandig like lett å finne eller ta ok bilder for å bruke i innleggene, og jeg regner med at det er flere der ute som kjenner seg igjen når jeg sier at det er absolutt ikke enkelt å få til gode selfies når man i utgangspunktet føler seg rævva og ikke har lyst til å gjøre noe som helst. Så det ble ikke mange bildene av dagens fotoshoot akkurat, men et par klarte jeg nå å få til. Som et av dagens kjole – nylig arva fra fredagsdate-venninna.
Og selvfølgelig et av den fisefine koppen i bruk.
Det var dagen så langt. Jeg har som vanlig ingen planer, men akter nå å prøve å holde på den fisefine søndagsstilen og ikke gå i fella med å bytte tilbake til min elskede pysjamas før det er kveld, hehe. Yeppz, er fullt og helt innstilt på å gjøre mitt ytterste for å få denna dagen også til å bli bra – jeg må bare jobbe litt hardere for det enn ellers.
Gikk du glipp av innlegget mitt om den flotte gårdagen jeg hadde, finner du det HER.
Så ha en riktig flottersfin søndag alle sammen der ute CU ❤️ L8R
Da er klokka blitt godt og vel halvgammel og det lakker og lir mot kveld i det Helenske hjem. Ja ikke bare i mitt hjem selvfølgelig, men jeg kjenner at med tanke på både nattas søvnmangel og dagens begivenheter så er det på tide og roe helt ned her nå. Jeg hadde jo bestemt meg for å ta dagen akkurat som den måtte komme, og ikke veit jeg hvor den arbeidslysta kom fra men jeg brukte jaggu både tid og energi på å tørke litt støv og støvsuge heile leiligheta. Deretter malte jeg litt på et nytt maleri, før jeg heiv meg over sudokuen ei stund. Plutselig fikk jeg det for meg at jeg skulle sjekke YR for å se ståa rundt om kring, og oppdaga at det skulle letne litt med regn på det som er favorittplassen min når det kommer til hav og fjæra i alle fall her i distriktet..og da fikk jeg en idé. Så jeg ringa brorsan og hørte med han om vi skulle ta oss ei lita utfart og tenne bål, noe han var helt med på. Jeg plinga på go´venninna også, men hun var på jobb..og fredagsdate-venninna og gubben kunne heller ikke. Jeg var faktisk så steike ivrig at jeg sendte ei melding feil så den havna hos nån som nok ikke ville ha rukket frem til den bålpølsefesten i dag, haha.
Så i halv3-tia troppa jeg opp hos kar´n og plukka han opp, og så tok vi et lite ministopp på butikken så han kunne kjøpe en pakke pølser før vi satte nesa mot Toppsundet.
Været var faktisk kjempeflott. Litt vind til å begynne med men ellers opphold og fint. Og siden jeg bestandig har ved og alt annet jeg trenger i bilen, tok det ikke lange stunda før bålet spraka lystig og kaffen var på kok.
Det er vel få ting i denna verden som slår bålkaffe (om man drikker kaffe, selvfølgelig) og når man i tillegg kan kose seg med svartsvidd pølse (eller anna bålmat), ja da er lykken fullkommen for Yours Truly.
Det er jo et nydelig sted som jeg har vist dere her på bloggen mange, mange ganger. Men siden jeg veit at ingen rekker å lese alt her inne, så legger jeg ved noen bilder i dag også til de av dere som kanskje ikke har vært med meg på tur hit før. Og selvfølgelig til dere som ikke syns det gjør noe å se sånne naturbilder flere ganger.
De to første bildene er med utsikt mot Grytøya, og det siste er med utsikt mot bl.a Aunfjellet mot høyre og Litlehorne ca midt i bildet.
Brorsan som nyter friluftslivet sammen med den masete søstera si.
Og så ble det jo selvfølgelig en liten selfie, hehe.
Det var fantastisk deilig å bare sitte der og nyte livet. Vinden løya etter hvert og det var så mildt og godt at lua kom av. Tida fløy, og plutselig hadde vi vært der i nærmere 2,5 time.. og da fant vi ut at det var på tide å pakke sammen og kurse oss tilbake igjen. På returen dukka det opp en fantastisk regnbue, og jeg måtte selvfølgelig prøve å ta et bilde. Dessverre forsvant mesteparten av regnbuen før jeg kom så langt at jeg fant et sted å stoppe, men syns det var et vakkert skue uansett.
Deretter var det bare å surre seg straka vegen tilbake til Kvæfjord, lempe av brorsan og takke pent for en fantastisk tur, og så komme meg hjem..akkurat i det regnet meldte sin ankomst igjen. Og sånn kan det gå når man tar dagen som den kommer. Masse kos, latter og glede – og fantastiske naturopplevelser.
Ha en riktig flottersfin kveld videre nå da, alle sammen ❤️ Sov godt og drøm vakkert når den tid kommer.
Halloisen igjen, godtfolk. Etter at jeg posta det innlegget HER der jeg ba så pent om tilbakemelding på et lite problem, måtte jeg beint ut på kjøkkenavdelinga å trakte meg ei ny kanne kaffe. Djiiiisezz & bananas så trøtt jeg var i trynet. Jeg prøvde å legge meg i rimelig tid, men ikke snakk om at søvnen ville komme – noe jeg tror kommer av flere grunner. Jeg veit jo av erfaring at jo nærmere vi kommer den tida på året da det er lyst hele døgnet, jo mindre søvn trenger jeg. Og det er jo heilt ok. Men i går gjorde jeg neppe saken bedre med at jeg ikke bare drakk en god del kaffe, men jeg braut jo innpå sikkert en hel ukerasjon med sukker da jeg valgte å dytte innpå det kakestykke jeg skreiv om HER. Kan tenke meg at jeg sovna rundt halv3-ish, og begynte så smått å våken til liv igjen i normal tid til meg å være. Lå og rulla lenge, men etter hvert tok jeg sats og heiv meg ut av senga og inn på kjøkkenet hvor jeg fikk i gang kaffetrakteren før jeg famla meg i halvblinda inn på badet. Vann i trynet hjalp ikke så veldig mye, så da måtte jeg ut og supe luft med kaffekoppen på slep. Kan ikke påstå at det heller hjalp noe særlig, så da var det inn på badet igjen med ny runde ISVANN i fleisen, før jeg kvinna meg opp og fikk starta på dagens mårrabubbel på TikTok. Det hjalp faktisk å ha noen å “prate” med, og ikke minst at jeg underveis fikk klaska på ei ansiktsmaske mens jeg satt der å jårra. Lekker ja?
Så var det på tide å begynne og tenke på bloggen. Det skal faktisk litt konsentrasjon til for å klare å holde tunga i den rette kjeften (eller no sånt) når man skal prøve å formidle ting så folk skjønner hva en meiner. Nå er jo ikke akkurat det et problem her da, så etter å ha klart å holde fokuset såpass at jeg fikk ut det forrige innlegget mitt og fått i meg enda en svær kopp med koffein, begynte endelig tåka i hauet (eller skal æ si den lokale Kvæfjordtåka, haha) å lette litt. Men fyttiskjiten for en start på lørdagen, da.
Og hva nå da? Er litt på etterskudd med rutinene mine, men har i alle fall fått i meg litt frokost. Var jo så skjitheldig at jeg arva bacon hos brorsan i går, så da ble det selvfølgelig brødskive med ost, egg og bacon til helgas første frokost. Yummiii.
Ellers tenker jeg nå at jeg tar dagen som den kommer. Ute er det fremdeles tonnevis med snø, men det er grått, mildt og antydning til regn i lufta så det er håp om at våren endelig har bitt seg fast.
Ha en riktig flottersfin lørdag nå da ❤ Det er stor sjanse for at vi sees seinere.
Heisann og riktig god lørdag alle sammen. Jeg skal ikke legge ut i det vide og brede nå om hvordan natta mi har vært, det kan jeg ta seinere. Nei nå tenker jeg rett og slett å starte dagen med å spørre dere om dere kan være så snill å hjelpe meg med et lite problem her? Rett og slett komme med noen gode forslag.
Saken er at jeg har fått salg på maleriet jeg posta på det innlegget HER i går, og har null peiling på hva jeg bør legge meg på i pris. Jeg har aldri i mitt syndige liv solgt kunst, og derfor er jeg helt blank. Prøvde å google litt på tilsvarene størrelser på nettet, av random folk, men de prisene som dukka opp der fikk jeg reint bakoversveis av. Så kan dere være så snille å komme med forslag om hva dere mener jeg kan ta for det??
Det er 50 cm X 60 cm stort og malt i akrylmaling på ferdig oppspent lerret. Og det er IKKE innrammet. Hva jeg har brukt i materiell ellers er vanskelig å fastslå, men det gikk nå en del maling for å si det sånn, hehe.
Så please-please-PLEASE folkens, gi meg hint om hva dere meiner detta er verdt.
Heisan og god ettermiddag alle sammen. Da har jeg kommet meg hjem igjen etter en lang og trivelig dag med både shopping & venneskravling. Det kan du leser mer om HER om du vil. Jeg avslutta jo forrige innlegg med at jeg var på jakt etter en boks med en bestemt type frossen ferdigmat, og joda, jeg fant til slutt. Etter at jeg hadde fått unna den helgehandelen (snakk om storhandel, hehe) kjørte jeg innom brorsan en liten tur. Han hadde nemlig en svær pakke oppskåret bacon jeg kunne arve, noe jeg ble utrulig glad for. Jeg kjøper aldri det sjøl, og nå har jeg faktisk bacon i fokk & kav fremover. Wohooo!
Og nå er jeg atter en gang godt parkert i sofa..og har faktisk allerede vært det noen timer nå. Sånn i ærlighetas navn begynner jeg å bli litt lei meg sjøl og denna svartens sofaslitinga. En ting er nå at min rygg har definitivt ikke godt av det, men her er det faktisk snakk om sofasliting i ordets rette betydning, for folkens, helt seriøst, i den enden av sofaen hvor jeg bruker å parkere bakenden min er det bokstavelig talt ei grop etter rævva mi. Yepp..og i tillegg er ryggputa også ganske flatklemt og “nedsotten”. Akkurat den kan jeg jo dunke litt på og “puffe opp” litt, men likevel. Okey-okey, det er jo ikke den beste kvaliteten eller dyreste sofaen i verden da, men det er faktisk ikke det som er poenget. Nei poenget er at jeg føler jeg bor i den jævla sofaen til tider, så det er jo ikke å vente at den blir totalt utslitt. Stakkars sofa sier bare jeg. Om jeg har forstått det rett var den nesten ikke brukt når jeg overtok den i oktober i fjor – og nå?? Æ finn ikkje ord!
Men hvordan det nå er eller ikke er så akter jeg visselig ikke å gi meg med nedslitinga i dag. Som Stanley Jacobsen så fint uttrykte det i en sang: “I morgon, i morgon, men ikkje i dag I dag, nei i dag gjer eg ikkje det slag!”
Så det, så..hehe.
Ha en riktig flottersfin kveld videre nå da alle sammen og god natt & sov godt etter hvert. Legger ved et par bilder av noen aldeles nydelig roser jeg så da jeg var ute og surra på butikken sammen med venninna tidligere i dag ❤️
Jada, som jeg nevnte tidligere i dag i innlegget “Min tur å male” så er det da fredag igjen og jeg hadde planer om å ta meg en tur ut på den vanlige fredagsdaten sammen med fredagsdate-venninna mi. Som tenkt så gjort, så jeg hyra på meg noe veldig enkelt – den fiiine Finnskogen – tskjorta mi som jeg kjøpte i fjor når jeg og guttungen var på ferie hos søstersen, og så surra jeg meg avsted når venninna melda at de nærma seg take off.
Vanligvis møtes vi på andre enden av bygget, men i dag skulle hun pante litt flasker først, så da møttes vi ved panteautomatene.
På tur derifra møtte jeg på en gammel kjenning og ble stående å skravle litt. Like koselig som alltid. Deretter ble det litt mer trasking. Vi har nemlig i årenes løp laga oss en tradisjon der vi starter med å gå innom diverse butikker for å titte om det er noe spennende man kunne tenke seg, og i dag var intet unntak. Det vil si det er ikke så mange butikker igjen på detta senteret, men vi var i alle fall innom Europris, og der fant jeg ut at jeg måtte ha litt påfyll av maling.
Deretter ble den da kafebesøk. Da vi var på tur ut fra Europris møtte vi på brorsan, og han tusla seg på kafé sammen med oss. Sååå koselig.
Og selvfølgelig endte jeg opp med noe til kaffen jeg også.
Den sjokoladekaka var kvalmende god. Med trykk på kvalmende. For jeg braut jo innpå heile stykket, og fy fasan og faderullan så kvalm jeg blei, hehe. Og på toppen av det hele fikk jeg meg ei solid sukkerdumping etter at jeg kom meg ut i bilen.. men jeg kan love dere at alle de plagene var jaggu verdt det, for det var SÅ godt å sitte der å kose seg i godt selskap.
Etter ei god stund med trivelig skravvel avslutta vi – tradisjonen tro – med en tur innom matbutikken der gubben hennes også møter opp sånn at de får tatt helgehandel. Og nå sitter jeg parkert utenfor favorittbutikken min, Rema på Kilamyra. Skulle egentlig kjøpe meg en boks med frossen thaimat, sånn der du hiver hele greia i microen noen minutter så er det ferdig. Men de hadde ikke det i dag, så nå trur jeg at jeg surrer meg til en annen butikk og sjekker ut om de har. Men jeg fikk i alle fall fylt opp kaffekoppen min der, så nå har jeg kjørekaffe, wohoo .
Her på bloggen foregår det jo mye rart, og det finnes så utrulig mange kreative sjeler her inne at jeg er mektig imponert. Noe som har vært ganske i vinden i perioder og som mange bloggere driver med, er maling. Akvarell, oljemaling, akrylmaling.. og nå er det min tur til å male.
Det vil si jeg har malt til og fra hele mitt liv, og har tidligere vist noen akvareller. Men her for noen måneder siden fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på akrylmaling igjen. Det er nærmere 6 år siden sist jeg brukte sånn type maling, men da malte jeg bare abstrakte malerier. Hadde liksom ikke trua på at jeg kunne klare å få til så veldig mye mer enn “klatting”. Men jeg har nå jobba jevnt og trutt med et bilde i over en måned. Plagdes og malt over, malt på nytt og malt over igjen.. men nå sier jeg meg rimelig fornøyd ellers risikerer jeg bare at jeg klatter for mye og ødelegger alt. Og her er resultatet. Det øverste bildet var tatt i går kveld med lite belysning og det nederste var tatt nå nettopp med dagslys inn gjennom vinduene.
Er det nå jeg skal si løp og kjøp, haha.
Jeg har allerede gjort meg klar til å starte på et nytt bilde, men lerret er dyrt. Så det jeg gjør – og har gjort med dette bildet jeg er ferdig med her, er å male over de gamle bildene mine. Det vises jo godt på teksturen da, men sånn må det bare være.
I dag er det jaggu fredag og ei ny helg står for døra. Har absolutt null planer annet enn å dra og møte fredagsdate-venninna mi for en kopp kaffe.. og male.
Juppsiyeppz folkens, da er jeg snaaart på tur til sengs igjen. Men tenkte først jeg skulle dele litt kveldsmusikk med dere, et par melodier med Lindsey Stirling.
Trur nå jeg har delt noen av hennes videoer før, men jeg rett og slett digger den dama.
Og med det sier jeg takk og godnatt ❤️ Sov godt & drøm vakkert etter hvert.
En ting er i allefall sikkert (sett fra MITT synspunkt) og det er at blomster er aldri feil. I utgangspunktet ELSKER jeg blomster og en gang for oh så mange år siden hadde jeg faktisk en veldig flott hage med utrolig mange forskjellige blomster og trær. Men det var da og dette er nå.. og nå om dagene blomstrer det jammen her på bloggen. Jeg delte jo ut noen virtuelle blomster til 5 av mine medbloggere i går, i det innlegget HER. Når jeg så leste meg opp på blogg i dag, så jeg at i går kveld hadde jeg sannelig mottatt en blomst fra Fruensvilje, eller Connie som hun heter. Ei flott dame som jeg var så heldig og fikk møte og var på fjelltur sammen med den sommeren jeg bodde i camperen. Hun ga meg ei nydelig fjellrose som du kan se i det innlegget HER. Og i dag fikk jeg jaggu en blomst i retur fra min gamle venn og medblogger Roger, også kjent som Bunny. Dere husker kanskje at det var han som starta denna utfordringa? Hos ham fikk jeg en utrulig nydelig engleorkidé som du kan se i det innlegget HER.
Nå er jo disse blomsterutdelingene som dere kanskje har skjønt forbundet med ei utfordring om nettopp å dele blomster videre til 5 stykker. Og siden jeg hadde litt flere bloggere jeg hadde lyst til å hedre i går, tar jeg imot utfordringa denna gangen også og deler ut til 5 til. Egentlig skulle det jo vært 10 siden jeg fikk to utfordringer, men nei – det blir 5. Og så trur jeg jeg gir meg. Om andre har lyst til å gi meg flere blomster er jo det superkoselig, men jeg kjenner at to runder med utfordringa er nok for meg.
I alle fall, det finnes jo så utrulig mange vakre blomster der ute, og etter å ha vært litt i tenkeboksen fant jeg ut at jeg vil gå for en hageblomst denne gangen. En staude. Nemlig AKELEIE. De finnes jo i mange forskjellige farger, men jeg deler herved ut en blå akeleie som i sin tid kom fra min egen hage.
Leneelisabeth – fordi hun har imponert meg så til de grader. Hun fulgte nemlig drømmen sin, hoppet i det og starta en egen bedrift hvor hun lager kaker på bestilling..og FOR noen kaker. Ingen tvil om at Lene Elisabeth er kommet på rett hylle i livet. Hun er ikke en aktiv blogger per i dag, men legger hun ut et innlegg så må jeg inn og titte. Happy – fordi jeg har utrulig respekt for denne dama. Hun er opprinnelig fra Filipinene men fant kjærligheta her i kalde Norge og har gjort dette landet til sitt eget, med alt det har medført av utfordringer. I tillegg er Ligaya som hun egentlig heter, kristen og blogger mye om troen sin. Og det står det respekt av. Frodith – fordi Frodith er FRODITH liksom. Eller Solfrid da som hun egentlig heter. Jeg veit rett og slett ikke verken hvor jeg skal begynne eller slutte når det kommer til denna energibomba. Joda bevares, visst har hun opp og nedturer akkurat som oss andre, men hun er rett og slett unik når det kommer til å spre glede og spillopper rundt om kring på bloggen. Og så er det hun med sine kjolefredager som har inspirert meg til “fisefin-dame” prosjektet mitt på søndager, hihi. Mettejosteinsdatter – fordi den dama er ei skikkelig tøffa som har nesten like mange diagnoser som jeg har truser, og sliter med mange utfordringer i hverdagen. Men jeg tror ikke Mette veit hva ordene “gi opp” betyr, og selv om noen dager selvfølgelig er verre enn andre, gjyver hun laus på livet hver eneste dag. Og så er hun rå på å bade i havet, uansett vær og vind. Tomsmatprat – fordi jeg er søkke imponert over det arbeidet han har gjort – og gjør for å komme seg opp og frem. Ikke nok med at bloggen er fylt med gode og jordnære oppskrifter som enhver kan lage, men han har jammen både egen nettbutikk og gitt ut egen kokebok. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg leser Toms blogg fast, men er innom der både titt og ofte.
Juppsiyeppz folkens, da var enda ei blomsterutdeling over og jeg anbefaler dere virkelig å sjekke ut disse bloggerne om dere ikke har gjort det alt.
I dag la jeg igjen en kommentar på et innlegg hos medblogger BforB som fortalte litt om hva som foregår i livet hennes akkurat nå. Tanker og ord som fikk meg til å tenke litt.. nemlig om det å IKKE tenke. Selvfølgelig tenker vi jo alle sammen, enten man vil eller ikke. Det er tusenvis – ja faktisk titusenvis av tanker som svirrer forbi i løpet av en dag, men jeg har nettopp forstått den fulle betydningen av at det er jo faktisk vi sjøl som velger hvilke av de tankene vi henger oss på og spinner videre på. I den perioden nå på nyåret der jeg valgte å skippe blogginga skjedde det jo mye rart i livet mitt. Noe har jeg fortalt om her etter at jeg ble aktiv igjen, men noe har jeg bare rett og slett glemt å fortelle. Som at jeg i februar var hos fastlegen min for å få sjekka opp bl.a blodprøver – og i tillegg hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle være ærlig om at jeg sleit og har slitt noe så grønnjævlig mentalt nå i mange år. Depresjon etter depresjon. Den ene har i perioder avløst den andre med kun få dagers mellomrom. Og nå var jeg endelig klar for å lufte det for legen. Nå hadde jeg atter en gang fått ny fastlege, en mann, og jeg var sykt spent på hva denna kar´n hadde å si. Jeg har jo prøvd meg tidligere med å ta opp akkurat disse problemene, men de vanlige reaksjonene har vært enten å stappe meg full av piller eller søke meg inn til psykolog..eller begge deler samtidig. Noe som ikke blir aktuelt, da jeg har vært igjennom flere runder med psykolog, og med en “karriere” som pilleknasker er jeg ikke interessert i å gå den veien. Hva jeg EGENTLIG hadde av forventning da jeg kom til mitt første møte med den nye legen min, veit jeg ikke. Trur egentlig jeg bare var ute etter å lufte hauet til noen. Og gjett om jeg ble overraska!! Denna legen min viste seg å være så unik at jeg fikk rett og slett hakeslepp. Han var totalt imot å kjøre i meg tabletter, noe jeg er så utrulig takknemlig for. Så han starta med å ta seg tid til å finne ut om jeg var en selvmordskandidat – noe som jeg er så langt unna som det mulig å være..tvert imot ser jeg for meg et laaangt liv der jeg fortsetter å “terrorisere” familie og venner, hihi. Deretter fortsatte han ved å spørre meg ut om mine tidligere erfaringer når det kommer til psykiatrien.
Og så – og det er her jeg ble aller mest imponert – spurte han meg om jeg var åpen for å prøve metakognitiv terapi? Eeeeh.. hæ? Det ordet hadde jeg aldri hørt om før. Det er jo tross alt kognitiv terapi man er vokst opp med. Men han forklarte konseptet som veldig, veldig enkelt forklart går ut på å IKKE henge seg opp i og over analysere hendelsene som fører til diverse tanker, og man lærer å vurdere HVORDAN man vil forholde seg til negative tanker og følelser når man sliter med angst og depresjon, og på det viset få hjelp til å redusere overtenking og symptomplager. I den store sammenhengen er metakognitiv terapi en veldig ny metode for behandling av psykiske lidelser, og er basert på teorier utviklet av Adrian Wells og Gerald Matthews i 1994. Altså for “bare” 30 år siden. Men i disse tiårene har det vært gjort både forskning og studier som pr. juni 2023 viste at over 85 prosent av pasienter med generalisert angstlidelse ble friske, eller vesentlig bedre og at effekten etter ni års oppfølging etter behandling er opprettholdt – noe som viser at metoden har god effekt.
Så altså, når han legen hadde forklar meg om metoden spurte han om jeg var interessert i å lese ei bok som kom ut så langt tilbake som i 2019 (meiner jeg det var) Jada, visst var jeg interessert i det. Så med en lapp i hånda for å huske tittelen, dura jeg til nærmeste bokhandel når jeg var ferdig med timen min.
Nå skal det sies i ei bisetning her at de måtte bestille den inn til meg, men når jeg først hadde fått den, fresa jeg gjennom den på et par dager – og livet mitt ble totalt endra der og da. For meg gikk det på at jeg fikk en bekreftelse på at måten jeg i perioder har prøvd å takle min egen psyke på opp gjennom årene har vært rett for meg, og jeg innså at grunnen for at jeg hadde gått og hengt meg opp i alle disse negative minnene var fordi det var jo det man SKULLE gjøre. Nesten alle jeg har møtt på gjennom livet har gjort et stort poeng ut av å fortelle meg at jeg må slutte å gå å “fortrenge” ting, her må det bearbeides og bearbeides og rippes opp i til det kjedsommelige. Når ALLE forteller en at en gjør noe feil, ja da er det veldig enkelt å tro på at de har rett og en sjøl tar feil..så dermed har jeg jo gjort det jeg ble fortalt da, og gått i alle år og tenkt at dersom jeg bare grubler og analyserer den og den situasjonen litt til, ja DA blir det bra. Men nei..jeg har grubla over hendelser og analysert livet mitt opp og ned og i mente – og har gått gjennom den ene depresjonen større enn den andre. De eneste gangene jeg har følt meg bra er når jeg har prøvd å la være å tenke på tinge – men da har jeg som sagt fått høre at det må man IKKE gjøre fordi da får man det aldri ut av systemet. Men veit dere hva? Etter at jeg leste boka for 2 måneder siden har jeg ikke hatt antydning til en eneste depresjon. Mørke tanker? Ja visst faen..men ingen ting som ikke har gått over i løpet av en dag eller to. Og jada og jøss-bevares, visst svirrer det sinnsykt med tanker i hauet nesten hele tiden, men for hver dag som går merker jeg at jeg blir flinkere og flinkere til å bare la de tankene få passere uten å henge meg opp i de, og ikke minst er jeg blitt flinkere til å være selektiv – å selv bestemme hvilke tanker som skal få æren av å vise seg frem.
Så metakognitiv terapi har blitt min redning, og jeg nøler ikke med å anbefale alle å lese den. Hva har du å taper tenker jeg – annet enn et par hundre kroner, selvfølgelig. Nå poengtere han legen min at om jeg følte at dette var noe for meg, men at boka i seg selv ikke var nok kunne han hjelpe meg til å få samtaler med en psykolog som praktiserer denne metoden. Men boka var nok i massevis for meg, og jeg må bare få sagt at det er en fantastisk følelse å være depresjonsfri. Hurra!!
Tilbake til BforB som jeg starta med å omtale øverst her. Hun avslutta innlegget sitt med noen nydelige ord som jeg har lyst til å re-poste, og satser på at det er greit.
“Nå skal jeg kose meg med blomstene og musikken.
Jeg er lett som en fjær og sterk som en løve!
For jeg har en ny start.
Den starten er ærlig og sann, det er det jeg vet.”
