Jeg hadde tatt den fylt med drikke og litt mat med meg ned på bergene for å spise lunsj – og bare helt plutselig fant fibro-fingrene mine ut at den der koppen skulle de jaggu ikke gidde å holde lenger. Og dermed datt den rett ut av hånda mi og trilla så pent nedover bergene, kvitta seg med lokket underveis før den og det ufine sugerøret så elegant tok hvert sitt svalestup ut til sjøs.
På det første bildet hadde jeg prøvd å få tak i koppen med en pinne som lå like ved..men den ble for kort, og koppen bare forsvant vekk fra meg og la seg til rette i tanga. Og da jeg endelig hadde klart å finne en lengre pinne, var det gått så lang tid at den hadde løsrevet seg totalt og var på full fres mot friheta.. Og nei – jeg hoppa ikke til havs for å berge den..aaaalt for kaldt, sjøl om jeg er nordlending, hehe.
Og det ufine sugerøret? Æ håper det drukna!
Er jo ikke mye å gjøre med det da..var tydeligvis ikke meninga at jeg skulle ha den koppen lenger, så (litt småsurkete) tusla jeg meg en runde på bergene og tok et bilde før jeg slukøra tøfla meg opp i hagen og venta på tordenværet – som jeg dessverre ikke hørte så veldig mye av denna gangen. Mest regn og minst lyd.
Men skitt au – nå er alle sure miner som blåst bort, og jeg akter å nyte kvelden til fulle. Serie, sukkerfri brus og kanelsnurrer, tenker jeg.
Ha en riktig flottersfin kveld videre alle sammen ❤️
Heisann alle sammen..detta er faktisk et reklameinnlegg for noe jeg med hånda på hjertet kan gå veldig god for. Jeg kan starte med å si kjapt at jeg ble spurt om å være ambassadør for et selskap som heter GYPSY GUY. De ble grunnlagt i 2018 og har distribusjonssentre i USA og Storbritannia.
Jeg er i utgangspunktet veldig skeptisk når jeg blir kontakta sånn, men da jeg sjekket de opp og så at de selger en god del turting der i tillegg til klær, samt at de jobber miljøbevisst og at 1/4 av inntekten deres går til å plante trær rundt om i verden – vel, da fant jeg ut at jeg skulle prøve.
Jeg bestilte tre ting derifra, og det første som kom frem i postkassen var en utrulig kul SPORK.
De fleste har vel sett en sånn før, tenker jeg. Men det som gjør denne så unik i mine øyne er to ting: Den er av metall så den knekker ikke.. og så kan man åpne brusflasker OG hermetikkbokser med den.
Bildene under er screenshot’a fra en video jeg har lagt ut på Instagram, som viser at jeg faktisk åpner boksen.
Så spork’en fungerer perfekt syns i alle fall jeg. Og så har den hull i seg så man kan feste en karabinkrok i den og henge den på sekken.
Den finnes i flere farger og koster ca 160 kroner. Kanskje litt dyrt, men det kommer IKKE frakt i tillegg. Leveringstid var ca 3 uker.
Har du lyst å kjøpe din egen eller sjekke ut hva annet spennende de har på Gypsy Guy, er det bare å klikke på den linken HER.
Og bruker du kupongkode HELENEHARRYSDAT får du 15% avslag på alle kjøp.
Nå er det sikkert mye rart dere kan se for dere at jeg savner, og joda – jeg har flere ting på “savn-lista” mi jeg. Men det jeg våkna opp til i dag, er savnet etter vagabondlivet og The Vagabond Wagon. Den hjemmesnekra camper’n jeg bodde i i ca 10 måneder.
Som dere kanskje husker så begynte jeg jo å få problemer med hjemmet mitt kort tid etter at jeg flytta ut på veien, og det resulterte i måned etter måned med bekymringer og forsøk etter forsøk på å få hjemmet mitt trygt å bo i. Det er ekstremt sjeldent at jeg angrer på livsvalg jeg tar, men det skal sies at når det kommer til camper’n angrer jeg på at jeg tok den av og demontere den. Jeg angrer på at jeg ikke beit tenna sammen og fortsatte å trygle og be om hjelp til å berge hjemmet mitt. Men jeg var bare rett og slett for sliten mentalt av å hele tida måtte kjempe for å dra i havn spesielt den økonomiske delen – som dere kanskje husker gikk ut på utrulig mye hjelp fra bl.a spleis..kall det gjerne tigging..og det å svelge den stoltheta og ydmyke seg sjøl gang på gang for å overleve ble til slutt for mye. Og som dere ser ville det ha kosta en del penger, tid og arbeid for å få bytta ut alt som var blitt ødelagt. Sånn som dette var det blitt i mye av camper’n.
Men ja, jeg savner vagabondlivet SÅ utrulig mye. Jeg vil så gjerne si at jeg kan gjøre hva som helst for å få meg et nytt hjem på hjul, men sannheta er at det er fint lite jeg kan gjøre. Økonomien er rævva, og sjøl om jeg nå begynner å nærme meg slutten på nedbetalinga av den private gjelda, er det tross alt ikke SÅ mye som blir frigjort at det lar seg gjøre å spare sammen til et nytt hjem med det første. Jeg får støtt og stadig tips om fabrikklagde campere rundt omkring i landet, men samtlige av de som jeg kunne hatt ei mulighet til å skrape sammen nok penger til er enten for store til min bil eller har fukt og råteskader…og da er jeg jo like langt.
Akk ja..
Nå skal jeg ta savnet med meg og gå og lage meg en ny kopp kaffe og tenke litt over hva jeg skal finne på resten av dagen.
Ha en riktig flottersfin mandag alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER
Heisann i kveldinga folkens.. da er årets bursdagsfeiring over, og gjett om jeg har storkosa meg, altså.
Bildet over er screenshot’a fra enTikTok-video jeg posta etter at jeg hadde laga egg- og baconsalaten, og fått på meg bursdags-hyret. For jeg må bare beklage men jeg har ikke tatt noen bilder av feiringa i dag. Jeg har rett og slett bortprioritert det til fordel for sosialt samvær. Jeg var nemlig så svinaktig heldig at ikke nok med at guttungen kom hit fra byen, men kjæresten hans heiv seg også med i siste liten. Gjett om jeg ble superglad, altså.
Det ble mye skravling, spising og kos. Stekte rundstykker (frosne fra butikken) og hadde godt pålegg til, og etterpå ble det kake. Hadde kjøpt ei sånn det Mud Cake, som vi spiste ca halvparten av..og som jeg nå har sittet og stappa innpå store deler av det som var igjen etter at de dro. Gjett om jeg er en smule småkvalm nå, hehe.
Men bursdagen har som sagt vært veldig god den. Ute er det begynt å regne, så nå tenker jeg det blir litt serie som vanlig før jeg kryper under dyna.
TikTok-videoen som jeg screenshot’a det bildet øverst fra kan du se HER om du vil.
God mårra og god søndag alle sammen. Yeppz, i dag har jeg bursdag så da tenker jeg at jeg har lov til å være liiitt (ekstra) sjølopptatt. I følge enkelte er jeg visst ekstremt sjølopptatt 🤔 men det velger jeg å ignorere i dag. Så nå sitter jeg ute på verandaen og har bursdagsmårra med frokost OG pakke. Det ble ikke søndagsrundstykke nå, for det tar jeg når guttungen kommer.
Pakke ja.. Er dere spent på hva som befant seg inni pakken? Bilde kommer straks, men først vil jeg vise dere de to gavene jeg fikk på fredag, fra hhv fredagsdate-venninna og nevøen min (for de som husker det innlegget).
Sååå var det pakketingetangen på bordet da, som er fra brorsan.
Et skitkul zippo-lighter..
..oooog…ny mobilholder til bilen.
DET var gaven sin, det..for den jeg har rauk for snart et år siden, og alle som har tatt en titt inn i det aller helligste i det siste (les: kupeen) veit at de 2-3 siste månedene har jeg måtta brukt ene bamsen min som støttekontakt for å holde telefonen oppe, hehe. (Ja, æ sprang ut og tok bilde til dåkker)
Yeppz, nå er Yours Truly superfornøyd og skal straks tusle seg inn på kjøkkenet og lage egg & baconsalat til guttungen som skal komme bortover i løpet av dagen. Men først litt mer mårrakaffe, og HIPP HURRA FOR MÆ 😁😁
Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER
Heisann i ettermiddagen alle sammen. Akkurat nå stikker jeg bare innom for å fortelle at jeg har hatt en trivelig dag så langt. Koselig, rett og slett. Har nytt den friske landlufta, kosa meg strikkinga ute på verandaen, stulla og stella litt i huset sia guttungen skal komme bortover en tur i mårra, og faktisk hatt besøk. Han som eier eine nabohuset har vært bortom for å jobbe litt med ting, og hadde med seg både kanelsnurrer og bursdagsblomster. Heldige meg.
I tillegg hadde han et par pakker med Fjordland på lur, så da ble det jaggu middag også på Yours Truly.
Og nå sitter jeg her og funderer på hva jeg skal gjøre resten av dagen. Lese? Strikke? Glo på serie? Ete? Drikke meg et glass vin?Eller jatakk, begge…eeh.. alle deler, hehe?
Vi får se. Og om jeg ikke stikker innom her mer i dag, får dere ha en riktig flottersfin dag videre alle sammen.
Heya folkens..og god mårra. I dag starter jeg dagen ute på verandaen på huset etter mora mi. Har nevnt det før, men jeg foretrekker da å holde meg her ei stund, for så lenge det er sommer og lyst ute hele døgnet går det faktisk bedre her enn å sitte rett opp og ned og glo i veggen i leiligheta.
Så til overskrifta. Husker dere at jeg for ei tid tilbake la ut et innlegg om at det skulle bli andre boller nå? Vel.. saken er at jeg har vært i tenkeboksen lenge om hva jeg skal holde fokus på fremover. Jeg merker jo selv at jeg kurser meg mer og mer inn på temaer som handler om psykisk helse og kampen mot kiloene. Jeg var litt lessen en periode fordi jeg følte at enkelte mente det ble for mye surk, og vurderte faktisk å koble meg totalt av sosiale medier. Men når jeg har fått tenkt meg om, innser jeg at det er faktisk utrulig mange som setter pris på at jeg deler mine egne erfaringer og prater høyt om ting som mange sliter med, men som de ikke takler å prate om selv. Så hva gjør ho Helene da? Jo.. jeg trapper OPP i stedet for ned, og har gjort noe jeg har tenkt på veldig, veldig lenge. Jeg har nemlig starta en podcast.
Yeppz..en podcast. Den ligger på Spotify og du bør komme direkte til den ved å trykke på den blå linken her Det mentale sirkuset
Så ja..detta har jeg aldri gjort før – så det får jeg garantert til, hehe.
Jeg håper i alle fall at flest mulig skal finne frem til podcasten og kanskje føle at det hjelper bittelitt å høre at de ikke er alene om å slite med ting.
Setter utrulig stor pris på om flest mulig “sprer ordet”, og gi meg gjerne ei tilbakemelding her om tanker og ideer rundt konseptet. Det som ligger ute nå er en enkel presentasjon, og første skikkelige episode kommer 1.august.
Ha en riktig flottersfin dag alle sammen ❤️ CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
I dag er det jo fredag, og det betyr ofte cafebesøk sammen med fredagsdate-venninna mi.
Vi skulle møtes som vanlig rundt 10.30, og jeg var ute i god tid og satte meg på en benk og bare studerte livet mens jeg venta
Da hun også kom, gjorde vi som alltid og surra litt rundt på et par butikker før vi slo oss ned for å nyte litt vått…og tørt. Jeg har bursdag i helga, nærmere bestemt på søndag, så jeg hadde bestemt meg for at dette skulle bli mi bursdagsfeiring på forhånd. Jeg var så heldig at brorsan og nevøen min også dukka opp, og da ble det ei super feiring på meg.
Fredagsdate-venninna spanderte på meg sånt chia-rundstykke med den nydelige tomatmarmeladen jeg er så glad i..
..og så kjøpte jeg meg et lite kakestykke..for DET må man jo ha når man feirer bursdag.
I tillegg hadde jeg en gratis kaffe – og daaa ble det en latte med Irish cream.
Jeg fikk faktisk et par gaver av hhv venninna og nevøen min som ble kjøpt der og da – ting jeg egentlig hadde tenkt å kjøpe sjøl, men så spanderte de. Pluss at brorsan hadde med en innpakka gave. Den blir ikke åpnet før søndag – og derfor får dere ikke se de andre gavene heller før da. Nå sitter jeg nemlig på øya igjen, fordi jeg takler ikke leiligheta akkurat nå, og tenker at det kan være trivelig å ha noe koselig å se frem til. Det er meininga at guttungen skal ta ferga og komme en tur bortom på selve dagen, og det gleder jeg meg sykt til.
Juppziyeppz, det var kjapt om dagen min så langt. Blir nok bare sløving og serie resten av kvelden tenker jeg.
Mårn der alle sammen. Den første delen av overskrifta kan kanskje være vanskelig å forstå for noen, men fritt oversatt tenker jeg vi sier “du må gjøre ting på min måte – eller så kan du reise til Helvete”.
Bildet er lånt fra nettet
Nå lurer du kanskje på hva som får meg til å komme med ei sånn kraftsalve på mårran, men alt bunner ut i at jeg for et par dager siden leste det innlegget HER hos medblogger Hverdagslykke. Der tar hun nemlig opp temaet å forhåndsdømme andre, noe som fikk meg til å gruble litt ekstra over mitt eget liv i så måte. For jeg må bare stå her med “hua i handa” og innrømme at jeg har dessverre vært blant de som har forhåndsdømt andre mennesker. I perioden veldig ofte.. Og det enda jeg hater å selv ha blitt og fremdeles blir forhåndsdømt.. Så hvorfor? Ja det er jo det store spørsmålet..
Pr i dag forhåndsdømmer jeg ingen.. jeg vil faktisk påstå at det er uhyre sjelden at jeg dømmer noen hverken i for- eller etterkant. Min filosofi er at så lenge ingen gjør meg eller mine noe, får absolutt alle bare være hvem og hva de vil. Selvfølgelig skjer det av og til at jeg kjenner “dømme-dyret” stikke nesa frem når jeg står overfor folk og situasjoner som kolliderer så inn i granskauen med hva jeg står for..men vanligvis klarer jeg å hente meg inn og minne meg sjøl på om at jeg går ikke i deres sko, så jeg har ingen rett til å dømme eller bestemme at andre skal gjøre ting på min måte.
Men tidligere..hva var det som gjorde at jeg til tider falt inn i rekken av de som satte seg på en pidestall med pekefingeren formanende “my way or the highway”? Jeg har virkelig grubla på det etter at jeg leste Hverdagslykke sitt innlegg. Og jeg er kommet frem til at for min del trur jeg det handla om at jeg på veldig mange områder var så uttaførr alt av det som var akseptert i samfunnet, at jeg prøvde å holde fokus unna meg sjøl og alt det som jeg følte var galt med meg. Fra å være utskuddet som ble mobba på skolen fordi jeg var skilsmisse- og barnehjemsunge, via å være den som sto i polkø om mårran før dørene engang var åpna, til å bli den sykelig overvektige personen som “alle” kunne se ikke tok vare på seg sjøl og helsa si.. En del av elendigheta ville jeg absolutt ikke innrømme overfor meg sjøl en gang, og slett ikke overfor andre. Og da var det riktig deilig å få rette en pekefinger mot andre og si “se – de er MYE værre enn meg”.
Huff.. ikke en ting jeg er stolt av akkurat..men i min kamp for å sette fokus på psykisk helse er det blitt ekstremt viktig for meg å være ærlig med meg sjøl og lære meg sjøl å kjenne fullt ut. Og nå har jeg innrømmet for meg sjøl – og alle dere lesere – at jeg har dessverre vært blant de som hadde lett for å forhåndsdømme andre. MEN.. jeg har lært at jeg gjorde det ikke for å være bevisst jævlig med andre, men brukte det som en forsvarsmekanisme fordi jeg ikke hadde det godt i mitt eget liv..og jeg trur at jeg rett og slett ikke forsto hvor mye jeg såra de som ble utsatt for den skarpe tunga mi. Derfor vil jeg nå på tampen av innlegget faktisk be om unnskyldning for oppførselen min. Er det noen av dere lesere som har kjent meg såpass lenge at de føler de har blitt forhåndsdømt av meg, vær så snill og godta ei unnskyldning rett fra hjertet. Det var aldri meningen å såre, jeg prøvde bare å ta vare på meg sjøl.
Ha en nydeligvakker fredag alle sammen ❤️ og riktig god helg. CU L8R
Det siste mårrabubbelet mitt på TikTok finner du HER.
