Yeppz…da var dagen her, og min elskede, firHJULede venn Samegutten har vært innom doktormannen, mens ho mor satt på venterommet og beit nagla og bælma kaffe.
Og hva kan jeg si? Det kom jo ikke akkurat som noe sjokk at det skulle bli mangellapp, men altså..hallo? Han steike altså, si bærre æ!
Jeg visste at det mangla ei skiltlys-pære, så jeg susa innom Biltema og kjøpte ei ny..men da jeg bytta den ødelagte, fungerte plutselig ingen. Er mest sannsynlig sikringa, men jeg har null ide om hvor den sitter – det står nemlig ikke spesifisert i oversikten, og jeg hadde rett og slett ikke tid til å finne ut av det..og dermed fikk jeg naturlig nok feil..en ener heldigvis.
Men det andre? Oj!! DET hadde jeg IKKE forventa…
..for YEZZZZZZ!!! Æ har fått kar’n godkjent for 2 nye år 🤩 WOHOO!
Ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen ❤️
God mårra alle sammen..fyttiskjiten, i dag kommer det til å bli en laaang dag. Var nemlig våken 3.15 og ikke f’en at jeg fikk sove igjen. Er tilbake i byen i leiligheta, så om det har noe å si aner jeg ikke.. Men, å være våken så tidlig at man føler man vekker fuglene har sine fordeler – spesielt når husverten er borte. Da kan man nemlig bråke så mye man ønsker, hehe..og etter første kaffekoppen heiv jeg meg rundt og rydda skap, sjaina hus og vaska sengklærne, som nå er nesten helt tørre ute i sola..og klokka er knapt 8..
Har ikke rukket å gjøre så veldig mye annet siden jeg kom hjem i går ettermiddag, men var en liten tur bortom eine venninna mi for å levere tilbake de klærne jeg lånte til den fargeutfordringa jeg var med i tidligere (for de som husker det), og så fikk jeg hilse på eldste niesa mi og gubben hennes som er her nord akkurat nå. Det var utrulig koselig, men tok kun bilde av utsikten vi hadde. Grunnen for at vannmerket mitt står på bildet er fordi det også ble posta på Instagram.
God mårra alle sammen..da var det atter en ny dag som skal fylles med – tja, si det. Det var veldig deilig å komme ut på verandaen i dag, for alt lukta så utrulig friskt. Det rauk nemlig opp til torden her i går kveld, og styrtregn.
Etter å ha hatt et fantastisk varmt vær lenge nå, var det sårt tiltrengt for naturen, og rett og slett forfriskende for Yours Truly å få litt regn. Og ikke minst torden.. jeg ELSKER tordenvær og er like lykkelig hver gang vi opplever det her nord.
Psykisk helse er et utrulig viktig tema, og jeg har spesielt det siste året valgt å være så åpen som overhodet mulig om meg selv og min psykiske helse i håp om at andre kanskje skal se at de ikke er alene.
Jeg har slitt med psyken stort sett hele mitt liv og var vel rundt 20 første gang jeg var hos psykolog. Det har gått veldig opp og ned, og først nå – over 30 år etter den første runden har jeg turt å innrømme overfor folk at jeg har vært hos “hjernekrympere” og at jeg fremdeles sliter.
Dessverre har det vært og er fremdeles enormt mye skam forbundet med psykisk helse, og veldig mange velger å aldri vise noen hva de sliter med. Atter andre prøver å være åpen, men blir ofte møtt med “det er bare å ta seg sammen”. Akkurat de der jævla ordene “det er BARE å..” er sinnsykt giftige. Lurer på om alle de som sier det skjønner hva det kan gjøre med et menneske som allerede sliter med livet. Bare å ta seg sammen? Nei, det er faktisk ikke det. Hadde det vært BARE å ta seg sammen, hadde det jo ikke vært snakk om å slite noe særlig psykisk..noe dessverre tusenvis, ja millioner av mennesker gjør – gammel som ung.
Jeg tenker at alle må få lov til å gjøre ting på sin måte, og det må ta den tida det tar. Noen klarer kanskje det å “ta seg sammen” og leve lykkelig alle sine dager, men veldig mange trenger lang tid..gjerne år fra de begynner å ta tak i og jobbe med ting. Noen klarer dessverre aldri å få reparert det som er blitt ødelagt – som er gått i stykker. Hos noen setter dessverre traumer seg så fast at de aldri klarer å leve et liv uten angst og depresjon. Og veldig mange avslutter dessverre sitt eget liv nettopp fordi de ikke lenger klarer å se løsninger..den mørke tunnelen blir bare rett og slett for lang og trang, og mørket i den absorberer alt lys..alt håp. Tror dere det hjalp mye på selvfølelsen for de menneskene å indirekte få høre at de var udugelige fordi de ikke klarte å ta seg sammen? ..trur ikke det, nei! For er du langt nok nede kan sånne kommentarer – hvor velmenende andre trur de er, være med på å bryte ned noe veldig skjørt som er bygd opp over lang tid..og som det kan være for vondt å prøve å bygge opp på nytt.
Be om profesjonell hjelp sier du? Det er heller ikke BARE å gjøre, nettopp fordi det den dag i dag er skam forbundet med å ha en psykisk lidelse. Ekstremt mange prøver i det lengste å “ta seg sammen” – helt til de møter veggen. Og de som klarer å be om hjelp, gjør det når DE er modne for det. Kanskje ei teit sammenligning, men jeg har røyka i yngre dager og klarte å slutte på dagen. Men det kunne ikke falle meg inn å si til røykere at “det er bare å slutte.” Det er nemlig ikke det. Du må være mentalt klar for å slutte, og etter det er det stor forskjell på hvordan folk takler å gjøre det. Noen gjør som meg og klarer å kutte tvert, andre må ha nedtrapping..mens mange må faktisk ha profesjonell hjelp. Og veldig mange får tilbakefall.. så vi er forskjellige – men det betyr ikke at noen av oss gjør noe galt eller noe feil, ikke sant?
Når det gjelder min psykiske helse føler jeg at jeg er på rett vei FOR MEG! For er det en ting jeg har lært underveis, er det at vi kan være en haug med mennesker som har opplevd akkurat samme type situasjon, men ingen av oss opplever den likt eller takler den på samme måte. En annen ting jeg har lært FOR MEG er at det nytter ikke å stresse. De som kjenner meg godt eller har fulgt meg leeenge veit at for noen år siden var jeg positiviteten selv. Hver dag var det bare positive innspill spesielt på Facebook, og jeg smilte og var blid og oppfordra alle til å leve og nyte livet fullt ut. Jeg fikk til og med spørsmål om det var nødvendig å være så “kvalmende” positiv hele tida, hehe. Men det ga et feil bilde av meg. Jeg stressa nemlig meg sjøl i den forstand at jeg var fullt bestemt på at alt SKULLE være positivt. Om jeg våkna en dag og følte meg tom innvendig eller var lei meg for noe som hadde skjedd, ignorerte jeg det, tok på gliset og posta noe superpositivt på fjæsboka før jeg hyra på meg og gikk på trening..eller.. fjellet.. eller sykla meg en lang tur. Noen dager alt sammen – og så avslutta jeg dagen med enda noe positivt. Alt for å klare å holde fokus unna det vonde. Jeg fortalte aldri noen hvordan jeg EGENTLIG hadde det, for da ville jeg jo bare fremstå som svak og negativ..og det vil vi ikke ha noe av..sant?
Men jeg gikk på en smell, for ting ble ikke bedre av å gå rundt og holde inne de negative følelsene som dukka opp. Hadde jeg turt å si noe om livet mitt i den tida, ville jeg garantert ha vært mye friskere nå. Men jeg turte aldri innrømme at jeg var sliten, lei, trist, skuffa.. jeg turte aldri innrømme at jeg hadde problemer eller trengte hjelp. Jeg turte aldri innrømme at jeg hadde flere følelser enn de positive, og standardsvar var: “Jeg har det helt bra” eller “nei det tenker jeg ikke på, man må jo bare se det positive i det”. Og ved aldri å få satt ord på hvordan jeg hadde det, aldri si høyt de tingene som hadde tatt fra meg trua på meg sjøl og totalt rasert sjøltillien min, gjorde at jeg gradvis forsvant lenger og lenger ned i et mørkt sluk, og mi “sannhet” ble at jeg er så lite verdt at jeg har ikke lov til å klage. Jeg har ikke lov til å gråte. Jeg er i livet og det får holde..
Har dere hørt på faen, da? Selvfølgelig er jeg også verdifull og har rett til å være i livet og ta opp plass – men på dårlige dager har jeg en tendens til å glemme det, og derfor er det blitt nødvendig for meg å “surke” og til tider gjenta meg sjøl for å bli ferdig med det negative en gang for alle. Bare sånn kan JEG fortsette inn i fremtida på den “ekte” positive måten der jeg ikke trenger å føle at jeg er tvunget til å fremstå som om jeg lever et liv på rosenrøde sukkerspinn-skyer. For absolutt ALLE har dårlige dager til tider, og det syns jeg burde være lov å innrømme. Det er bare så synd at det virker som om det er helt ok å slite psykisk, bare man skynder seg å bli frisk så “det er bare å”-folkene slipper å vite at vi eksisterer.. Det er utrulig trist at det skal være sånn, for INGEN har rett til å si at DU bruker for lang tid på deg selv eller healer deg selv på feil måte.
Man har jo vokst opp med uttrykket, og veit at det betyr at nå skal det bli endringer av et eller annet slag..som bl.a brukt av morsan i si tid, da ho hadde sett seg lei på at Yours Truly i barndommen måtte krangle og protesterte på alt og trua med husarrest.. “no høre du etter, eiller så skal det piskandø bli andre bolla her – det kan eg love deg!!”
Men hvor kommer egentlig et så merksnodig uttrykk fra? Her måtte det googles..og fant frem til dette:
“Ifølge boka Bevingede ord (1991) er dette et ordtak som lyder «Nå skal det bli andre boller, sa bakeren, han skeit på brødspaden (el. i trauet)».
Det er slett ikke sikkert at dette er den opprinnelige varianten. Bevingede ord gir ingen flere opplysninger om opprinnelsen. Ordtak stammer gjerne fra folkedypet, det vil si at opphavsmannen eller -kvinnen er ukjent.
Ordtaket viser til et skifte i kosten, men dette er tidlig overført til andre områder. Nesten hva som helst i livet kan betraktes som boller av ymse kvalitet.”
Hmmm…jaja. I dag er det i alle fall andre boller her.. både i form av uttrykket sin betydning, nemlig ei endring – og bokstavelig talt, fordi jeg har (sjokkerte) boller til frokost – og DET er endring det, hihi.
Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ CU L8R
Det er selvfølgelig nytt mårrabubbel ute på TikTok også.. faktisk todelt, og du kommer til del 1 HER og del 2 HER.
En artist jeg hører en del på til tider er færøyske Eivør (Pálsdóttir). Jeg veit jeg har posta en video av henne tidligere som dere kan se HER, og i dag tenkte jeg å dele låten Í Tokuni som betyr noe sånt som “Inn i tåken”
Bildet er lånt fra nettet.
Og med det sier jeg takk for i dag. Sov godt når den tid kommer.
Det er fremdeles sykt godt vær her, og derf fant jeg ut at jeg det var bare å komme seg ned av verandaen og ut i hagen i dag også. Høre på insekter som surrer og snuse inn den fantastiske duften av syrin.
Når jeg kom hit i forrige uke hadde jeg null intensjoner om å løfte så mye som en finger i hagen her. Klarer dere å huske hvor sabla overgrodd det var? Reine jungelen jo.
Sånn så det ut over heile eiendommen.. ikke noe vakkert syn akkurat. Og heller ikke et behagelig sted å skulle sitt ute på. Så derfor ga jeg meg sjøl et solid, mentalt spark i rævva og leita i garasjen for å se hva som fantes av hjelpemidler. Å bruke gressklipper i jungelen innser nok alle er et dødfødt prosjekt. Ingenting er selvfølgelig umulig da, men likevel.. Etter litt romstering endte jeg opp med disse to, og da var det bare å brette opp ermene og gjyve laus på kaoset.
Det er ikke ofte jeg skryter av meg sjøl, men når jeg først bestemmer meg for noe er jeg veldig målrettet – og jeg er ikke redd for å jobbe fysisk og ta i et tak. Så etter et par dager med intenst jobbing og temmelig mye rå muskelkraft fra mårra til ettermiddag, er det villnisset av en hage her borte forvandlet fra dette..
..til dette. Fra kaos til paradis tenker jeg.
Det gjenstår enda mye å gjøre, fra raking til kapping av døde greiner. Men det værste er tatt, så i dag har jeg raka litt og så tatt meg en koselig lunsjpause under syrinen (som er lilla i virkeligheta, ikke rosa)
God mandag alle sammen. Yeppz, nå har vi starta på enda ei ny uka og det føles som om tida raser av sted. Noe jeg er veldig glad for, fordi – og dette trur jeg ikke at jeg har nevnt før – men nå er det bare 2 uker igjen til jeg og guttungen setter oss i bilen og kjører på en mini-ferietur ned til søstersen. Trenger jeg å si noe mer? Så tida skal bare rase videre alt den orker, hehe.
I dag er jeg en smule tungrodd. Våkna 5, men gadd ikke rulle meg ut av sengklærne og starte dagen før godt over 6.30. Og nå har jeg sittet i langt over en time ute på verandaen og kosa meg med mårrakaffen. Hmm.. kanskje på tide å begynne og tenke på frokost? Vel – snart.. Jeg var ute hele dagen i går – eller i alle fall fra ca 10 til ca 16.30, og kjenner at kroppen setter pris på en rolig, sløv mårra. Hva resten av dagen bringer får tida vise..hvis den ikke løper i fra meg da, hihi.
Sett sånn, da har dagen forsvunnet for meg og det er blitt langt utpå ettermiddagen allerede. Jeg prøver så godt jeg kan å ha noe å henge fingrene i her, og har faktisk vært ute i hele dag og jobba meg svett mer enn en gang – så gjett om det er ei som er småsliten og trøtt i trynet nå, hehe.
Akkurat nå er middagen fortært og jeg sitter å sløver med strikkinga og vurderer veldig om jeg skal lage meg litt sein ettermiddagskaffe.
Som jeg nevnte i mårres så føler jeg at jeg må i tenkeboksen igjen. Det vil si jeg må prøve å finne ut av hva jeg skal foreta meg fremover. Jeg har nå bodd ca 2 mnd i leiligheta i byen, men jeg klarer ikke å slå meg til ro. Det er INGEN TING i veien med hverken leiligheta, husverten eller nabolaget… det er meg det er “feil” på. Av en eller annen grunn så blir den sosiale angsten min trigga noe alldeles forferdelig der, og jeg sitter bokstavelig talt med persiennene nede døgnet rundt. Det er absolutt ikke bra..
I tillegg er det en annen ting som stadig trenger seg frem i tankene mine.. nemlig ønsket om å få meg hund igjen. Aller helst vil jeg ha en hund og to katter..men i alle fall ETT levende vesen jeg kan få lov å vise omsorg for og ta vare på, trur jeg vil hjelpe utrulig mye på ensomheta jeg konstant føler på. Og bare så det er sagt, det er ikke lov med dyr der jeg bor nå.
Så altså.. jeg trenger seriøst å finne ut av ting, for drømmen om å få meg et nytt hjem på veien begynner jeg å innse er nettopp bare det – en uoppnåelig drøm..og jeg tenker også at det er definitivt ikke det optimale for meg å fortsette for lenge i den situasjonen jeg er i nå.
Hmmm…Æ må tænk!!!
Ha en riktig flottersfin ettermiddag og kveld videre alle sammen ❤️
Da er jeg allerede godt i gang med en ny dag, og det er vel kanskje god folkeskikk og si GOD SØNDAG alle sammen. Veit ikke med dere, men jeg sov veldig lenge i dag.. altså sov, ikke bare lå lenge og rulla. Våkna ikke før ca 6.30 – og det er ikke vanlig. Men godt var det. Fikk meg i en skikkelig god søndagsmodus.
Akkurat nå sitter jeg og koser meg ute på verandaen og titter utover hagen. Var å fant frem en gammel, koselig pynt i går (med kunstig plante), og det virka straks mye triveligere der ute.
Og siden det er søndag og søndager er blitt rundstykke-dag for Yours Truly, ble det da rundstykker med hhv ferskt rabarbrasyltetøy og nugatti zero til frokost.
Ellers innser jeg at jeg må tilbake i tenkeboksen nå, for å prøve å finne ut hva jeg skal gjøre videre fremover. Da tenker jeg primært bosituasjon, men også for å klare å finne noe som kan gi meg ro i sjela. Men deeeet blir for mye å ta over frokosten, så jeg skal heller lage meg et innlegg om akkurat dette seinere.
Ha en riktig fin søndag alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
